Hopp til innhold

Tar kraftig til motmæle mot påstandene fra FrP

– Det er ikke Sametinget som bremser utviklingen i nord, men Fremskrittspartiet (FrP), svarer sametingsrepresentant Vibeke Larsen (Ap) på kritikken som ble fremmet på FrPs landsmøte.

Koftekledd Vibeke Larsen på Sametingets talerstol

FrP vil tilbake til en tid hvor samer og urfolk ikke hadde rett til å påvirke sin fremtid, mener Vibeke Larsen, A

Foto: Sametinget

Arbeiderpartiets parlamentarisk leder på Sametinget, Vibeke Larsen, tar kraftig til motmæle mot påstandene om at Sametinget er en bremsekloss for utviklingen i nord.

  • Hør:

– Politikken til Fremskrittspartiet hører til 1970-tallet, da det ennå var sterk motstand mot utvikling av samisk språk, kultur og samfunnsliv, svarer Larsen.

Siv Jensen og Arthur Tørfoss

FrPs sametingsrepresentant Arthur Tørfoss fikk et eget møte med partileder Siv Jensen etter sitt angrep mot Sametinget.

Foto: FOTO: HANS MORTEN VARDØY/FRP

Det var på FrPs landsmøte at partiets sametingsrepresentant Arthur Tørfoss langet mot Sametinget.

Det var spesielt sametingets innsigelsespraksis som fikk gjennomgå i innlegget til Tørfoss, skriver avisa Framtid i Nord .

– Sametinget har innsigelsesrett etter plan- og bygningsloven og kulturminneloven, men ønsker seg også innsigelsesrett når det gjelder olje og gass, fisk og bergverk i nord, advarte Arthur Tørfoss.

– Om dette skjer stopper all utvikling i nord. Og ikke bare der, dersom Sametinget får viljen sin vil innflytelsessonen strekke seg til Røros, tordnet Tørfoss til FrPs landsmøte ifølge Framtid i Nord.

– Ikke imot samer, men...

Tørfoss kritiserte også den årlige bevilgningen som Stortinget gir til Sametinget.

– Dette er penger som blir brukt til rettighetskamp mot staten, sa Tørfoss og understreket samtidig at han ikke er imot samer, samisk språk, kultur og historie.

– Det vi er imot er Sametingets makt i Nord-Norge, og FrPs sametingsgruppa er glad for at Sametinget i liten grad lykkes med å få gjennomslag for sine ønsker, sa Arthur Tørfoss.

– Innsigelse skaper dialog

Applausen til talen på FrPs landsmøte overrasker ikke Aps parlamentarisk leder på Sametinget.

– Men man skulle ærlig talt ikke tro at vi lever i 2016, svarer Larsen.

Ifølge henne er Sametingets innsigelsesrett begrunnet i urfolks rett til å påvirke sin egen hverdag og utvikling.

– Når man innleverer en innsigelse, så oppretter man en dialog. Sametinget har mange eksempler på at en slik dialog har skapt gode løsninger, svarer Larsen.

Vil ha sterkere innsigelsesrett

Hun mener at innsigelsesretten bør bli enda sterkere.

– Spesielt når inngrep går utover samiske næringer og rettighetshavere, forklarer Larsen.

Ifølge henne vil FrP skru tida tilbake til 1970-tallet når de kritiserer den årlige stortingsbevilgningen til Sametinget.

– FrP vil tilbake til den tida da samer og urfolk ikke hadde rett til å påvirke sin egen fremtid, svarer Vibeke Larsen.

Korte nyheter

  • Forstår kystfiskernes misnøye

    Stortingets forlik om kvotemeldingen har gjort kystfiskerne i nord forbannet. De mener at kystfiskerne burde fått en større andel av kvoten.

    Sametingspresident Silje Karine Muotka forstår godt denne reaksjonen blant mange i nord. Sametinget mener at Stortinget med denne meldingen hadde en gylden anledning til å rette opp urett som tidligere tiders politikk har påført kystfiskerne. Hun er skuffet over at de ikke grep den sjansen.

    – Jeg har forståelse for at kystfiskere og kystbeboere er bekymret av meldingen. Vi vet godt at fiskeripolitikken
    som er blitt ført tidligere har ført til at det er gjort
    historisk urett mot kystfiskerne. Denne meldingen retter ikke opp i uretten, sier Muotka.

    Norge og Russland deler på fisket i nordområdene. I tillegg er det satt av en mindre kvote til andre land. Den kalles tredjelandskvote. I denne kvoten pleier det å bli igjen flere tonn fisk. I kvotemeldingen går det fram at større fartøy, havfiskeflåten, skal prioriteres når resten av tredjelandskvoten skal fordeles.

    Kystfiskerlagene mener kvotemeldingen er urettferdig og aksjonerte tirsdag ved å blokkere havner i Hammerfest, Vadsø og Vardø.

    Muotka minner om at uretten mot kystbefolkningen og sjøsamene også er påpekt i rapporten fra Sannhets- og forsoningskommisjonen.

