Hopp til innhold

Jonas (23) og Elias (24) har kjempet for havneplass i fem år

Nå har fiskerne fått nok.

Jonas og Elias Olafsen ombord på sjarken deres Elvine i "Ett år i Lofoten"

UNGE FISKERE: De to unge brødrene har allerede lang erfaring som fiskere. De hadde tidlig store ambisjoner, og startet fiskeribedrift da begge var rundet 18 år.

Foto: nrk

Gulldala julevsábmáj.

Jonas og Elias Olafsen ombord på sjarken deres Elvine i "Ett år i Lofoten"
I første episode av «Ett år i Lofoten» på NRK1 møter vi fiskerbrødrene Jonas og Elias Olafsen på skreifiske.
Vi får et innblikk i hverdagen ombord på sjarken deres «Elvine».
Det oser fiskeglede av de humørfylte guttene, som allerede har lang erfaring som fiskere.
Jonas Olafsen
Yngstebroren Jonas (23) dro på havet for første gang da han var 15 år.
Han tok fagbrev i fiskerifaget på egen båt.
Ung, fremtidsrettet fisker.
Eldstebroren Elias (24) har vært på havet fra han var 18 år.
Elvine - sjarken til Jonas og Elias Olafsen
Aller helst skulle brødrene ha etablert hjemhavn for sjarken hjemme på Drag i Tysfjorden.
I fem år har de strevd for å få til dette i hjemkommunen.

– Det tyngste er å være hjemmefra, sa en tydelig familiekjær Jonas på TV fra Lofoten. Da var han 20 år.

Fiskerbrødrene Jonas og Elias Olafsen på vinterens vakreste eventyr - skreifisket.

Fiskerbrødrene Jonas og Elias Olafsen på vinterens vakreste eventyr – skreifisket.

Fem års nytteløst arbeid

Tallet på unge fiskere i Norge har steget årlig de siste fem årene.

Jonas og Elias Olafsen kjøpte sjarken "Elvine" i 2017, og startet opp som fiskere.

Under etableringen fikk de støtte av det som da var hjemkommunen; Tysfjord, for tilrettelegging av kaiplass hjemme på Drag.

Kommunen avtalte så med brødrene Olafsen om å bruke deres bedrift i søknaden om tilskudd for å bedre havneforholdene. Kommunen skulle nemlig ordne bedre og større kai tilrettelagt for fiskere.

– Det endte med at den ble så stor og flott at vi ikke fikk ligge der lenger, sier Elias.

Litt over et halvt år etter fikk de imidlertid beskjed om at sjarken ikke fikk ligge ved kaien lenger. Kaien var nemlig nå klassifisert som en ISPS-kai. Av denne grunnen hadde de verken lov å ligge der med båten, eller gå inn på kaiområdet.

Har gitt opp

Brødrene har fisket både i Steigen, Bodø, Lofoten og i Finnmark. Der har de vært tatt i mot med åpne armer, og fått alt de har behov for – kaiplass, landstrøm og leveringssted.

Det er bare hjemme i egen kommune de har hatt utfordringer med å etablere seg.

For to år siden ble hjemstedet Drag en del av nye Hamarøy kommune.

Kontakten med Hamarøy kommune har heller ikke ført til en holdbar løsning for brødrene.

– Til slutt ble vi så leie og motløse, og så at vi kom oss egentlig ingen vei. I Hamarøy kommune så vi at det kanskje var håp om å få hjelp til å etablere oss. Nå er det gått to år, og vi er ikke kommet noen vei med det, sier Elias ettertenksomt.

Det endte med at brødrene pakket alt av bruk og utstyr, og flyttet bedriften til Myre i Vesterålen i august i fjor.

I Myre fikk de full tilrettelegging fra første dag. For dem er det lettest å være stasjonert der, til tross for at det er mange timer å pendle hjem.

Elvine - sjarken til Jonas og Elias Olafsen

LIGGEKAI: Høsten 2021 flyttet de bedriften til Vesterålen der de fikk liggeplass for sjarken. Bildet av båten "Elvine" er fra NRK1-serien "Ett år i Lofoten".

Foto: nrk

Skape flere arbeidsplasser

Ordfører i Hamarøy Britt Kristoffersen skrev en gledelig status på Facebook da brødrene fra Hamarøy skulle på TV.

Der nevner ordføreren at kommunen i 2020 vedtok at fiskeri er en viktig næring i Hamarøy. Fiskeri må få økt oppmerksomhet i kommunens næringsarbeid for å bevare og skape nye arbeidsplasser.

– Dette er et fortrinn som gjør at vi har et potensiale til å være en foretrukket kommune å etablere seg i som fisker, skriver hun i Facebook-innlegget om vedtaket.

Britt Kristoffersens Facebookstatus

FACEBOOK-STATUS: Ordfører Britt Kristoffersen gleder seg over de to unge fiskerne fra Hamarøy som kom på TV. Hun ga uttrykk for sine meninger om kommunens vedtak om fiskerinæringen i kommunen.

