Treneren forgrep seg på over 20 barn: – Mange gruet seg til å spille kamp

«Stian» skal endelig bli kvitt plagene han sliter med. Han er 12 år gammel og treneren har gitt beskjed om at han kan massere bort problemene.

Stian går inn i mellomstore, klassiske fotballgarderoben. Han husker lukten av sure sokker. Gulvet er fylt av kunstgressknotter som leder vei til badstuen og dusjene innerst i garderoben.

Problemet sitter i lysken. Treneren låser døra og ber Stian om å kle av seg til undertøyet. Stian legger seg ned på en av trebenkene før treneren begynner å massere. I en snau halvtime ligger Stian på benken og ser inn i flisene i veggen.

Flere ganger berører treneren Stians kjønnsorgan. Det virker tilfeldig. Stian tenker at det må være mer pinlig for treneren enn det er for ham selv.

– Men i ettertid skjønner jeg jo at det ikke var noe uhell, sier Stian i dag.

Lite visste han om at snaut 30 andre barn i klubben ble utsatt for overgrep fra sin trofaste trener.

«Stian» er ikke hans ekte navn, men han ønsker å være anonym. Noen av de andre som ble utsatt for overgrep sier til NRK at de ikke orker å snakke om episodene.

Saken skulle etter hvert få konsekvenser for hele norsk idrett.

Varslet ikke om «underlig» oppførsel

Guttene på laget snakket ofte om at «det var noe rart» med treneren. Men de unge guttene visste ikke hva annet de skulle gjøre enn å le av oppførselen.

Etter episoden hvor Stian fikk massasje av treneren, gikk han rett ut og fortalte det til vennene sine.

– Jeg lo litt av det. Og de lo med. Det har jeg skjønt at kanskje var en av grunnene til at han aldri prøvde seg på meg igjen. Fordi jeg snakket om det. Gikk rett ut til vennene mine og plapra om det, forteller Stian.

Flere spillere på laget fikk lignende behandling. Noen av dem hadde knesmerter, men treneren mente problemet satt i lysken, forteller Stian.

– Var de ikke mange som syntes det var litt underlig å massere lysken for et kneproblem?

– Jo, det var mange som syntes det var underlig, og mange som syntes det var ubehagelig og som grua seg til å spille kamp, for da visste de at han kom til å massere de etterpå. Så det ble snakket om blant noen.

Likevel vet han ikke om at noen varslet foreldre eller voksne på det tidspunktet. Selv var han ikke engang inne på tanken om å varsle noen.

– Det var nok en blanding over at jeg var litt ærbødig overfor ham og tenkte at han ... Jeg hadde veldig tillit til ham. Samtidig visste jeg nok ikke helt hva det var, hvor grensen gikk og hva som var rart og hva som ikke var det. Jeg var ganske ung.

NRK har gjentatte ganger forsøkt å komme i kontakt med den aktuelle treneren uten å lykkes. Advokaten hans har ingen kommentar til saken.

Dømt til fengsel

Treneren, som nå er i 40-årene, var en meget respektert mann i sørlandsklubben Våg. Han fulgte med på alt som bevegde seg på banen, og var kjent for å utvikle gode spillere.

Han kunne være på banen i 13–14 timer sammenhengende. Han kjente navnene til de fleste spillerne og ble beskrevet som en dyktig trener. Han hadde suksess, og ble et kjent navn i miljøet.

– Han så meg spille og skrøyt mye av meg til meg, men også til andre. Og jeg fikk høre fra de litt eldre guttene at han hadde pratet om meg til dem, da ble jeg veldig stolt. Så inviterte han meg til å være med på trening med 16-års laget. På det tidspunktet var jeg 12 år, sier Stian.

Ifølge dommen treneren fikk i Agder lagmannsrett i 2010, hadde overgrepene mot skjedd fra sommeren 2007 til starten av 2009. Han ble dømt til fengsel i fire år og tre måneder for seksuelle handlinger mot totalt 27 personer under 16 år.

Klubbleder i Våg på det tidspunktet var Bjørn Ole Frohm. Han husker telefonen han fikk en dag i 2009. En gutt hadde blitt berørt av Våg-treneren. Frohm tok umiddelbart kontakt med politiet. Etter hvert forstod han også omfanget av de seksuelle overgrepene.

