Hopp til innhold

Jonas (23) og Elias (24) har kjempet for havneplass i fem år

Nå har fiskerne fått nok.

Jonas og Elias Olafsen ombord på sjarken deres Elvine i "Ett år i Lofoten"

UNGE FISKERE: De to unge brødrene har allerede lang erfaring som fiskere. De hadde tidlig store ambisjoner, og startet fiskeribedrift da begge var rundet 18 år.

Foto: nrk

Gulldala julevsábmáj.

Jonas og Elias Olafsen ombord på sjarken deres Elvine i "Ett år i Lofoten"
I første episode av «Ett år i Lofoten» på NRK1 møter vi fiskerbrødrene Jonas og Elias Olafsen på skreifiske.
Vi får et innblikk i hverdagen ombord på sjarken deres «Elvine».
Det oser fiskeglede av de humørfylte guttene, som allerede har lang erfaring som fiskere.
Jonas Olafsen
Yngstebroren Jonas (23) dro på havet for første gang da han var 15 år.
Han tok fagbrev i fiskerifaget på egen båt.
Fisker Elias Olafsen (25) om bord på sjarken sin.
Eldstebroren Elias (24) har vært på havet fra han var 18 år.
Elvine - sjarken til Jonas og Elias Olafsen
Aller helst skulle brødrene ha etablert hjemhavn for sjarken hjemme på Drag i Tysfjorden.
I fem år har de strevd for å få til dette i hjemkommunen.

– Det tyngste er å være hjemmefra, sa en tydelig familiekjær Jonas på TV fra Lofoten. Da var han 20 år.

Fiskerbrødrene Jonas og Elias Olafsen på vinterens vakreste eventyr - skreifisket.

Fiskerbrødrene Jonas og Elias Olafsen på vinterens vakreste eventyr – skreifisket.

Fem års nytteløst arbeid

Tallet på unge fiskere i Norge har steget årlig de siste fem årene.

Jonas og Elias Olafsen kjøpte sjarken "Elvine" i 2017, og startet opp som fiskere.

Under etableringen fikk de støtte av det som da var hjemkommunen; Tysfjord, for tilrettelegging av kaiplass hjemme på Drag.

Kommunen avtalte så med brødrene Olafsen om å bruke deres bedrift i søknaden om tilskudd for å bedre havneforholdene. Kommunen skulle nemlig ordne bedre og større kai tilrettelagt for fiskere.

– Det endte med at den ble så stor og flott at vi ikke fikk ligge der lenger, sier Elias.

Litt over et halvt år etter fikk de imidlertid beskjed om at sjarken ikke fikk ligge ved kaien lenger. Kaien var nemlig nå klassifisert som en ISPS-kai. Av denne grunnen hadde de verken lov å ligge der med båten, eller gå inn på kaiområdet.

Har gitt opp

Brødrene har fisket både i Steigen, Bodø, Lofoten og i Finnmark. Der har de vært tatt i mot med åpne armer, og fått alt de har behov for – kaiplass, landstrøm og leveringssted.

Det er bare hjemme i egen kommune de har hatt utfordringer med å etablere seg.

For to år siden ble hjemstedet Drag en del av nye Hamarøy kommune.

Kontakten med Hamarøy kommune har heller ikke ført til en holdbar løsning for brødrene.

– Til slutt ble vi så leie og motløse, og så at vi kom oss egentlig ingen vei. I Hamarøy kommune så vi at det kanskje var håp om å få hjelp til å etablere oss. Nå er det gått to år, og vi er ikke kommet noen vei med det, sier Elias ettertenksomt.

Det endte med at brødrene pakket alt av bruk og utstyr, og flyttet bedriften til Myre i Vesterålen i august i fjor.

I Myre fikk de full tilrettelegging fra første dag. For dem er det lettest å være stasjonert der, til tross for at det er mange timer å pendle hjem.

Elvine - sjarken til Jonas og Elias Olafsen

LIGGEKAI: Høsten 2021 flyttet de bedriften til Vesterålen der de fikk liggeplass for sjarken. Bildet av båten "Elvine" er fra NRK1-serien "Ett år i Lofoten".

Foto: nrk

Skape flere arbeidsplasser

Ordfører i Hamarøy Britt Kristoffersen skrev en gledelig status på Facebook da brødrene fra Hamarøy skulle på TV.

Der nevner ordføreren at kommunen i 2020 vedtok at fiskeri er en viktig næring i Hamarøy. Fiskeri må få økt oppmerksomhet i kommunens næringsarbeid for å bevare og skape nye arbeidsplasser.

– Dette er et fortrinn som gjør at vi har et potensiale til å være en foretrukket kommune å etablere seg i som fisker, skriver hun i Facebook-innlegget om vedtaket.

Britt Kristoffersens Facebookstatus

FACEBOOK-STATUS: Ordfører Britt Kristoffersen gleder seg over de to unge fiskerne fra Hamarøy som kom på TV. Hun ga uttrykk for sine meninger om kommunens vedtak om fiskerinæringen i kommunen.

Foto: skjermdump fra facebook 06.01.22

Trasig at de har flyttet

Ordføreren bekrefter overfor NRK at det ikke har vært tilrettelegging for fiskeri i tidligere Tysfjord og Hamarøy på flere tiår.

– Det er kjempetrasig å høre at de har flyttet båten i høst, og har gitt opp, sier hun.

Ordfører Britt Kristoffersen i Hábmera suohkan/Hamarøy kommune

ØNSKER DIALOG: Ordfører Britt Kristoffersen kan ikke trylle frem en quick-fix over natten for brødrene, men ønsker dialog.

Foto: Elena Junie Paulsen / NRK

Ordføreren bekrefter at hun har hatt kontakt med fiskeribedriften tidligere, og beklager at de ikke fikk avholdt det møtet som hun lovte.

Men hun er er imidlertid åpen for dialog videre, selv om hun ikke kan love noen rask løsning.

– Hvis kommunen ikke har konkrete kaiforhold eller ting å tilby, så kunne vi jobbet i lag for å finne alternative løsninger.

Usikker om en fremtid hjemme

Etter fem år ser det ut til at fiskerbrødrene har gitt opp drømmen om å etablere seg på hjemstedet.

De stiller de seg usikker til om de kunne tenke seg å flytte hjem med sjarken igjen hvis de får liggehavn.

– For å være helt ærlig så er det ingenting som kan få oss til å komme hjem igjen akkurat nå. Det har vært så mye problemer at det ikke er fristende, og vi føler vi ikke har noe å komme hjem til, sier Elias.

Elias er ikke i tvil om at bedriften deres kunne ha beriket kommunen.

– Hadde vi hatt mulighet til å ha kommunen på lag, så hadde vi for eksempel hatt muligheter for hjelp til finansiering til båt og kvote, som igjen gjør at vi kunne ha skapt flere arbeidsplasser og lærlingeplasser, avslutter Elias Olafsen.

Hør saken her:

Se hele episoden «Ett år i Lofoten»:

Skreifisket er vinterens vakreste eventyr. Når våren kommer, slippes Lofotens sauer og lam ut på beite.

Skreifisket er vinterens vakreste eventyr.

Korte nyheter

  • Dutket kvenaid ja norggasuopmelaččaid

    Les på norsk.

    UiT dutkit dutkagohtet nuorra kvenaid ja norggasuopmelaččaid dearvvašvuođa. Dutkit leat čoaggigoahtán dieđuid ođđa dutkanprošektii.

    Dan muitala prošeavtta dutki ja poastadoavttir, Soile Hämäläinen.

    Prošeavtta ulbmilin lea ásahit bijuid mat loktejit skuvlla- ja dearvvašvuođabargiid máhttu, nu ahte buorebut sáhttet vuostáiváldet nuorra kvenaid ja norggasápmelaččaid.

  • Kristin (25) kaller seg for «oppdrettssame»

    I sju år har Kristin Tvare stått i Sametingets valgmanntall. Som gjest i podkasten «Gozuid alde» forteller hun åpent at hun er litt usikker på om kan stå der.

    Da hun skrev seg inn som 18-åring krysset hun av «ja» på disse to kriteriene;

    1. Jeg føler meg som same
    2. Jeg har forelder som står/har stått i valgmanntallet

    Kristin gikk i samisk barnehage og var elev ved sameskolen i Tana, og der var hun en naturlig del av det samiske samfunnet. Alle vennene hennes snakket samisk, men hjemme snakket familien norsk.

    Hennes foreldre flyttet sørfra til Tana kommune da Kristin var liten, og selv har hun gransket i slekta si etter samiske aner. De har hun hittil ikke funnet.

    – Jeg lurer på om min nå avdøde far fant noe som jeg ikke har funnet, siden han kunne melde seg inn i samisk valgmanntall, sier Kristin.

    Hun er veldig klar på at hun ikke har løyet da hun meldte seg inn i valgmanntallet. Hun har svart ærlig, sier hun selv. Den samiske identiteten er sterk i henne.

    Kristin liker ikke at media skriver «samene mener at....».

    – Sápmi er så mangfoldig at man ikke kan snakke på vegne av et helt folk, mener hun.

    Plenumsleder i Sametinget, Tom Sottinen, har ansvar for valgmanntallet.

    På spørsmål om en som er skrevet inn i valgmanntallet kan strykes av dem, svarer han at han ikke kjenner til at folk har blitt strøket fra valgmanntallet.

    – Jeg kan ikke kommentere enkelttilfeller, men i følge Samelovens §2-6, så kan barn av dem som står eller har stått i valgmanntallet kreve seg innført i valgamanntallet, i tillegg til at man oppfatter seg sjøl som same, sier Sottinen.

    Dette er kriteriene som Sametinget følger.

    Plenumslederen oppfordrer folk å kontakte Sametinget hvis de er usikker på om de har gitt riktige opplysninger eller ikke. Den samme oppfordringen gjelder de som vurderer å melde seg inn.

    Kristin Tvare på sin side oppfordrer folk til å være ærlige når de melder seg inn i samisk valgmanntall.

    – Man bør være ærlig, og samtidig tenke over hva som føles riktig for en sjøl, sier Kristin.

  • Forsker på kvener og norskfinner

    Unge kveners og norskfinners psykiske helse skal forskes på.

    Det er forskere ved UiT som nå er i gang med datainnsamling til nytt forskningsprosjekt.

    Det forteller postdoktor, Soile Hämäläinen, forsker i prosjektet.

    Målet med prosjektet er å lage tiltak som hever kompetansen blant de som jobber i skole- og helsevesen, slik at de kan møte unge kvener og norskfinner på en bedre måte.