Foto: skjermdump fra facebook 06.01.22

Trasig at de har flyttet

Ordføreren bekrefter overfor NRK at det ikke har vært tilrettelegging for fiskeri i tidligere Tysfjord og Hamarøy på flere tiår.

– Det er kjempetrasig å høre at de har flyttet båten i høst, og har gitt opp, sier hun.

Ordfører Britt Kristoffersen i Hábmera suohkan/Hamarøy kommune

ØNSKER DIALOG: Ordfører Britt Kristoffersen kan ikke trylle frem en quick-fix over natten for brødrene, men ønsker dialog.

Foto: Elena Junie Paulsen / NRK

Ordføreren bekrefter at hun har hatt kontakt med fiskeribedriften tidligere, og beklager at de ikke fikk avholdt det møtet som hun lovte.

Men hun er er imidlertid åpen for dialog videre, selv om hun ikke kan love noen rask løsning.

– Hvis kommunen ikke har konkrete kaiforhold eller ting å tilby, så kunne vi jobbet i lag for å finne alternative løsninger.

Usikker om en fremtid hjemme

Etter fem år ser det ut til at fiskerbrødrene har gitt opp drømmen om å etablere seg på hjemstedet.

De stiller de seg usikker til om de kunne tenke seg å flytte hjem med sjarken igjen hvis de får liggehavn.

– For å være helt ærlig så er det ingenting som kan få oss til å komme hjem igjen akkurat nå. Det har vært så mye problemer at det ikke er fristende, og vi føler vi ikke har noe å komme hjem til, sier Elias.

Elias er ikke i tvil om at bedriften deres kunne ha beriket kommunen.

– Hadde vi hatt mulighet til å ha kommunen på lag, så hadde vi for eksempel hatt muligheter for hjelp til finansiering til båt og kvote, som igjen gjør at vi kunne ha skapt flere arbeidsplasser og lærlingeplasser, avslutter Elias Olafsen.

Hør saken her:

Se hele episoden «Ett år i Lofoten»:

Skreifisket er vinterens vakreste eventyr. Når våren kommer, slippes Lofotens sauer og lam ut på beite.

Skreifisket er vinterens vakreste eventyr.

Korte nyheter

  • Hevder at samer var de første som etablerte seg i Karasjok

    To grupper har krevd eierrettighet til land og vann i Karasjok, etter at Finnmarkskommisjonen konkluderte med at Karasjok tilhører den lokale befolkningen. Det er ikke Finnmarkseiendommen enig i. Et av argumentene som er brukt, er at kvener, ikke samer, var de første som etablerte seg i tettstedet Karasjok.

    – Jeg tror det spørsmålet berører den enkelte sterkt. I Nesseby sier folk at dommen i seg selv er en ting, men at det ble argumentert i Høyesterett at vi ikke er nok samer, det blir aldri glemt, sier sametingspresident Silje Karine Muotka.

    Loga sámegillii.

  • Muotka imaštallá ákkastallamiid mat geavahuvvojit Kárášjoga-áššis

    Leat guokte joavkku mat leat gáibidan oamasteami Kárášjoga eatnamiidda maŋŋel go Finnmárkokommišuvdna almmuhii ahte Kárášjohka gullá báikkálaš olbmuide. Dása ii leat Finnmárkkuopmodat ovtta oaivilis. Okta ákkain mii lea geavahuvvon lea ahte kvenat, eaige sápmelaččat ledje dat vuosttaš olbmot geat ásaiduvve márkanbáikái Kárášjogas. Sámediggepresideanta imaštallá daid ákkastallamiid mat geavahuvvojit dikkis.

    – Jáhkán ahte juste diet gažaldat čuohcá garrasit dábálaš olbmui. Dieđán ahte báikkálaš olbmot Unjárggas dadjet ahte duopmu iešalddis lea okta diŋga, muhto dat, ahte Alimusrievttis ákkastallojuvvo ahte mii eat leat doarvái sápmelaččat, dat ii boađe vájalduvvot agi beaivái, dadje sámediggepresideanta Silje Karine Muotka.

    Les på norsk.

    Sametingspresident Silje Karine Muotka
    Foto: NRK
  • Suoma sámediggeláhka farga meannudeapmái

    Suoma sámediggelága ođasmahttinárvalus lei riikkabeivviid vuođđoláhkalávdegottis gullamis gaskavahkku. Láhka galggašii jienasteapmái ovdalgo riikkabeaiválgaáigi álgá. Válggat leat cuoŋománo 2. beaivve. Guhkes, ja váibadahtti proseassa, muitala sámediggepolitihkkár.

    – Dieđán ahte máŋgasat earát geat barget, ja áŋgiruššet sámediggelágan, ahte sis livčče olu eará hommá. Mu mielas dat ii leat govttolaš ja ii leat riekta ahte suoma stáhta ii čoavdde dan ášši, ja min vátna resurssat ja áigi manná dušši hommáide, go dat lea oalle čielga ášši, dadjá Pirita Näkkäläjärvi.

    Guldal olles jearahallama dás.

    Finske sametingspolitikere
    Foto: Suoma riikkabeaivvit