Hopp til innhold

Vanskelig å etablere privat reindrift

Pilotprosjektet for re-etablering av familiebasert reindrift på Kolahalvøya i Russland vurderes nedlagt. Prosjektet er rett og slett mislykket.

Lovozero

Reindrifta er en viktig næring for den lille samiske bygda Lovozero i Russland.

Foto: Sigfred Giskegjerde

Håvald Hansen

Prosjektleder Håvald Hansen.

Foto: Tom Hardy

Ved Samisk Nærings- og Utredningssenter - Sámi Ealáhus Guovddáš (SEG) mener de at kulturforskjellene ble altfor store.

– Nå vi for eksempel finansierer anlegg og betaler lønn, så har vi også forventninger til resultatene som oppnås. Vi er ikke særlig fornøyde med hverken med rapporteringen eller med måten de har forvaltet prosjektmidlene på, forklarer prosjektleder Håvald Hansen ved SEG.

Samene på Kolahalvøya er i dag i en meget vanskelig kulturell- og sosioøkonomisk situasjon. Under tvangskollektiviseringen på 1930-tallet mistet samene sin eiendom, sine reinflokker og retten til selv å forvalte resursene innenfor sine territorier. I dag er det derfor ingen selvstendig samisk reindrift på Kolahalvøya.

Fra prosjektbeskrivelsen til Obsjina Kildin

Re-etablering av privat reindrift

Prosjektet har gått under navnet "Obsjina Kildin". Målet med prosjektet er re-etablering av familiebasert reindrift, det vil si at det er samene selv som skal eie reinen.

Her er de definerte hovedmålsettingene til Obsjina Kildin:

  • Gjøre familiebasert reindrift økonomisk lønnsom.
  • Bidra til videre utvikling av samisk kultur og samfunn.
  • På sikt redusere forskjellen mellom samiske samfunn i Russland og Skandinavia.

Nå vil vi igjen arbeide med hva våre hjerter lengter etter. Mer spesifikt; vi vil bli travelt opptatt med reindrift, jakt, fiske, urtesanking og brukskunst. Vi vil realisere drømmene og planene innenfor vår obsjina

Den lokale lederen Jelena Jakovleva om Obsjina Kildin
Bjarne Store-Jakobsen.

Bjarne Store Jakobsen, WGIP.

Foto: Dragan Čubrilo / NRK

Eieren av prosjektet er Working Group of Indigenous Peoples in the Barents Euro-Arctic Region (Arbeidsgruppe for urfolk i Barentsregionen). Det er Samisk parlamentarisk råd som velger medlemmer til denne gruppa og leder for gruppa er sametingsrådets politiske rådgiver Bjarne Store-Jakobsen. Det er SEG som står for den praktiske gjennomføringen av prosjektet.

– Et vanskelig prosjekt

Obsjina Kildin består av rundt 30 personer i Lovozero og Revda, og de fleste er fra Jakovlev-slekta. Obsjinaens reindriftsdel består av fem familier. Prosjektet med en ramme på 2,5 millioner kroner ble startet for ett år siden og skulle egentlig gå over tre år, men vurderes lagt ned allerede nå. Hittil er rundt èn million kroner av de bevilgede midlene brukt.

Bak finansieringen er Utenriksdepartementet i Norge, Barentssekretariatet, Nordisk ministerråd og Sametinget i Norge.

– Der vi har hatt problemer er å få prosjektledelsen på russisk side til å fungere, forklarer Hansen.

Christina Henriksen

Urfolksrådgiver Christina Henriksen.

Foto: Privat

Urfolksrådgiver Christina Henriksen ved Barentssekretariatet mener det er beklagelig at Obsjina Kildin-prosjektet stanses.

– Barentssekretariatet har jo gått inn i prosjektet i håp om at dette skulle fremme den samiske kulturen på Kolahalvøya, og for å se om den samiske reindriftsmodellen som brukes i de nordiske landene, kunne brukes i Russland, sier en skuffet Henriksen.

– Uenighet om bruk av midlene

Håvald Hansen opplyser at det har vært uenighet innad i prosjektet, blant annet om hva midlene kan brukes til.

SEG har understreket ovenfor prosjektdeltakerne at det skal leveres kvitteringer for alt som blir kjøpt i Russland. Dette har de da også ført nøye kontroll med. Blant annet reagerer han på at det nå er blitt kjøpt inn en bil, som ikke er blitt registrert på prosjektet, men på en privatperson.

– Når vi har betalt prosjektlønninger til de som jobber for prosjektet, så opplever vi likevel at de ikke har fått utbetalt den lønna de skulle hatt, forklarer Håvald Hansen.

Korte nyheter

  • UiT Alta lanserer nytt E-sport/gaming-rom

    UiT Alta åpner et nytt E-sport/gaming-rom for å kombinere teknologi, læring og samfunnsutvikling i en tverrfaglig arena.

    Prosjektet har fire ambisjoner som spenner fra forsvarssamarbeid og cybersikkerhet til studentmiljø og næringslivskontakt.

    Prosjektet er forankret i strategien «Eallju – Drivkraft i Nord 2030» og involverer både Institutt for informatikk i Tromsø og lokale fagmiljøer.

    Åpningen skjer 27. oktober kl. 14:30 ved den gamle keramikksalen på UiT Alta.

  • Vónbjørt Vang fra Færøyene får Nordisk råds litteraturpris

    Nordisk råds litteraturpris 2025 tildeles diktsamlingen «Svørt Orkidé» av Vónbjørt Vang fra Færøyene.

    Dette er første gang siden 1986 at litteraturprisen går til en forfatter fra Færøyene.

    – Med sine hudløse dikt og et sterkt visuelt uttrykk har Vónbjørt Vang skapt et verk som utvider moderskapets språk og gir sorgens vesen nye dimensjoner, står det i juryens begrunnelse.

    Også Nordisk råds filmpris gikk til en fra Færøyene. Prisen gikk til færøyske filmen «Seinasta paradís á jørð» av regissøren og manusforfatteren Sakaris Stórá.

    Dag Johan Haugerud var Norges kandidat til Nordisk Råds filmpris for 2025. Hadde han vunnet, så ville han vært den første som vant prisen tre ganger.

    Hver pris er på 300 000 danske kroner og deles ut i forbindelse med Nordisk råds sesjon i Stockholm 28. oktober.

    Bilde av en kvinne med grått hår.
    Foto: Ana Holden-Peters / NRK
  • Lea ráhkadan dihtorspealu ubmisámegillii

    Les på norsk.

    Dihtorspeallu ubmisámegillii lea gieskat almmuhuvvon Ruoŧas. Spealu namma lea «Geävrrie».

    Hástalussan sutnje guhte speallá spealu, lea ahte sámi rumbu lea gártan muhtun dávvirvuorkái Frankriikkas.

    Sara Ajnnak ja Anna Nutti Wiandt dat leaba čállán dihtorspealu muitalusa.

    – Dákkár speallu ii gávdnon dalle go ledjen nuorra ja háliidin oahppat sámegiela. Nu ahte dát dál gávdno lea juo stuorra vuoitun mu mielas, dovddaha Sara Ajnnak SVT:ii.

    Ubmisámegiella lea ON giella- ja kulturorganisašuvnna Unesco áitojuvvon gielaid listtus. Sámit sihke Norggas ja Ruoŧas áŋgiruššet garrasit vai giella seillošii.

    Loga maid Markus birra, guhte sávvá ahte su mánná oahpašii ubmisámegiela, vaikko son ieš ii dan beassan oahppat (julevsámegillii.).

    Sara Ajnnak i studio sapmi
    Foto: Tanja Norbye/NRK