– Jeg og et stort antall folk på grasrota og First Nations høvdinger er veldig bekymret for den nåværende retningen Assembly of First Nations (AFN) holder på å bevege seg, sier Pamela Palmater til det canadiske nyhetsnettstedet .
Palmater er en Mi'kmaq from New Brunswick. Nå stiller hun som motkandidat til den sittende lederen i Assembly of First Nations, Shawn Atleo, som har sagt seg villig til å gå for sin andre treårsperiode som leder.
Jeg betviler ikke nytten av denne organisasjonen, men jeg er i tvil om den nåværende nasjonale lederen Atleo og statsminister Harper har satt sitt fokus på de fundamentale sakene i deres plan for å bedre levekårene til Canadas urfolk. Et eksempel er bekjempelse av fattigdommen, forklarer Palmater.
En urban kvinne
The Assembly of First Nations (AFN), tidligere kjent som The National Indian Brotherhood, er en organisasjon for First Nations (indianer) ledere. Formålet med organisasjonen er å beskyttene rettighetene, traktatforpliktelsene, seremoniene og krav fra innbyggerne i First Nations samfunn i Canada.
Pamela Palmater er en urban urfolkskvinne. Advokaten, forfatteren, professorren og den politisk aktive kvinnen har aldri vært indianerleder. Hun har hatt status som First Nations i bare et år, og hun arbeider i sentrum av Toronto, langt fra nærmeste First Nations reservat.
Hun er klar over at oddsene er imot henne.
– Jeg er definitivt en underdog. Jeg har startet min kampanje ekstremt sent. Når folk påpeker at jeg aldri har vært høvding, så pleier jeg å svare at du må jo starte et sted. Hva er galt med å starte på toppen? sier Pamela Palmater.
Høvdingene i Canada velger sin leder 18. juli.
Pamela Palmater stilte i januar i år opp i en TV-debatt om urfolks sosiale og juridiske forhold. I en video lagt ut på YouTube uttaler hun at forholdet mellom First Nations og den konservative regjeringen er den verste på veldig lenge.
– Forholdet har gått tilbake til slik det var for 50 til 100 år siden. Konsultasjoner mellom regjeringen og First Nations eksisterer ikke. Det er ingen juridiske konsultasjoner. Det er ingen som snakker direkte til folket, påpeker Palmater.
Hun underbygger sitt standpunkt med regjeringen har bedt om unnskyldning for overgrep som opp gjennom tiden har skjedd i internatskoler, men til tross for dette er det flere urfolksbarn på internatskoler enn noen gang. I tillegg er urfolk fortsatt overrepresentert i canadiske fengsle.
