– Om vi ikke snakker samisk i dag, så har vi gjort det tidligere. Rundt 1950 så var hjemmespråket i halvparten av hjemmene i kommunen samisk, forteller Unni Nilsen fra Kvalsund og argumenterer for at Kvalsund bør innlemmes i det samiske språkforvaltningsområdet.
Kun 25 sjeler hadde møtt opp på folkemøtet som var i regi av Kvalsund kommune. Blant de oppmøtte var det tydelig delte meninger.
– Vi er en fattig kommune i dag, der utvalg som ikke har rare driftskostnadene blir lagt ned, så da mener jeg at vi ikke skal ha noe som kanskje er et stort pengesluk for kommunen, argumenterer Alf Stenersen fra Fægfjord i Kvalsund.
- Les:
Smaker omtrent som det koster
Kommunestyret i Kvalsund fattet i fjor sommer vedtaket om å utrede hva det vil innebære for kommunen dersom de blir innlemmet i det samiske språkforvaltningsområdet. I forbindelse med utredningen har kommunen besluttet å ha åpen høring der lag og foreninger og privatpersoner kan komme med innspill til hvorvidt Kvalsund bør innlemmes i språkforvaltningsområdet eller ikke.
På folkemøtet i Miljøbygget i Kvalsund la rådmann Arne Hansen fram deler av det kommuneadministrasjonen har utredet. Blant annet hva en eventuell innlemming vil koste.
I overføringer har kommunen regnet ut å få ca. 2.5 millioner i overføringer i året fra Sametinget og Staten, mens de årlige kostnadene innebærer omtrent det samme, i tillegg til en oppstartskostnad på 400.000 kroner.
Sametingspresidenten møtte Kvalsund
Sametingspresident Aili Keskitalo deltok også på folkemøtet. Hun mener det er viktig å møte kommunene, som vurderer å bli en språkforvaltningskommune, både de folkevalgte, kommune administrasjonen, men også folket.
– Følelser vekkes når spørsmålene kommer opp. Spørsmål som hva det vil si å være same, hva vil det innebære å bli innlemmet i språkforvaltningsområdet. Derfor er det viktig å ha en faktabasert debatt, forklarer sametingspresidenten.
- Les også:
Skal ikke tvinge noen til å være same
Under spørrerunden så kom det mange spørsmål og innspill til både Keskitalo og Kvalsund-ordfører Ragnar Olsen.
Fra skeptisk hold var hva det innebærer å være same et hett tema, og hvorfor det ikke holder med å lære norsk og engelsk på skolen. Mens de som var for mente at dette er et tilbud kommunen bør gi sine samisktalende innbyggere, og stilte spørsmålet: «Hvorfor skal Kvalsund ikke innlemmes i det samiske språkområdet?»
Aili Keskitalo kommer med betryggende ord.
– Det er viktig at det ikke debatteres på misforståelser, for det er ikke slik at alle skal tvinges til å være samer selv om kommunen innlemmes i språkforvaltningsområdet.
3 av 20 er i samemanntallet
Dersom Kvalsund innlemmes i det samiske språkforvaltningsområdet betyr det at alle offentlige dokumenter også skal oversettes til samisk, i tillegg skal kommunale bygg skiltes på samisk i tillegg til norsk, også hjemmesiden til kommunen oversettes til samisk. Det vil tilbys samisk undervisning på både første- og andrespråk på skolen, i tillegg vil helsetjenester tilbys på samisk.
På nittitallet var det rundt 1200 innbyggere i Kvalsund, mens rundt 2010 var tallet sunket til under 1000. Nå er det steget litt igjen til ca. 1040, derav er 157 stykker innmeldt i samemanntallet.
(Artikkelen fortsetter under bildet.)
- Les også:
- Les også:
– Mye følelser i bildet
Ordføreren er klar over at det er mye følelser innad i kommunens befolkning når det gjelder det samiske språket. Nettopp derfor har kommunestyret besluttet å høre på folket.
– Det er mye følelser inne i bildet. Det er steile fronter både for og imot, så er det noen i midten som er mer eller mindre likegyldig, og da er det viktig å få fram en saklig og god orientering om hva det innebærer å gå inn i samisk språkforvaltningsområde, sier ordfører Olsen.
På den måten vil alle få muligheten til å påvirke det endelige resultatet.
– Uansett om det blir ja eller nei, legger han til.
Bør Kvalsund kommune bli en samisk språkforvaltningskommune?
– Ja det synes jeg absolutt. Kvalsund kommune har en veldig stor andel samisk befolkning, svarer Unni Nilsen.
Enn hva synes du Alf Stenersen, bør Kvalsund kommune innlemmes i det samiske språkområdet?
– Nei. Absolutt ikke. Når dem ikke engang klarer å fortelle oss innbyggere hva dette blir å koste kommunen. Hvis ungene her skal lære samisk så bør dem ha en ballast hjemmefra til de begynner på skolen, for jeg har selv en svigersøster som er finsk, og ungene hennes som er voksne i dag snakker flytendes finsk. Jeg synes det er unødvendig med samisk på skolen, om man lærer seg norsk og engelsk på skolen så kommer man langt. Det at dem bruker fornorskningsprosessen, som har skjedd for en mannsalder siden, som argument for å ta samisk inn i skolene i dag, synes jeg er feil, man bør heller se fremover i stedet for å se bakover.
(Artikkelen fortsetter under bildet.)
Ønskes velkommen
Har kommunestyret et ønske om å bli innlemmet i språkforvaltningsområdet?
– Ønske eller ikke, man kan i hvert fall si at man vil vurdere det basert på de to kommunestyrevedtakene som ligger til grunn for at vi er her i dag, forteller ordfører Ragnar Olsen.
Kan en innlemmelse føre til flere arbeidsplasser i kommunen?
– Det skal man jo ikke utelukke. Det kan nok bli noen flere arbeidsplasser i forvaltningen basert på det samiskspråklige. Noen får arbeidsplasser kan det nok bli, men det som er av større viktighet er jo for dem som bruker samisk som språk, og ønsker at den oppvoksende generasjonen får en mulighet til å lære samisk. Så får heller flere arbeidsplasser bli som et pluss dersom man går inn for å bli innlemmet, sier ordføreren.
Sametingspresident Aili Keskitalo ønsker Kvalsund hjertelig velkommen:
– Dersom Kvalsund kommune har et ønske om det, så er de hjertelig velkomne inn i det samiske språkforvaltningsområdet.