Hopp til innhold

Vil bli samisk

For halvannet år siden startet Hattfjelldal kommune forprosjektet hvor de skulle finne ut om de skal søke om å komme med i det samiske språkforvaltningsområdet.

Hattfjelldal rådhus

Hattfjelldal eller Aarborte på samisk, søker om å komme med i det samiske språkforvaltningsområdet.

Foto: Billy Jacobsen

Onsdag gikk Hattfjelldal kommunestyre inn for at de skal søke om å komme med i det samiske språkforvaltningsområdet, og det var et enstemmig kommunestyre som bestemte seg for å sende søknaden til Kommunal- og moderniseringsdepartementet.

Ordfører i Aarborte eller Hattfjelldal, Asgeir Almås, er glad kommunestyret fulgte rådet fra arbeidgruppen som var nedsatt for å se hva de skal gjøre for å komme med i det samiske språkforvaltningsområdet.

– Vi er jo en samisk kommune, derfor er jeg glad vi nå sender denne søknaden, sier Almås.

For første gang ble kommunestyremøtet holdt på det sørsamiske kultursenteret Sijti Jarnge.

Vurdere søknaden

Kommunal- og moderniseringsminister, Jan Tore Sanner, kan ikke si noe om hva de vil gjøre med de kommunene som ønsker å søke om å komme med i det samiske språkforvaltningsområdet.

– Det er interessant at nye kommuner tar initiativ til å søke, så får vi vurdere hva vi gjør med det, sier Kommunal- og moderniseringsminister, Jan Tore Sanner.

Sameminister Jan Tore Sanner

Sameminister Jan Tore Sanner kan ikke si noe om når Hattfjelldal kan være innlemmet i det samiske språkforvaltningsområdet.

Foto: Elvi Rosita Norvang / NRK


Ministeren kan ikke si noe om tidsperspektivet for når blant annet Hattfjelldal kan bli tatt med i det samiske språkforvaltningsområdet, Sanner ønsker å se søknaden først.

– Bra for det sørsamiske

Sametingspresident Aili Keskitalo er glad for vedtaket som flertallet i Hattfjelldal kommunestyre når har tatt, når de søker om å bli innlemmet i det samiske språkforvaltningsområdet.

– Jeg kjenner godt til arbeidet som er gjort i Hattfjelldal kommune, for de har vært på besøk hos oss og presentert opplegget, derfor er dette stor for det sørsamiske området, sier Keskitalo.

I forvaltningsområdet for samisk språk er samisk og norsk likestilte språk. Det betyr at alle har rett til å bli betjent på samisk når de henvender seg til offentlige etater i forvaltningsområdet for samisk språk.

Flere kommuner med

Sametinget ønsker også andre kommuner med i det samiske språkforvaltningsområdet, som betyr at de da tar språket på alvor samtidig som de får til et samarbeid med disse kommunene.

Sametingspresident Aili Keskitalo

Sametingspresident Aili Keskitalo er glad for vedtaket som er gjort i Hattfjelldal.

Foto: Elvi Rosita Norvang / NRK

– Når nye kommuner har kommet med i det samiske språkforvaltningsområdet, har det fulgt med ekstra midler for det fra regjeringen, forklarer Aili Keskitalo, som også forventer at det skal skje i fremtiden.

Være med i 2016

Hattfjelldal kommunestyre håper at søknaden skal være godkjent fra januar 2016. Høsten 2013 ble det satt en arbeidsgruppe i kommunen som skulle utrede hva som må til for at de skal kunne medlemskap, og hvilke konsekvenser medlemskapet vil gi.

Arbeidsgruppa har sett på utredningen som Røyrvik kommune i Nord-Trøndelag har gjort, som ble innlemmet i det samiske språkforvaltningsområdet 1. januar 2013.



Korte nyheter

  • Samisk høgskole: Mange søkere, men lærere mangler

    På Samisk høgskole merker det stor interesse for å lære seg samisk.

    Mange har søkt til samisk for nybegynnere, som kalles SÁL1 og SÁL2.

    Til sammen er det 70 søkere.

    – Vårt problem er at vi ikke har nok fagfolk som kan undervise i samisk, opplyser rektor Liv Inger Somby ved Samisk høgskole.

    Hun forteller at skolen nå jobber knallhardt strategisk for å finne folk som kan jobbe hos dem og undervise nybegynnere i samisk.

    – Hvis vi lykkes å få en eller to lærere, kan vi fordoble antallet studenter. Da har vi ikke bare 15, men 30 studenter, forklarer Somby.

    Utfordringen til Samisk høgskole er at det er mange som starter på masterutdanning i samisk, men mange blir ikke ferdige med utdanningen.

    – De bruker så lang tid. Derfor får vi ikke mange nok som har nok kompetanse til å undervise i høgskolen, forklarer Somby.

    Loga sámegillii

    Liv Inger Somby
    Foto: Privat
  • Sámi allaskuvla: Olu ohcit, muhto oahpaheaddjit váilot

    Sámi allaskuvllas oidnet, ahte dál lea stuorra beroštupmi oahppat sámegiela.

    Ollugat leat ohcan sámegiela easkkaálgi kursii, man gohčodit SÁL1 ja SÁL2.

    Buohkanassii leat 70 ohcci.

    – Min váttisvuohta lea, ahte mis eai leat doarvái fágaolbmot geat sáhttet oahpahit sámegiela, muitala Sámi allaskuvlla rektor Liv Inger Somby.

    Son lohká allaskuvlla dál bátnegáskki bargat strategalaččat gávdnat olbmuid geat sin lusa sáhtášedje boahtit bargui ja oahpahit sámegiela easkkaálgiide.

    – Jus oažžut vel ovtta dahje guokte oahpaheaddji, de sáhttit duppalastit studeantalogu. Dalle eai leat dušše 15 studeantta, muhto 30, čilge Somby.

    Sámi allaskuvlla hástalus lea, ahte máŋggas álget sámegiela masterohppui, muhto máŋggas eai geargga oahpuin.

    – Dat ádjánit hui guhká. Danne eat oaččo doarvái olbmuid geain lea gelbbolašvuohta oahpahit allaskuvllas, čilge Somby.

    Les på norsk

    Liv Inger Somby
    Foto: Ođđasat / NRK
  • I dag feires kvenenes språkdag

    I dag feires kvenenes språkdag, kväänin kielipäivä, i hele landet.

    Dagen markeres til minne om offisiell anerkjennelse av det kvenske språket den 26. april i 2005.

    Loga sámegillii

    Kvenflagget
    Foto: Arne Ivar Johnsen / NRK