Fant «elbil-mineralet» kobolt i Biedjovággi

– I enkelte områder har vi funnet flere tusen gram kobolt per tonn . Det er ikke store mengder, men det er ganske lovende resultat, sier styrenestleder i Arctic Minerals Krister Söderholm til NRK.

Mineralet er én av de tre viktigste metallene som brukes blant annet av bilprodusentene for å lage litiumbatterier. De to andre er litium og nikkel.

Funnet ble oppdaget etter en ny gjennomgang av selskapets tidligere diamantboring resultater fra perioden 2007–2012.

– Vi har gjort syntese av tidligere målinger, borhull og analyser som vi ikke har publisert tidligere, forklarer han.

Det er først nå de oppgir hvor store mengder kobolt de har funnet.

I tillegg til kobolt, fant geologene også halvmetallet tellur. Det blir brukt til blant annet å produsere solcellepaneler.

I den nye gjennomgangen ble funnet av malm oppjustert til 3,3 millioner tonn malm, som i 2012 ble antatt å være 2,3 millioner tonn. Av malmen fant de 1,27 gram gull per tonn og 0,97 prosent kobber.

Bruker dere elbil-mineralet som et påskudd, siden elbiler er mye i medier, men det dere egentlig er ute etter er å grave ut gullet?

– Nei, alltid når du finner en bryteverdig forekomst så er du skyldig i å prøve å ta ut alle metaller som har noen verdi. Vårt mål er å starte en gruvedrift der vi får betalt for kobber, gull, kobolt og tellur, svarer Söderholm.

• Les: Elbilene våre får materialer fra miljøversting
• Les også: Elbussene inntar Norge – ingen vet om kobolten er gravd ut av barneslaver

Gull utgjør i gjennomsnitt 0,004 gram per tonn av jordskorpen, og er altså et veldig sjeldent grunnstoff. Konsentrasjoner på over 1–2 gram per tonn regnes som økonomisk interessante, ifølge SNL.

Kritisk metallmangel

De neste 15 årene kan Europa stå overfor en kritisk metallmangel.

Det fremkommer i en rapport fra det belgiske universitetet KU Leuven, utarbeidet på oppdrag fra Eurometaux, en europeisk bransjeforening for metallprodusenter, skriver elbil24.

Nå står det svenskeide aksjeselskapet Arctic Minerals AB klar til unnsetning. De leter etter mineraler hovedsakelig i nord og sentral Finland, men har også mineralrettigheter i Norge, blant annet i Biedjovággi.

Nå håper Söderholm at også Norge får interesse til å produsere disse metallene.

Finland og Sverige har allerede etablert nye fabrikker som produserer disse metallene, ifølge han.

Generalsekretær i Norsk Bergindustri Anita Helene Hall opplyser at i Norge er det flere batterifabrikker under bygging som etter hvert trenger råmaterialer, men kjenner ikke til at det er noe produksjon i Norge av kobolt metallet.

– Kobolt er biprodukt av kobberproduksjon og vi har noe kobolt, men for øyeblikket ikke noe koboltproduksjon i Norge, så dette er helt sikkert et veldig interessant funn. Kobolt er et kritisk mineral i EU og USA for den sakens skyld og vil alltid være interessant, sier Hall.

• Les: Rekordsalg av elbiler i 2020

Regjeringen har bevilget en halv milliard kroner til det grønne energiskiftet.

– Stein for stein bygger vi energinasjonen Norge, sa olje- og energiminister Terje Aasland i en pressemelding i juni.

Mesteparten av pengene går derimot til forskning og innovasjon og ikke til metallprodusenter.

Dette syns generalsekretæren i Norsk Bergindustri ikke er godt nok.

– Forskning og innovasjon er selvfølgelig veldig viktig, men mineralutvinning er en absolutt forutsetning for å løse klimakrisen, sier Anita Helene Hall.

Søkte etter mineraler som leder strøm

For tre uker siden søkte Arctic Minerals etter mineraler i et mer utvidet område i Biedjovággi, rundt 5 mil nordøst for Kautokeino.

De gjennomførte ikke diamantboring, men geofysiske målinger for å undersøke hvor malmen fortsetter under jordsmonnet.

