Hopp til innhold

Flertallet imot at Sametinget tar over reindriftsforvaltningen

Sentrale politikere i Sametinget har sagt at reindriftsforvaltningen bør komme under Sametinget, men en meningsmåling viser at folket ikke er enig.

Sametinget

Sametingsvelgerne vil ikke at Sametinget tar over forvaltningen av reindrifta ifølge en meningsmåling gjort av Sentio.

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

Av de spurte sier 53,8 prosent, altså litt mer enn halvparten, at de vil reindriftsforvaltningen skal være som i dag, der landbruks- og matdepartementet har ansvaret.

Mens én av tre, 30,2 prosent, mener at Sametinget bør ta over forvaltningen. 16 prosent har sagt at de ikke vet hvordan forvaltningen burde være.

Det er Sentio som har foretatt undersøkelsen for NRK Sápmi.

Vil ta over

Sametingsråd og Aps presidentkandidar Vibeke Larsen har tidligere uttalt at Sametinget gjerne tar over forvaltningen.

Men alle de tre Sametingspresidentkandidatene, Aili Keskitalo (NSR), Vibeke Larsen (Ap), og Laila Susanne Vars (Árja), var enige om at først må staten selv rydde opp i rotet i reindrifta.

NSR velgerne sier ja, Ap velgerne nei

I fordelingen i meningsmålingen har NSR velgerne et klart ja til at Sametinget bør ta over forvaltningen og den politiske styringen av reindrifta i Norge. Der 56,8 prosent har svart ja, og 31,6 prosent svarte nei.

Blant Ap velgerne er det et rungende nei, 65 prosent vil ha forvaltningen slik den er nå, mens 24 prosent vil at Sametinget skal ta over.

I Árja vil halvparten at Sametinget skal ta over, mens 31,3 prosent vil ha samme som i dag, hele 18,8 prosent av Árjas velgere har ikke tatt stilling til spørsmålet.

Andelen med størst nei til at Sametinget bør ta over innehar Frp velgerne. Der 85,7 prosent svart nei, mens 14,3 prosent har svart ja. Blant disse velgerne er det derimot ingen usikkerhet, 0 prosent har svart at de ikke vet.

Også blant velgerne som ikke har bestemt seg for hva de skal velge har et klart nei, 57,2 prosent vil at dagens forvaltning skal bestå.

Korte nyheter

  • Elle Sofe Sara ja Joar Nango vuittiiga Kritihkarbálkkašumi

    Odne almmuhii Kritihkkársearvi ahte Elle Sofe Sara, Joar Nango ja Carte Blanche dat vuitet Kritihkar-bálkkášumi. Dan sii ožžot «Birget; Ways to deal, ways to heal» čájálmasa ovddas. Čájálmassii lea earret eará maid sámi komponista Anders Rimpi bidjan jienaid ja musihka.

    Dánsakrihtikkárbálkkašupmi lea okta Norgga kritihkkáriid searvvi bálkkašumiin.

    Diibmá vuittii Elle Sofe Sara seamma bálkkašumi «Vástádus eana» čájálmasa ovddas.

    Koreograf Elle Sofe Sara og Arkitekt Joar Nango.
    Foto: Kristine Jakobsen / Carte Blanche
  • Dansekritikerpris til forestilling om fornorskningspolitikken

    I dag ble det klart at koreograf, regissør, og kunstner Elle Sofe Sara, kunstberen Joar Nango og Carte Blanche får Dansekritikerprisen 2023. De vinner prisen for forestillinga «Birget- ways to deal, ways to heal».

    Carte Blanche er Norges nasjonale kompani for samtidsdans.

    Den samiske komponisten Anders Rimpi har stått for forestillingas elektroniske komposisjoner.

    Forestillinga ble stemt frem som årets vinner blant norske dansekritikere.

    Utgangspunktet for stykket er forholdet mellom det norske og det samiske, et forhold som av mange oppleves både komplisert og betent.

    Arbeidet med forestillinga skjedde parallelt med innspurten av rapportarbeidet til Sannhets- og forsoningskommisjonen – en rapport som nå foreligger.

    I juryens begrunnelse for årets Dansekritikerpris står det (ekstern lenke).

    «Kunst kan formidle temaer på en mer umiddelbar, engasjerende og nyansert måte enn politisk debatt, og det er årets vinner av Kritikerprisen for dans et lysende eksempel på. Om forestillinga er det blitt sagt at den er menneskelig og nestekjærlig, at den «tør å nærme seg det vanskelige på en forfriskende måte» og at den er ei «fascinerende, fargesterk forestilling om forsoning»

    Dette er andre år på rad Elle Sofe Sara vinner prisen. I fjor mottok hun pris for forestillingen Vastadus Eana.

    Nestleder i styret for Carte Blanche, Suzanne Bjørneboe og forestillingens komponist, Anders Rimpi, tok imot prisen på vegne av alle som står bak forestillingen.

    Suzanne Bjørneboe og Anders Rimpi
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Vuolidit leahttorájid davvin

    Stáhta geaidnodoaimmahat lea vuolidan leahttorájá logi šalddis Davvi-Norggas. Ođđa leahttorádji lea 50 kilomehter diimmus. Nu dieđihit sii preassadieđáhusas. – Ii leat sáhka šalddiid guoddinnávccas, muhto lea duođaštuvvon ahte áiddit eai leat nu buorit go galggaše leat, ja danne fertet vuolidit leahttoráji. Nu cealká konstituerejuvvon ossodatjođiheaddji Thea Eriksen.

    Leahttorádji lea vuoliduvvon dáin šalddiin:

    * Silisávži, Áltá.

    * Láhtetjohka, Áltá.

    * Iŋggašjohka, Porsáŋgu.

    * Rievdnavákkijohka, Romsa.

    * Innerelva, Gáivuotna.

    * Søvik Midtre, Hárstták.

    * Skáiden, Omasvuotna,

    * Ivgobahta, Omasvuotna.

    * Storelv, Lodegat.

    * Kulvert, Sørfold.

    Kalvebakken bru på innfartsvegen til Tromsø er en av de ti bruene som har fått nedsatt fartsgrense. Rekkverket skal renoveres.
    Foto: Statens vegvesen