Hopp til innhold

Vil ha flere unge med i kampen mot sjødeponi

Norske Samers Riksforbunds Ungdomsutvalg (NSR-U) inviterer andre ungdomspartier til å engasjere seg mot sjødeponi og gruvedrift i Repparfjorden.

Ánde Troten

Leder i NSR-U, Ánde Trosten mener det er viktig med brede ungdomsallianser i arbeidet for rene fjorder.

Foto: Piera Heaika Muotka

– Gruvedrift og sjødeponi truer vår felles framtid, og derfor er det viktig med brede ungdomsallianser. Det er jo nettopp vi, ungdommen, som skal leve her i framtida, sier leder i NSR-U, Ánde Trosten.

Håper på stort engasjement

Flere ungdomspartier har i løpet av de siste ukene vist støtte til protestene mot sjødeponi i Førdefjorden.

NSR-U berømmer ungdomspartienes engasjement for rene fjorder, og håper på et minst like stort engasjement mot sjødeponi og gruvedrift i Repparfjorden i Kvalsund.

– Jeg registrerer at AUF har skjønt noe som moderpartiet på Stortinget ikke har skjønt, og håper at de fremover vil få gjennomslag innen partiet for sitt syn på sjødeponi, sier han.

Nasjonal laksefjord

Miljødirektoratet ga i desember tillatelse til oppstart av gruvedrift i kobberforekomstene ved Nussir og Gumpenjunni i Kvalsund.

Dette til tross for at gruva vil etableres i svært viktige beiteområder for reindrifta, samt at det også er gitt klarsignal for dumping av gruveslam i Repparfjorden, som i likhet med Førdefjorden også er en nasjonal laksefjord.

Invitert til Sametinget

Sametinget behandler denne saken i plenum kommende uke, og i den forbindelse har NSR-U kontaktet lederne av AUF, Unge Venstre, Sosialistisk Ungdom, Grønn Ungdom, og Rød Ungdom med en oppfordring om å komme til Karasjok og Sametinget for å følge plenumsbehandlingen.

– I tillegg til å følge saken om gruvedrift i Nussir og Gumpenjunni, vil et besøk til Sametinget også kunne gi ungdomspartiene et innblikk i samepolitikk samt hvordan samenes folkevalgte parlament fungerer.

Trosten mener at det viktig at ungdomspartiene også opparbeider seg kunnskap om hvilke konsekvenser gruvedrift vil påføre de samiske primærnæringene og det samiske samfunnet.

Korte nyheter

  • Samisk høgskole: Mange søkere, men lærere mangler

    På Samisk høgskole merker det stor interesse for å lære seg samisk.

    Mange har søkt til samisk for nybegynnere, som kalles SÁL1 og SÁL2.

    Til sammen er det 70 søkere.

    – Vårt problem er at vi ikke har nok fagfolk som kan undervise i samisk, opplyser rektor Liv Inger Somby ved Samisk høgskole.

    Hun forteller at skolen nå jobber knallhardt strategisk for å finne folk som kan jobbe hos dem og undervise nybegynnere i samisk.

    – Hvis vi lykkes å få en eller to lærere, kan vi fordoble antallet studenter. Da har vi ikke bare 15, men 30 studenter, forklarer Somby.

    Utfordringen til Samisk høgskole er at det er mange som starter på masterutdanning i samisk, men mange blir ikke ferdige med utdanningen.

    – De bruker så lang tid. Derfor får vi ikke mange nok som har nok kompetanse til å undervise i høgskolen, forklarer Somby.

    Loga sámegillii

    Liv Inger Somby
    Foto: Privat
  • Sámi allaskuvla: Olu ohcit, muhto oahpaheaddjit váilot

    Sámi allaskuvllas oidnet, ahte dál lea stuorra beroštupmi oahppat sámegiela.

    Ollugat leat ohcan sámegiela easkkaálgi kursii, man gohčodit SÁL1 ja SÁL2.

    Buohkanassii leat 70 ohcci.

    – Min váttisvuohta lea, ahte mis eai leat doarvái fágaolbmot geat sáhttet oahpahit sámegiela, muitala Sámi allaskuvlla rektor Liv Inger Somby.

    Son lohká allaskuvlla dál bátnegáskki bargat strategalaččat gávdnat olbmuid geat sin lusa sáhtášedje boahtit bargui ja oahpahit sámegiela easkkaálgiide.

    – Jus oažžut vel ovtta dahje guokte oahpaheaddji, de sáhttit duppalastit studeantalogu. Dalle eai leat dušše 15 studeantta, muhto 30, čilge Somby.

    Sámi allaskuvlla hástalus lea, ahte máŋggas álget sámegiela masterohppui, muhto máŋggas eai geargga oahpuin.

    – Dat ádjánit hui guhká. Danne eat oaččo doarvái olbmuid geain lea gelbbolašvuohta oahpahit allaskuvllas, čilge Somby.

    Les på norsk

    Liv Inger Somby
    Foto: Ođđasat / NRK
  • I dag feires kvenenes språkdag

    I dag feires kvenenes språkdag, kväänin kielipäivä, i hele landet.

    Dagen markeres til minne om offisiell anerkjennelse av det kvenske språket den 26. april i 2005.

    Loga sámegillii

    Kvenflagget
    Foto: Arne Ivar Johnsen / NRK