Sametingsråd: – Regjeringen trenerer utbyggingen av samiske kulturbygg

– Det går vel mye på velviljen. Kanskje det også går på forståelsen av hvordan behov det samiske samfunnet har for nye kulturbygg, eller kulturbygg i det hele tatt, sier sametingsråd Henrik Olsen (NSR).

Olsen minner om at infrastrukturen i det samiske samfunnet fortsatt er under oppbygging, og derfor er det mye som mangler. Den største mangelen på kultursiden er nasjonale samiske kulturbygg.

– Forståelsen for at det samiske samfunnet har infrastrukturbehov på kulturbyggsiden må vi få innplantet i regjering og storting. Ellers vil det være omtrent umulig å få offentlig finansiering av disse, forklarer Olsen.

• Les også: Varsler aksjoner for nytt teaterbygg
• Les også: Beaivváš-sjefen forventer midler til nybygg

– En skam for Norge

Behovet for nye samiske kulturbygg er skrikende. Det grelleste eksemplet er Beaivváš samiske nasjonalteater i Kautokeino.

Teatret ble etablert i begynnelsen av 1980-tallet og har siden da holdt til i kulturhuset i Kautokeino. Flere steder i de slitte lokalene er det påvist muggsopp, lokalene er slitte og ellers lite tilpasset moderne teaterdrift.

I det samiske teatermiljøet var det noen som hadde håp om et nytt teaterbygg, men de ble skuffet da det reviderte nasjonalbudsjettet ble lagt frem i går.

– Jeg behøver ingen flere argumenter. Det føles jo bare dumt om jeg sitter her og argumenterer. Jeg vet ikke hvilke argumenter vi skal ha lengre. Det er sørgelig, mener jeg. Sorgens dag er det. Punktum, uttalte teatersjef Rolf Degerlund til NRK på onsdag.

Degerlund er selv fra Boden i Sverige og han synes at manglende nasjonalt samisk teaterbygg er en skam for Norge.

– Jeg kan bare si at den blå regjeringen har vist sitt sanne ansikt mot den samiske kulturen generelt. Jeg synes det er helt borte vekk. Man burde skjemmes hvordan man forholder seg til dette, mener teatersjefen.

Vanskelig å få tilsvar

Det har i forbindelse med denne saken vært vanskelig å få tilsvar fra regjeringen.

De som burde svare, har enten ikke tid eller kan ikke svare.

NRK Sápmi har i to uker prøvd å få kommentar fra kulturminister Linda Helleland (H) om den prekære situasjonen i Beaivváš samiske nasjonalteater, men hun har ikke hatt tid til et intervju.

Denne uka er Helleland på reise i USA.

Statssekretær for kommunal- og moderniseringsdepartementet, Anne Karin Olli (H) befinner seg også i USA.

Vi har bedt henne om å kommentere situasjonen ved Beaivváš samiske nasjonalteater og utspillene om utbyggingen av samiske kulturhus generelt.

Olli sier imidlertid til NRK at hun ikke kan si noe om denne saken og ber oss heller ta kontakt med kulturdepartementet.

I kulturdepartementet er NRK Sápmi nå satt på en «prioriteringsliste».

Statssekretær Bård Folke Fredriksen (H) vil stille til intervju 19. mai for å kommentere Beaivváš-situasjonen.

Dette intervjuet vil finne sted mer enn tre uker etter at NRK Sápmi første gang ba om å få et intervju med kulturministeren.

– Et merkelig system

Utdelingen av statlige midler til samiske kulturbygg skjer på den måten at det er Sametinget som lager en prioriteringsliste, der det argumenteres for behovet.

Deretter er det opptil regjering og storting å bestemme om de vil bevilge penger til de respektive prosjektene. Dette skjer i konkurranse med andre kulturhusprosjekt i by og bygd over hele landet.

Det siste samiske kulturhuset som er ferdigstilt, er Østsamisk museum i Neiden i Sør-Varanger. Bygget sto ferdig i 2009, men på grunn av diverse problemer er det ennå ikke tatt i bruk.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Ordføreren i Kautokeino, Johan Vasara (Ap), er lite fornøyd med dagens ordning.

– Jeg stiller spørsmålstegn ved om hvorfor samiske kulturinstitusjoner må stå 10, 20 og 30 år i en slags venteliste, samtidig som vi ser at norske kulturinstitusjoner bygges når som helst, spør Vasara.

Han har forslag om hvordan det skulle ha vært.

– Det burde vært en reell saksbehandling etter behov. Vi ser at Beaivváš har et stort behov. Dette er et nasjonalteater, men som ikke har et nasjonalt teaterbygg. Behovet burde være med på å bestemme om noe bygges eller ikke, mener Vasara.

– Prekært behov

Det står dårlig til med de eksisterende bygningene til samiske kulturinstitusjoner. Dette kommer frem i Sametingets museumspolitiske redegjørelse 2013:

Saemien Sijte, Snåsa: Behovet for nytt bygg for Saemien Sijte er prekært. Det er altfor små lokaler for at der skal kunne drives en tilfredsstillende museumsvirksomhet, men også for å kunne drive kulturhusaktiviteter. I tillegg er det oppdaget fukt og mugg som er helseskadelig.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Samisk kunstmuseum, Karasjok: Kunstsamlingen ved RiddoDuottarMuseat teller over 1000 kunstverk. Dette er kunstverk som hovedsaklig er innkjøpt gjennom kunstinnkjøpsordningen som ble opprettet av Norsk kulturråd i 1974, og som de administrerte frem til 1993.

Verdien av kunstsamlingen er veldig høy, og det er et stort ansvar å forvalte denne kulturskatten. Forholdene for lagring, bevaring og formidling av kunsten er svært dårlige.

Investeringsbehov ved andre museer: Det er ingen samiske museer som i dag har tilfredsstillende magasiner for å kunne ta imot gjenstander fra Norsk folkemuseum eller Kulturhistorisk museum.

Det er derfor av avgjørende grad at tilfredsstillende magasiner blir prosjektert ved bygging av nye museer, og at dette ikke skjæres bort av kostnadsmessige hensyn.