Jonas (23) og Elias (24) har kjempet for havneplass i fem år

Gulldala julevsábmáj.

I første episode av «Ett år i Lofoten» på NRK1 møter vi fiskerbrødrene Jonas og Elias Olafsen på skreifiske.

Vi får et innblikk i hverdagen ombord på sjarken deres «Elvine».

Det oser fiskeglede av de humørfylte guttene, som allerede har lang erfaring som fiskere.

Yngstebroren Jonas (23) dro på havet for første gang da han var 15 år.

Han tok fagbrev i fiskerifaget på egen båt.

Eldstebroren Elias (24) har vært på havet fra han var 18 år.

Aller helst skulle brødrene ha etablert hjemhavn for sjarken hjemme på Drag i Tysfjorden.

I fem år har de strevd for å få til dette i hjemkommunen.

– Det tyngste er å være hjemmefra, sa en tydelig familiekjær Jonas på TV fra Lofoten. Da var han 20 år.

Fem års nytteløst arbeid

Tallet på unge fiskere i Norge har steget årlig de siste fem årene.

Jonas og Elias Olafsen kjøpte sjarken "Elvine" i 2017, og startet opp som fiskere.

Under etableringen fikk de støtte av det som da var hjemkommunen; Tysfjord, for tilrettelegging av kaiplass hjemme på Drag.

Kommunen avtalte så med brødrene Olafsen om å bruke deres bedrift i søknaden om tilskudd for å bedre havneforholdene. Kommunen skulle nemlig ordne bedre og større kai tilrettelagt for fiskere.

– Det endte med at den ble så stor og flott at vi ikke fikk ligge der lenger, sier Elias.

Litt over et halvt år etter fikk de imidlertid beskjed om at sjarken ikke fikk ligge ved kaien lenger. Kaien var nemlig nå klassifisert som en ISPS-kai. Av denne grunnen hadde de verken lov å ligge der med båten, eller gå inn på kaiområdet.

• Les også: Fylte 18 for to uker siden – nå starter han eget fiskebåtfirma

Har gitt opp

Brødrene har fisket både i Steigen, Bodø, Lofoten og i Finnmark. Der har de vært tatt i mot med åpne armer, og fått alt de har behov for – kaiplass, landstrøm og leveringssted.

Det er bare hjemme i egen kommune de har hatt utfordringer med å etablere seg.

For to år siden ble hjemstedet Drag en del av nye Hamarøy kommune.

Kontakten med Hamarøy kommune har heller ikke ført til en holdbar løsning for brødrene.

– Til slutt ble vi så leie og motløse, og så at vi kom oss egentlig ingen vei. I Hamarøy kommune så vi at det kanskje var håp om å få hjelp til å etablere oss. Nå er det gått to år, og vi er ikke kommet noen vei med det, sier Elias ettertenksomt.

Det endte med at brødrene pakket alt av bruk og utstyr, og flyttet bedriften til Myre i Vesterålen i august i fjor.

I Myre fikk de full tilrettelegging fra første dag. For dem er det lettest å være stasjonert der, til tross for at det er mange timer å pendle hjem.

• Les også: Jonas (22) dro opp dette monsteret: – Så ut som en stor julegris

Skape flere arbeidsplasser

Ordfører i Hamarøy Britt Kristoffersen skrev en gledelig status på Facebook da brødrene fra Hamarøy skulle på TV.

Der nevner ordføreren at kommunen i 2020 vedtok at fiskeri er en viktig næring i Hamarøy. Fiskeri må få økt oppmerksomhet i kommunens næringsarbeid for å bevare og skape nye arbeidsplasser.

– Dette er et fortrinn som gjør at vi har et potensiale til å være en foretrukket kommune å etablere seg i som fisker, skriver hun i Facebook-innlegget om vedtaket.

Trasig at de har flyttet

Ordføreren bekrefter overfor NRK at det ikke har vært tilrettelegging for fiskeri i tidligere Tysfjord og Hamarøy på flere tiår.

– Det er kjempetrasig å høre at de har flyttet båten i høst, og har gitt opp, sier hun.

Ordføreren bekrefter at hun har hatt kontakt med fiskeribedriften tidligere, og beklager at de ikke fikk avholdt det møtet som hun lovte.

Men hun er er imidlertid åpen for dialog videre, selv om hun ikke kan love noen rask løsning.

– Hvis kommunen ikke har konkrete kaiforhold eller ting å tilby, så kunne vi jobbet i lag for å finne alternative løsninger.

Usikker om en fremtid hjemme

Etter fem år ser det ut til at fiskerbrødrene har gitt opp drømmen om å etablere seg på hjemstedet.

De stiller de seg usikker til om de kunne tenke seg å flytte hjem med sjarken igjen hvis de får liggehavn.

– For å være helt ærlig så er det ingenting som kan få oss til å komme hjem igjen akkurat nå. Det har vært så mye problemer at det ikke er fristende, og vi føler vi ikke har noe å komme hjem til, sier Elias.

Elias er ikke i tvil om at bedriften deres kunne ha beriket kommunen.

– Hadde vi hatt mulighet til å ha kommunen på lag, så hadde vi for eksempel hatt muligheter for hjelp til finansiering til båt og kvote, som igjen gjør at vi kunne ha skapt flere arbeidsplasser og lærlingeplasser, avslutter Elias Olafsen.

Hør saken her:

Se hele episoden «Ett år i Lofoten»: