Hopp til innhold

Vanskelig å etablere privat reindrift

Pilotprosjektet for re-etablering av familiebasert reindrift på Kolahalvøya i Russland vurderes nedlagt. Prosjektet er rett og slett mislykket.

Lovozero

Reindrifta er en viktig næring for den lille samiske bygda Lovozero i Russland.

Foto: Sigfred Giskegjerde

Håvald Hansen

Prosjektleder Håvald Hansen.

Foto: Tom Hardy

Ved Samisk Nærings- og Utredningssenter - Sámi Ealáhus Guovddáš (SEG) mener de at kulturforskjellene ble altfor store.

– Nå vi for eksempel finansierer anlegg og betaler lønn, så har vi også forventninger til resultatene som oppnås. Vi er ikke særlig fornøyde med hverken med rapporteringen eller med måten de har forvaltet prosjektmidlene på, forklarer prosjektleder Håvald Hansen ved SEG.

Samene på Kolahalvøya er i dag i en meget vanskelig kulturell- og sosioøkonomisk situasjon. Under tvangskollektiviseringen på 1930-tallet mistet samene sin eiendom, sine reinflokker og retten til selv å forvalte resursene innenfor sine territorier. I dag er det derfor ingen selvstendig samisk reindrift på Kolahalvøya.

Fra prosjektbeskrivelsen til Obsjina Kildin

Re-etablering av privat reindrift

Prosjektet har gått under navnet "Obsjina Kildin". Målet med prosjektet er re-etablering av familiebasert reindrift, det vil si at det er samene selv som skal eie reinen.

Her er de definerte hovedmålsettingene til Obsjina Kildin:

  • Gjøre familiebasert reindrift økonomisk lønnsom.
  • Bidra til videre utvikling av samisk kultur og samfunn.
  • På sikt redusere forskjellen mellom samiske samfunn i Russland og Skandinavia.

Nå vil vi igjen arbeide med hva våre hjerter lengter etter. Mer spesifikt; vi vil bli travelt opptatt med reindrift, jakt, fiske, urtesanking og brukskunst. Vi vil realisere drømmene og planene innenfor vår obsjina

Den lokale lederen Jelena Jakovleva om Obsjina Kildin
Bjarne Store-Jakobsen.

Bjarne Store Jakobsen, WGIP.

Foto: Dragan Čubrilo / NRK

Eieren av prosjektet er Working Group of Indigenous Peoples in the Barents Euro-Arctic Region (Arbeidsgruppe for urfolk i Barentsregionen). Det er Samisk parlamentarisk råd som velger medlemmer til denne gruppa og leder for gruppa er sametingsrådets politiske rådgiver Bjarne Store-Jakobsen. Det er SEG som står for den praktiske gjennomføringen av prosjektet.

– Et vanskelig prosjekt

Obsjina Kildin består av rundt 30 personer i Lovozero og Revda, og de fleste er fra Jakovlev-slekta. Obsjinaens reindriftsdel består av fem familier. Prosjektet med en ramme på 2,5 millioner kroner ble startet for ett år siden og skulle egentlig gå over tre år, men vurderes lagt ned allerede nå. Hittil er rundt èn million kroner av de bevilgede midlene brukt.

Bak finansieringen er Utenriksdepartementet i Norge, Barentssekretariatet, Nordisk ministerråd og Sametinget i Norge.

– Der vi har hatt problemer er å få prosjektledelsen på russisk side til å fungere, forklarer Hansen.

Christina Henriksen

Urfolksrådgiver Christina Henriksen.

Foto: Privat

Urfolksrådgiver Christina Henriksen ved Barentssekretariatet mener det er beklagelig at Obsjina Kildin-prosjektet stanses.

– Barentssekretariatet har jo gått inn i prosjektet i håp om at dette skulle fremme den samiske kulturen på Kolahalvøya, og for å se om den samiske reindriftsmodellen som brukes i de nordiske landene, kunne brukes i Russland, sier en skuffet Henriksen.

– Uenighet om bruk av midlene

Håvald Hansen opplyser at det har vært uenighet innad i prosjektet, blant annet om hva midlene kan brukes til.