Et team på to til tre personer gikk ett stykke fra hverandre med kabler og målingsutstyr. De brukte slingram metoden for å undersøke den nordlige delen av Biedjovággi for mineraler.

– Måleutstyr gir utslag dersom det er metaller i berggrunnen som leder strøm, forklarer Söderholm.

Slingram er en elektromagnetisk målemetode med mobil sender og mottaker. Det fysiske grunnlaget er at det induseres strømmer i en leder når det utsettes for et ytre elektromagnetisk felt.

De vil fortsette med målinger også i august.

Må ha støtte i Norge

Krister Söderholm er tydelig på at de ikke kan starte gruvedrift i Biedjovággi uten støtte fra myndighetene og kommunen.

De trenger tommelen opp hos det lokale kommunestyret og samarbeid med en norsk gruveaktør.

– Dersom den norske stat vil ha en gruve for å produsere metaller til elbiler så stiller vi gjerne opp, sier han.

Men de står fortsatt med hendene i lomma etter mye motbør.

Arctic Minerals AB, som formelt het tidligere Arctic Gold AB, forsøkte i 2013 å etablere gruve i Biedjovággi, men prosjektet ble nedstemt av kommunestyrets flertall.

Varaordfører i Kautokeino kommune Isak Ole Hætta har nylig uttalt at det er uaktuelt å gjenåpne gruvedrift i Biedjovággi.

– Vi har sagt klart og tydelig, vi som nå styrer kommunen og sitter i kommunestyret i denne perioden, at det blir overhodet ikke snakk om gruvedrift i Kautokeino, sa varaordfører i vår.

Omstridt nedlagt gruve

Det har derimot vært gull- og kobbergruvedrift i Biedjovággi i to ulike perioder.

Krister Söderholm arbeidet som geolog for Outokumpu gruveselskap som drev gruven i den andre perioden, fra 1985 til 1991.

– Jeg skulle egentlig bare jobbe sommeren i 1985, men det ble en lang sommer da jeg jobbet i fire år, sier han.

Han husker godt at gruvedriften var veldig lønnsomt.

– Vi var den største arbeidsgiveren i Kautokeino og kommunen fikk store skatteinntekter fra oss. Da gruven ble nedlagt så ville både kommunen og reindriftsnæringen at vi skulle fortsette, men det kunne vi ikke gjøre, fordi det var så lite malm igjen, sier han.

Den nedlagte gruven i Biedjovággi ligger i et reinbeiteområde.

Etter tiden har også reindriftsnæringen endret sitt syn på gruvedrift, og i dag er flertallet i næringen imot slike prosjekter.

• Les: Nytt gullfunn skaper fortvilelse: – Vi kan ikke leve side om side med gruvedrift

Söderholm mener derimot at de kan «sameksistere». Tidligere har han gjort avtaler med reindriftsnæringene både i Sverige og Finland.

– Vi er klar til å stoppe transport, sprengninger og sånt når reinsdyr kommer og skal beite eller migrerer gjennom gruveområdet. Om våren under kalvingen så må man stanse all virksomhet som utgjør risiko for reinsdyrene, sier han.

Samarbeidet med reindriften fungerte veldig fint på 80-tallet. Ikke bare kunne Outokumpu ansette folk fra reindriftsnæringen, men de vedlikeholdt veien, forteller Söderholm.

Håper på bedre gruvetider

Norsk Bergindustri mener gruveindustrien får for lite støtte, men ser lyst på fremtiden.

– Vi føler at det er for dårlig støtte og det er mange faktorer som dette dreier seg om. Det dreier seg selvfølgelig om en ren økonomisk støtte med statlig risikoavlastning for å utløse disse prosjektene, men det handler også at vi i dag har veldig mange lange tidsløp, og det er en høy politisk risiko. Det er stadig omkamper og ganske usikre utfall i en god del av de større prosjektene, sier generalsekretæren Anita Helene Hall.

På den andre siden er en ny mineralstrategi under arbeid og revisjon av mineralloven som gir håp.

– Vi har store forventninger at disse skal håndtere noe av disse problemstillingene og gi økt verdiskapning og vekst i bergindustrien, sier Hall.