Får ikke felle bjørn som herjer med saueflokken: – Har leita etter kadaver i over to uker

– Det er for jævlig å se at de blir spist opp igjennom fingrene på deg. Det er en situasjon jeg ikke unner noen.

Robert Severin Pedersen driver et gårdsbruk i Lakselv i Porsanger. I fjøset skal i overkant av 300 sauer bo på vinterstid, men hvor mange dyr som kommer seg under tak i år, er svært usikkert.

– Jeg har funnet 14 kadaver, men all erfaring tilsier at man er heldig hvis man finner en fjerdedel av alt som er drept.

For minst en bjørn har herja med saueflokken i flere uker, så den siste tida har han bodd ute på beitet for å finne dem igjen. Jobben i år har blitt ekstra krevende, for enten finner han kadaver, eller så har bjørnen skremt dem utenfor beiteområdet.

– Vi kan regne med et tap på i hvert fall 56 dyr på sommerbeite i år, mest sannsynlig mye mer enn det, forteller Pedersen.

For hver døde sau blir han mer og mer nedslått.

– Man blir både motløs og lei seg. Dette er dyr man har stelt med siden før de ble født, og avla opp. Selv om jeg har mange dyr, så har jeg kjennskap til hvert enkelt dyr og hva man har gjort for den opp igjennom.

Får ikke fellingstillatelse

Beiteområdet til Robert Severin Pedersen er kun 50 minutter unna tettstedet Karasjok, hvor befolkningen opplever stadig mer bjørn nær husbebyggelsen.

– Og når det blir mye bjørn, vil de lete etter steder for det ikke er like stor kamp om maten. For en bjørn er det ikke langt vandre fra Karasjok til Porsanger, sier Pedersen.

Det er observert bjørn i beiteområdet hans, men selv om han ikke har sett den med egne øyne – ser han det på de døde sauene.

– Bjørnen spiser kun brystfettet, hjerte, lunger og juret. I tillegg kan andre dyr spise dem ren på kort tid, eller bjørnen graver dem ned og gjemmer unna kadaver til senere. Da blir kadavrene umulig å finne, sier han.

Han har søkt om å få felle bjørnen, men fikk avslag.

– Jeg får det ikke per i dag, da statsforvalteren mener det ikke er en akutt situasjon, forteller bonden.

For selv om han anslår et tap av rundt 56 dyr, klarer han ikke å dokumentere helt sikkert årsaken.

– Fem er dokumentert helt sikkert, og så har det vært en del kadaver som har vært så oppspist at man ikke klarer å dokumentere, men det er nærliggende å tro at de også er tatt av bjørn, forteller Pedersen som også har funnet bjørnespor rundt flere av kadavrene.

Pedersen har vokst opp på gården, før han overtok på starten av 2000-tallet. Fortvilelsen av at sauene blir tatt av rovdyr som jerv, gaupe, ørn og bjørn, har fulgt han hele livet.

– Vi har opplevd store rovvilttap sporadisk helt siden 2006-2007, men det skjer ingenting. Alle møtene man har med statsforvalter, tidligere fylkesmann og miljødirektoratet – det eneste svaret vi får er at de skal ta det videre.

Ønsker mer skjerpa rovdyrpolitikk

– Vi ønsker en lavere terskel for uttak av rovdyr i beiteprioriterte områder, sier Nils Einar Samuelsen.

For noen uker siden var han, som leder for Rovviltnemnda hos Statsforvalteren i Troms og Finnmark, i møter med Klima- og miljødepartementet. Der etterlyste Samuelsen en rekke tiltak som kan forebygge og dempe konflikten rundt rovdyr.

Et forslag er at bjørnen skal være i såkalte A-områder hvor det ikke beiter dyr, men kommer de inn i B-områdene hvor det går tam sau og rein, må man kunne få fellingstillatelse.

I dag er bidrag fra publikum viktig for å klare å overvåke de store rovdyrene i Norge. I likhet med bonden i Porsanger, ønsker også nemnda en bedre kontroll.

– Det er viktig å ha gode registreringer av rovdyr, som gir tillit i beitenæringa om at det er godt ivaretatt og man har et riktig anslag av antall rovdyr, sier Samuelsen.

Han forstår fortvilelsen både bonden i Porsanger nå står midt oppi, og andre som opplever at beitedyr blir tatt av bjørn, gaupe, jerv og kongeørn.

– Vi skal ha en todelt forvaltning, hvor man skal ta vare på både rovdyrene og beitenæringa. Det vi ser nå er at ofte går den forvaltningen på bekostning av næringa, at det er de som må lide.

– Det skal ikke være sånn at vi skal fôre rovdyr med tamme rein eller sauer.

– Har en god oversikt

Statssekretær Kjersti Bjørnstad (Sp) i Klima- og miljødepartementet opplyser i en e-post til NRK at hun ikke vil uttale seg spesifikt om den konkrete saken, da denne eventuelt kan bli gjenstand for klagebehandling.

Bjørnstad mener at forvaltningen generelt fungerer slik at statsforvalteren følger opp skadesituasjoner og behandler søknader om felling. Det kan gis tillatelse til skadefelling dersom vilkårene for dette er oppfylt.

– Når det gjelder overvåkingen av brunbjørn, mener vi at vi har en god oversikt over antall dyr i Finnmark og landet ellers. Det gjennomføres årlig landsdekkende innsamling av DNA fra bjørn. Alle kan bidra inn i overvåkingen gjennom innsamling av ekskrement.