SEG har understreket ovenfor prosjektdeltakerne at det skal leveres kvitteringer for alt som blir kjøpt i Russland. Dette har de da også ført nøye kontroll med. Blant annet reagerer han på at det nå er blitt kjøpt inn en bil, som ikke er blitt registrert på prosjektet, men på en privatperson.

– Når vi har betalt prosjektlønninger til de som jobber for prosjektet, så opplever vi likevel at de ikke har fått utbetalt den lønna de skulle hatt, forklarer Håvald Hansen.

Korte nyheter

  • Stuorradiggi jienastii boanddaid dienasáššis

    – Bohtosa birra sáhtán dadjat ahte dál livčče ášši ovdáneamen buoret guvlui, lohká Norgga boanddaidsearvvi jođiheaddji Bjørn Gimming NRK:ii.

    Stuorradiggi mearridii ahte boanddaid jahkásaš bargodiibmolohku galgá leat 1750 diimmu. Ovdal lei diet lohku 1845. Boanddaid gáibádus lei ahte dien logu galget njeaidit 1700 diibmui.

    Earret eará leat boanddat ákkastallan dan láhkai ahte ii leat rehálaš gáibidit ahte boanddat galget bargat eanet go earát, ovdalgo ožžot seamma bálkká.

    Boanddat ja eanadoalloministtar Geir Pollestad ledje maid dáhtton Stuorradikki eanetlogu sihkkarastit ahte boanddat moatti jagi geažes ožžot buoret bálkká, nu ahte boanddat eai galgga dinet unnit go earát.

    Ráđđehusbellodagat ja opposišuvdnabellodagat Norggas leat moadde beaivvi juo digaštallan boanddaid dietnasa. Seammás leat boanddat miehtá Norgga boahtán Osloi miellačájehemiide.

    Bønder
    Foto: Stine Bækkelien / NRK
  • London-musiedja sáme dájdav oasstá

    Les på norsk.

    Nasjåvnålasj musiedja ådåájggásasj dájddaj Storbritannian, Tate Modern London, la sáme ja inuihtta dájdav oasstegoahtám.

    Dav almot Artnews næhttabielenis.

    Dálla ájggu fåndav ásadit mij niellja jage ájgegávdan galggá nuorttaguovlo dájddaoasstemijt ruhtadit.

    – Veneziabiennalen jage 2022 maŋŋela la berustibme lassánam sáme dájddaj, javllá direkterra Nasjåvnålasj musiedja Oslon Karin Hindbo næhttabælláj.

    Tate Modern almot vuostasj sáme dájdav mav li oasstám, la Outi Pieskia dájdda «Guržot ja guovssat/Spell on You!» (2020). Sån la dán tjadá vuostasj dájddár gæssta musiedja l dájdav oasstám.

    Pieski dálla vuosádallá ietjas dájddagijt Tate St. Ivesan Cornwallan. Pieskia dájdda vuoseduvvá Tate St. Ives musiejan moarmesmáno 6. bæjvváj.

    Outi Pieski dáidagiinnis
    Foto: Anne Olli
  • NRK gáldut: Sivertsen Næss nammaduvvo guolástusministtarin

    NRK dieđuid mielde nammaduvvo jáhkkimis Hámmerfeastta ovddeš sátnejođiheaddji, Marianne Sivertsen Næss, ođđa guolástusministtarin. Dasto lea NRK ožžon dihtosii ahte dálá guolástusministtar, romsalaš Cecilie Myrseth, gis nammaduvvo ealáhusministtarin.

    Moadde beaivvi dassá beakkehii ahte stáhtaministtar Jonas Gahr Støre dáhtošii dálá ealáhusministara, Jan Christian Vestre, ges dearvvašvuođaministtarin.

    Ráđđehusas gártet molsašumit go bargiidbellodaga Ingvild Kjerkol gieskat bákkus fertii geassádit stáhtaráđđin.

    Nu son gárttai go guorahallan lea čájehan ahte su masterčálus Nord universitehtas, sulastahttá menddo olu čállosiid maid earát ovdal leat čállán ja almmuhan.