– Hva var grunnen til at han kunne holde på med 27 barn uten at det ble oppdaget?

– Det er en vanskelig sak for et barn å fortelle om at man er blitt seksuelt misbrukt, så den ser jeg. Jeg har ikke noen veldig god forklaring på hvorfor ikke det ble gjort noe tidligere, sier Frohm.

Dusjplikt etter trening

I dommen står det beskrevet gjentatte hendelser hvor den overgrepsdømte treneren har berørt kjønnsorganene til barna. Ifølge Stian var det spesielt én type gutter treneren utnyttet.

– Sett i ettertid kunne han ofte gå på spillere som kanskje var redd for å miste plassen sin på laget, spillere som han hadde tatt under sine vinger. Gjerne veldig ambisiøse spillere som var villig til å gjøre alt for å bli best, sier Stian.

Stian ser tilbake på små hendelser som de stusset over, men som, etter det han kjenner til, ikke ble varslet om. Treneren innførte ifølge Stian dusjeplikt for lagene han trente. Han mente det var viktig for garderobekulturen. Han var stort sett til stede i garderoben selv også, forteller Stian.

Flere hendelser skjedde nettopp i garderoben og dusjen.

– Jeg husket godt at han dusjet med oss på turnering og at han kunne bli litt fysisk i dusjen. Han kunne bære folk inn i dusjen og skru på kaldt vann og tulle med oss på den måten. Det syns vi var litt rart, og vi lo av det, sier Stian.

Nye retningslinjer

Etter hvert som saken i Våg vokste seg større, tok klubben kontakt med Norges Idrettsforbund (NIF). Forbundet bidro med mediehåndtering i starten, men etter hvert som saken utviklet seg, ønsket Frohm at NIF måtte endre sine rutiner.

Frohm tok kontakt med idrettsforbundet da dommen mot treneren var klar. Målet var å ekskludere vedkommende fra idrett på livstid. Domsutvalget tok opp saken og utestengte treneren.

Men også sentralt i idrettsforbundet begynte ting å skje.

– Saken i Våg var først og fremst en øyeåpner for Norges Idrettsforbund. Det ble tydelig at det var viktig å innføre en ordning med politiattester. Alvorlighetsgraden i den saken gjorde at vi ble mer bevisst på å rigge oss selv på en bedre måte. Vi hadde igangsatt et arbeid om retningslinjer mot seksuell trakassering og overgrep, men jeg kan godt si at alvorlighetsgraden av Våg-saken førte til at dette arbeidet ble høyere prioritert, sier Per Tøien.

Han er idrettspolitisk rådgiver i NIF. Tøien peker på at noe av det viktigste man gjør for å forhindre at slike ting skjer, er at politiattestordningen må fungere slik det var tenkt at den skulle fungere.

I dag gjør den ikke det, mener idrettsforbundet.

NIF ble også mer bevisste på faresituasjoner. Retningslinjene mot seksuell trakassering og overgrep ble utarbeidet. For eksempel er det nå et råd om at «trenere skal unngå kontakt med utøvere i det private rom uten at det er flere til stede eller at man har avtalt det med foresatte eller idrettsledelsen».

I Våg tar man naturligvis slike utfordringer på aller største alvor.

– Vi jobber med dette på flere felt. Blant annet har vi foreldremøter og trenermøter. Det skal aldri være mindre enn tre voksne rundt hvert lag. Som regel er vi seks eller syv. Det ligger også i klubbhåndboka vår, så vi er forankret på alle felter for å jobbe sterkt mot dette, sier dagens styreleder i Våg, Trond Blattmann.

Skammen rundt det å snakke, er noe Stian har tenkt på i ettertid. Han oppfordrer foreldre til å fortelle barn om grenser og hva barna må fortelle om hjemme.

– Det er jo vanskelig å vite for et barn hva som er greit og hva som ikke er greit. Så kan det være mye skam knyttet til seksualitet når man er så ung. Man har ikke noen erfaringer og vet ikke så mye om det. Og man har i hvert fall ikke lyst til å snakke med foreldrene sine om det. Jeg tenker at det kan være vanskelig for barn å fortelle om sånt, sier Stian.

• Trenger du noen å snakke med? Politiet har en liste over tjenester som kan hjelpe.

Hør Podkast-serien om overgrepene i Engerdal: