Hopp til innhold

Yrja Hammer – listetopp for Samenes Folkeforbund i Østre valgkrets

NRK Sápmi og Ávvir har bedt om at listetoppene i hvert parti, som stiller til sametingsvalget 2017, svarer på noen spørsmål om seg selv. Her er én av kandidatene:

Valgsedler til sametingsvalget i Sverige
Foto: Marie-Louise Niia / Sameradion & SVT Sápmi

Valgkrets/válgabiire: Østre/Nuortaguovlu
Parti/bellodat: Samenes Folkeforbund (SFF)/Sámiid Álbmotlihttu
Navn/namma: Yrja Hammer
Alder/ahki: 46
Sivilstand/siviiladilli: Samboer. Ovttasássi

Interesser

Hvilke hobbyer har du?
Driver smått med duodji, håndarbeid, familie, jakt, fiske og mine malamuter.

Hva er det største du har opplevd i livet?
Å bli mamma til fem fantastiske jenter!

Hva gjør du når du skal koble av?
Drar på sjøen, går i fjære, tenner bål og koser meg med familien.

Jobb og studier

Hva jobber du med i dag og hvilke jobber har du hatt tidligere? Hvilken utdanningsbakgrunn har du?

Jobber i dag som aktivitør for Lebesby kommune. Er vel egentlig en “potet” som gjør det meste. Har jobbet i posten, sykehus, sykehjem, gartner, butikkmedarbeider, sekretær ved helse og omsorg, reindrift og fisker. Av utdannelse har jeg Gartnerskole og Omsorgsfagarbeider uten fagbrev. Rakk aldri ta dem da det kom barn til verden og det var for meg viktigere.

Morsmål/språk

Har norsk som morsmål og snakker dessverre kun norsk.

Politisk bakgrunn

Hvor lenge har du har vært med i politikken? Hvilke partier har du representert. Har du vært sametingsrepresentant?

Medlem og tillitsvalgt i SFF siden 2014

Hjertesaker

Hvilke saker vil du fokusere på?
Fiskeri står mitt hjerte nærmest, men vil selvfølgelig jobbe knallhardt for alle saker som har med Sapmi å gjøre f.eks. språk, kultur, miljø, rovvilt og skole/helse.

Hva mener du er den største utfordringen sametinget må løse i kommende periode?
(Ikke svart)

Forklar hvorfor/hvorfor ikke mineral- og gruvebedrifter skal få lov til å opprette og starte med drift i samiske områder?
Dagens gruvedrift er lite miljøvennlig og ødelegger verdifulle beiteområder for reindriften. Tar stilling til dette fra sak til sak.

Forklar om du syns at dagens reindriftspolitikk fungerer eller ikke. Hva blir den viktigste saken i forhold til reindriftspolitikken i kommende periode?
(Ikke svart)

Jordbruk, hva kan Sametinget bidra med til å sikre at unge kan fortsette med/ etablere seg i næringen?
Tilskudd til oppstart og nyinnkjøp av driftsmidler

Hva er den største utfordringen fiskerinæringen står overfor i Sápmi? Hvordan kan sametinget bidra til at også de mindre utøverne kan livnære seg med fiske?
Sikre at ungdommen kommer til, gi støtte via lån og tilskudd til kjøp av båt og kvote. Det er særdeles viktig at den mindre kystflåten ivaretas! Gruppe 2 må prioriteres.

De samiske språk, hvordan bør sametinget tilrettelegge for at de styrkes i kommende periode?
Samisk språk burde vært obligatorisk i de Samiske forvaltningsområdene. I områdene utenfor, burde Samisk vært på listen over valgfag!

Hvilke nye arbeidsplasser er viktige å satse på i kommende periode?
(Ikke svart)

Hvilken sak har berørt deg mest hittil og hvorfor?
Fiskeri har alltid stått mitt hjerte nært, jeg er samboer med en sjarkfisker og har selv vært mannskap. Jeg ser utfordringene i fiskeriene veldig tydelig. Dagens politikk legger ikke til rette for kystflåten men for storkapitalen.

Sámegillii

Beroštumit

Makkár astoáigedoaimmat leat dus?

Duddjon veaháš, bearáš, bivdu, guolásteapmi ja mu malamute beatnagat.

Mii lea dat stuorámus maid leat vásihan eallimis?

Šaddat eadnin viđá rámálmas niidii!

Maid dagat go áiggut vuoiŋŋastit?

Vuolggán meara nala, váccán fiervvá, dagan dola ja ovttastalan bearrašiin.

Gii lea du stuorámus ovdagovva ja manne?

Evttohas ii leat vástidan gažaldaga.

Bargu ja oahppu

Barggan aktivitevran Davvesiidda gielddas. Lean rievtti mielde juogalágan buđet, gii bargá buot. Lean bargan boasttas, buohcciviesus, buhcciidruovttus, gilvvagárddis, gávpemielbargin, čállin dearvvašvuođasuorggis, boazodoalus ja guolásteaddjin.

Oahppu lea mus gilvvagárddebargiskuvllas ja fuolahusfágabargin, muhto in ollen gárvvistit oahpuid go ožžon mánáid ja dat lei munnje deháleappo.

Giella

Dárogiella, human dađibahábut dušše dárogiela

Politihkalaš duogáš

Miellahttu ja luohttevašolmmoš Sámiid Álbmotlihtus 2014 rájes.

Váibmoáššit

Makkár áššiide áiggut bidjat fokusa?

Guolásteapmi lea mu váimmu lagamusas, muhto áiggun garrasit bargat buot áššiiguin mat gullet Sápmái, nu movt giella, kultuvra, biras, boraspiret, skuvla ja dearvvašvuohta.

Mii lea du mielas eanemus hástaleaddjin maid Sámediggi ferte čoavdit čuovvovaš áigodagas?

Evttohas ii leat vástidan gažaldahkii.

Čilge manne/ manne eai galggašii minerála- ja ruvkefitnodagat oažžut lobi ásahit ja álggahit doaimmaid sámi guovlluin?

Otná ruvkkedoaimmat leat unnán birasseasti ja billistit mávssolaš guohtoneatnamiid boazodoalus. Árvvoštalan áššis áššái.

Čilge doaibmá go dálá boazodoallopolitihkka vai ii. Mii šaddá deháleamos ášši mii guoská boazodollui čuovvovaš áigodagas?

Evttohas ii leat vástidan gažaldahkii.

Eanandoallu, maid sáhttá Sámediggi dahkat sihkkarastin dihte ahte nuorat sáhttet joatkit/ álgit ealáhusain?

Addit doarjaga álggaheapmái ja ođđa investeremiidda.

Mii lea dat stuorámus hástalus guolástanealáhusas Sámis? Maid sáhttá Sámediggi dahkat nu ahte dat unnimus doalut maid sáhttet birgejumi viežžat guolásteamis?

Sihkkarastit ahte nuorat besset álgit, ja addit doarjaga loana ja ruhtadoarjaga bokte oastin dihtii fatnasa ja eari. Lea erenoamáš dehálaš ahte dat unnit riddofatnasat bisuhuvvot. 2 Joavku ferte vuoruhuvvot.

Sámegielat, movt berre Sámediggi láhčit dili nu ahte nannejuvvojit čuovvovaš áigodagas?

Sámegiella livččii galgan leat geatnegáhtton sámi hálddašanguovlluin. Guovlluin olggobealde, livččii sámegiella galgan leat válljenfágan.

Makkár ođđa bargosajiid lea dehálaš vuoruhit čuovvovaš áigodagas?

Evttohas ii leat vástidan gažaldahkii.

Guhte ášši lea čuohcan dutnje eanemusat ja manne?

Guolásteapmi lea álo leamaš mu váimmu lahka, ja lean ovttasássi šárkaguolásteddjiin gos lean leamaš oassin veagas. Oainnán hástalusaid hui čielgasit. Otná politihkka ii láže dili riddofatnasiidda muhto stuorakapitálii.

Korte nyheter

  • Nytt søk etter savnede Stian Hole

    Lørdag formiddag gjenopptok politiet søket etter Stian Hole, som har vært savnet i nesten et år. Morten Hole, Stians bror, uttrykker håp om at familien endelig kan få svar på hva som har skjedd.

    Stian Hole ble sist sett 7. juni i fjor på overvåkningsbilder fra en Joker-butikk på Storjord i Hamarøy. To dager senere ble han meldt savnet av familien. Til tross for omfattende søk med hunder, droner og frivillige fra Røde Kors og Norsk Folkehjelp, er han fortsatt ikke funnet.

    Tre personer er fortsatt siktet for drap eller medvirkning til drap i saken. Politiets innsatsleder, Rolf Kristian Jensen, sier at de nå søker under gode forhold.

    Morten Hole forteller at et funn av broren vil bety mye, slik at familien kan få avsluttet denne vanskelige perioden og begynne sorgprosessen.

  • Stubb bovde Sámedikki mielde stáhtagalledemiide

    Suoma presideanta Alexander Stubb deaivvadii ikte Sámedikki ságádoallin, Pirita Näkkäläjärvi.

    Anáris soai deaivvadeigga ja áigeguovdilis sámeáššit ledje fáddán čoahkkimis.

    – Geahčadeimmet ovddusgovlui ja smiehtaimet ahte mo mii sáhttit nuppe dáfus suodjalit visot dan mii mis lea dáppe davvin, muhto maiddái ovddidit ja vuogáiduvvat boahtteáigái, lohká Näkkäläjärvi Yle Sápmái.

    Stubb maid lea bovden Sámedikki mielde olgoriikii stáhtagalledemiide.

    – Mii gal dajaimet ahte dat livččii hui positiiva vuohki buktit olles máilmmis ovdan sápmelaččaid ja eamiálbmogiid. Sávvamis mii beassat ovdánit dákkár ovttasbargguin, lohká Näkkäläjärvi.

    Stubb står foran en mørk blå gardin, ikledd blå dress og blått slips, han smiler stort. Han har på briller med sort innfatning og er en mann i 40/50-årene.
    Foto: Emmi Korhonen / AP
  • Flere personer bortvist

    I natt ble flere personer bortvist fra bysentrum i Finnmark.

    I Kautokeino ble en mann i 60-årene bortvist på grunn av hans utagerende oppførsel.

    I Alta ble en mann i 30-årene bortvist av samme årsak.