    – Norge er forpliktet til å sikre sjøsamenes immaterielle kulturgrunnlag. Denne meldingen er nok
    et skritt i feil retning med tanke på det, sier hun.

    Det var regjeringspartiene (Ap og Sp) som dannet flertall sammen med Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre for å få vedtatt kvotemeldingen.

    De fikk kraftig kritikk fra SV, Rødt og MDG i stortingsdebatten, som mente at kvotemeldingen ikke klarer å rette opp i den gamle uretten som Riksrevisjonen har påpekt: Kystsamfunn har tapt både kvoter og fiskeindustri, og ungdom som vil inn i yrket, blir taperne.

    Saksordfører Willfred Nordlund (Sp, Nordland) tok avstand fra beskrivelsen.

    – Vi har oppnådd betydelig omfordeling. Noen vil si for mye, noen vil si for lite, sa Nordlund.

    Han la vekt på at det var nødvendig med et bredt flertall som sto seg over tid.

    Sametingspresident Silje Karine Muotka.
    Foto: Ørjan Marakatt Bertelsen / Sametinget
  • Muotka ádde riddoguolásteaddjiid suhtu

    Norgga stuorradiggi jienastii vuossárgga nu gohčoduvvon kvohtadieđáhusa. Kvohtadieđáhusas Stuorradiggi mearrida geat ožžot guolástit meara, ja man olu juohke joavku beassá bivdit.

    Riddoguolástanjoavkkuid mielas mearrádus ii lean vuoiggalaš ja ikte čájehedje ge vuostemiela giddemin hámmaniid Hámmárfeasttas, Čáhcesullos ja Várggáin.

    Sámediggepresideanta Silje Karine Muotka mielas ii leat imaš go riddoguolasteaddjit ná čájehit man mielas sii leat dán áššis.

    – Mon ádden ahte riddoguovllu guolásteaddjit ja riddoguovllu ássit leat fuolastuvvan dáinna evttohusain. Mii diehtit ahte ovddeš guolástuspolitihka bokte leat dahkkon historjjálaš boasttuvuođat riddoguolásteaddjiid vuostá , ja dát evttohus ii njulge dáid boasttuvuođaid, lohká Muotka.

    Davvi Norggas leat olu guollebivdit sakka eddon ja oaivvildit ahte sidjiide geat bivdet daid smávimus fatnasiin rittus ja vuonain lea dát fuones čoavddus.

    Davviguovllu mearas ja ábis lea nu ahte Norga ja Ruošša juohkiba bivddu. Muhto, dán guovtti riika kvohtaid lassin de lea biddjon smávit kvohta eará riikkaide, ja dan gohčodit goalmmátriikakvohtan.

    Dán kvohtas lávejit báhccit máŋga tonna guolli, ja dán kvohtadieđáhusas boahtá ovdan ahte stuorát fatnasat, dan nu gohčoduvvon áhpeguolástanjoavkkus, galget vuoruhuvvot go reasta goalmmátriikakvohtas galgá juhkkot.

    Riddoguolásteaddjit smávit fatnasiin oaivvildit ahte sidjiide dat lei berret vuoruhuvvot dat liigekvohta.

    Ráđđhusbellodagat, Olgešbellodat, Gurutbellodat, Ovddádusbellodat ja Kristtalaš álbmotbellodat oaivvildit ahte sii leat geahččalan juohkit bivdoeriid daid ieš guđet ge fanasjoavkkuide nu vuoiggalaččat go sáhttet, ja lohket dán čovdosa leat dat mii guhkit áigge vuollai lea eanemus vuoiggalaš buohkaide.

    Muotka muittuha ahte Duohtavuođa- ja soabahankommišuvdna maid lea cuiggodan eiseválddiid ja muittuhan ahte eiseválddiid guolástus polithkka lea dagahan vahágiid mearrasámiide ja riddoguovllu ássiide oppalaččat.

    Silje Karine Muotka
    Foto: William Jobling / NRK
  • Dát sávvet barggu Sis- ja Nuorta-Finnmárkku diggegottis

    Sis- ja Nuorta-Finnmárkku diggegottis lea gaskaboddosaš duopmárfámohasvirgi rabas. Dán virgái leat 12 olbmo ohcan.

    Daid gaskkas leaba earret eará ovddeš duopmárfámohas seamma diggegottis, Risten Inga Henriksen , Guovdageainnus eret ja deatnolaš Aila Biret Henriksen Selfors. Son lea Norgga árktalaš universitehta universitehtalektor.

    Njeallje ohcci eai leat háliidan ahte sin namma almmuhuvvo, čállá ifinnmark.

    Dá leat muđuid sii geat leat ohcan virggi:

    Geir Jøsendal (69),

    Ylva Helen Kvikstad (39),

    Håkon Torgersen (30),

    Gard Lyng (51),

    Aila Biret Selfors (36),

    Christina Borch (35),

    Risten Inga Henriksen (35),

    Jalai Khan (34),