Hopp til innhold

– Styrk samisk språkforvaltning

Tidligere leder i Finnmark Høyre er ikke enig med Fremskrittspartiet (Frp) i at forvaltningsområdet for samisk språk burde avvikles.

Anne Karin Olli

Anne Karin Olli (48) er vararepresentant på Stortinget for Finnmark.

Foto: Stortinget

– Høyre har jo alltid støttet forvaltningsområdet slik det fungerer nå. Det vil være fornuftig å bygge på dagens ordning og eventuelt forbedre det, sier Anne Karin Olli (H).

Olli er nå ordfører i Måsøy kommune og 1. vararepresentant for Finnmark på Stortinget. Hun er også forhenværende leder av Finnmark Høyre.

Arne Rune Gjelsvik

Arne Rune Gjelsvik (Frp).

Foto: Fremskrittspartiet

Høyres potensielle regjeringspartner Frp vil ha norsk som det eneste hovedspråket i Norge. Derfor vil partiet avvikle det samiske språkforvaltningsområdet .

– Ordningen virker mot sin hensikt. Andelen som bruker samisk er på vei ned til tross for at man har etablert Sametinget og en rekke andre ordninger for å bygge opp samiske språk. Forvaltningsområdet for språk er feil virkemiddel, hevder Arne Rune Gjelsvik. Han er rådgiver for samepolitiske saker i Frp.

I Frps programforslag heter det at partiet vil innføre finsk modell, der en andel på åtte prosent av kommunens innbyggere eller 3000 personer med samisk som morsmål utløser tospråklighet i kommunen automatisk.

Potensielle regjeringspartnere

H og Frp har planer om å inngå regjeringssamarbeid etter stortingsvalget 2013, hvis de får nok støtte fra velgerne.

Finnmark Høyres leder og 1. vararepresentant til Stortinget, Anne Karin Olli, er imidlertid ikke enig med Frp i at forvaltningsområdet for samisk språk skal avvikles. Hun er heller ikke enig med partiet i at norsk skal være det eneste offisielle spåket i Norge.

– Høyre mener at Norge er bygd på to språk, og disse er norsk og samisk, påpeker Olli.

Marianne Balto

Marianne Balto (Ap).

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Medlem av sametingsrådet, Marianne Balto (Ap), mener at Frps forslag ikke er særlig gjennomtenkt.

– Hvis Frp virkelig mener at det samiske språket har klart seg bedre i Finland, så kunne man kanskje tenke seg den ordningen de foreslår. Faktum er heller det at det motsatte er tilfelle, nemlig at samisk står enda svakere i Finland enn i Norge, påpeker Balto.

– Vanskelig å danne regjering

Statsviter og førsteamanuensis ved Universitetet i Tromsø, Marcus Buck, mener at Fremskrittspartiets (Frp) og Høyres (H) svært så ulike samepolitiske standpunkt kan være med på å gjøre det vanskelig for partiene å danne regjering sammen.

I et intervju med NRK 28. februar 2011 sa Marcus Buck dette :

Marcus Buck

Statsviter Marcus Buck.

Foto: NRK

– Det er i hvertfall slik at hvis den saken kommer høyt opp på dagsorden, og at de fortsatt vil ha så ulike standpunkt, så vil det være vanskelig. Det vil være vanskelig å få gjennomslag, ikke minst i Nord Norge, hvis ikke de på en eller annen måte kommer til enighet, sier statsviter og førsteamanuensis Marcus Buck.

Buck har hovedfag i sammenlignende politikk fra Universitetet i Bergen og ble i 2006 dr.polit. ved Universitetet i Tromsø.

– Det er akkurat det som blir det store paradokset. Når man da skal gå inn i et mulig regjeringssamarbeid, så er de nødt til å dempe seg ned. Det vet vi jo. Når du står på siden i politikken, så er det lett å mene både det ene og det andre. Men skal man inn i en regjering, så forplikter det at man må gi fra seg noen viktige poenger, forklarer Buck.



Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK