Hopp til innhold

Vars: – Sametinget må tørre å prioritere bare Beaivváš samiske nasjonalteater

Parlamentarisk leder i Árja mener at situasjonen i det samiske nasjonalteatret Beaivváš er så prekært at noe drastisk må gjøres.

Laila Susanne Vars

Laila Susanne Vars (Árja) er bekymret for situasjonen i Beaivváš samiske nasjonalteater. Derfor mener hun at Sametinget må tenke utradisjonelt for å få regjering og storting til å forstå situasjonen.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

– Det samiske nasjonalteatret Beaivváš står i dag praktisk talt uten et eget teaterbygg og et passende sted for å øve og vise sine teaterstykker. Derfor må Sametinget tørre å si til regjeringen at av nye samiske kulturbygg til neste år, prioriteres bare utbygging av nytt teaterbygg. Bare på denne måten vil regjering og storting forstå hvor viktig dette er for det samiske folket, argumenterer Laila Susanne Vars.

Vars er selv fra Kautokeino, der Beaivváš helt siden teatret ble etablert i begynnelsen av 1980-tallet holdt til i leide lokaler i kulturhuset.

Lokalene er trange, utslitte, skadet av fukt og mugg, og ellers dårlig egnet til teaterdrift.

– Vi må sende ut sterke signaler til bevilgende myndigheter, argumenterer Vars.

– Ikke bra med dobbeltkommunikasjon

Sametingets plenum debatterte i dag Sametingets melding om samiske kulturinstitusjoner.

Debatten og selve meldingen viser klart at det står dårlig til med de fleste samiske kulturinstitusjonene, og at behovet for nye bygg er stor.

Saksordfører for denne saken er Tor Gunnar Nystad (NSR), og han er ikke enig med Vars om å prioritere bare Beaivváš-bygget til neste år.

Tor Gunnar Nystad

Tor Gunnar Nystad (NSR).

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

– Saemien Sijte i Snåsa er i flere år blitt prioritert av Sametinget og vi er inne i en god dialog med regjeringen om midler til nybygg der. Hvis vi plutselig kommer med andre signaler, så vil regjeringen anse dette som dobbeltkommunikasjon fra vår side. Det vil ikke være særlig bra for noen parter, advarer Nystad.

Han mener at en bedre vei å gå er at 20 prosent av det som årlig bevilges på statsbudsjettet til nye kulturbygg, prioriteres til nye samiske kulturbygg.

– Behovet for nye kulturbygg rundt omkring i samiske områder er enormt, påpeker Nystad.

Får støtte fra Ap

Arbeiderpartiets sametingsgruppe uttaler at de vil ha sterke kulturinstitusjoner, som har forutsigbarhet, slik at de kan ivareta rollen som viktige samfunnsaktører i bevaring og utvikling av samisk kunst og kultur.

Vibeke Larsen

Vibeke Larsen (Ap).

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Vibeke Larsen (Ap) sier hun er enig i strategien til Laila Susanne Vars.

– Dette har vi snakket om før, og jeg mener at vi er nødt til å sende ut sterke signaler til regjering og storting om hvor viktig Beaivváš er for Sametinget og det samiske folket. Situasjonen i Beaivváš er prekær og de trenger et nytt bygg veldig snart, sier Larsen.

Det tredje konkrete forslaget som kom under debatten, var å la staten overta ansvaret for alle samiske kulturinstitusjoner. Bak dette forslaget står Toril Bakken Kåven fra Nordkalottfolket.

– Det samiske samfunn er ikke tjent med at Sametinget fungerer kun som en budbringer for statens dårlige politikk overfor samiske institusjoner, uttaler Kåven til NRK.

Korte nyheter

  • Festspillene i Nord-Norge inn i statsbudsjettet

    Festspillene i Nord-Norge kommer inn på statsbudsjettet.

    Det bekrefter kultur- og likestillingsminister Lubna Jaffery, under åpningen av festspillene i dag.

    – Når noen har bursdag, så bør man komme med en gave. I dag er festspillene en nestor. Ringvirkningene er så store at de ikke er målbare, sier ministeren.

    Festspillene har lenge jobbet for å komme inn på statsbudsjettet, fordi de får mer fleksibilitet enn ved finansiering fra Kulturrådet som de får i dag.

    Festspillene i Nord-Norge

    Festspillene i Nord-Norge tilbake på statsbudsjettet: – Veldig viktig signal

    Kultur- og likestillingsministeren kom med en svært etterlengtet bursdagsgave til 60-årsjubilanten i nord.

  • Hevder at rømt oppdrettslaks er underrapportert

    Forskerne ved Havforskningsinstituttet (HI) har i årets rapport fra det nasjonale overvåkingsprogrammet for rømt oppdrettslaks introdusert nye metoder for å beregne antallet rømt oppdrettslaks i norske elver.

    Det var avisen Ságat som omtalte saken først.

    Tidligere har programmet kun rapportert andelen av rømt oppdrettslaks basert på prøver fra sportsfiske, drivtellinger og høstundersøkelser.

    Forsker Kjell Rong Utne ved HI, som har vært med på å utvikle de nye beregningsmetodene, understreker at det er stor usikkerhet knyttet til både andel og antall rømt oppdrettslaks.

    –Vi vet ikke nøyaktig antall fisk, og må gjøre en del beregninger, sier Utne.

    De nye beregningene antyder at det rømmer flere oppdrettslaks enn det som tidligere har vært rapportert til Fiskeridirektoratet.

    – Tallene tyder på at det rømmer flere oppdrettslaks enn det som rapporteres, sier Utne, og peker på behovet for forbedrede metoder for overvåking og rapportering.

    Norsk oppdrettslaks
    Foto: Gorm Kallestad / NTB
  • Gutt omkom i MC-ulykke i Troms

    En 17 år gammel gutt omkom i en lettmotorsykkel-ulykke i Tjeldsund i Troms natt til fredag.

    Gutten som omkom, kjørte av veien. Det er uklart hva som forårsaket ulykken på europavei 10.

    Operasjonsleder Per Arve Aas i Troms politidistrikt bekrefter til NTB at de pårørende er varslet.

    Politiet fikk melding om ulykken klokken 0.40. Luftambulansen var på plass 20 minutter senere, men livet sto ikke til å redde. (NTB)