Hopp til innhold

Vurderer å la staten ta over samiske institusjoner

Toril Bakken Kåven fra Nordkalottfolket skriver i en merknad at staten bør ta over institusjoner som samiske museer og Det Samiske Nasjonalteatret Beaivváš.

Toril Bakken Kåven snakker i mikrofon på Sametinget

Toril Bakken Kåven (Nordkalottfolket) mener at nasjonale politikere må svare for samiske institusjoner.

Foto: Carl-Gøran Larsson / NRK

– Sametinget bør vurdere å la staten ta overta ansvaret for institusjonene, slik at de kommer inn på nasjonale budsjetter, skriver Nordkalottfolket i sin merknad.

I plenum ble Sametingsmelding om samiske kulturinstitusjoner tatt opp til debatt.

Målet er å komme fram til en overordnet politikk for institusjoner som Saemien Sijte, Det Samiske Nasjonalteatret Beaivváš, RiddoDuottar Museat, og alle de andre samiske kulturinstitusjonene.

Vil at nasjonale politikere må svare

Dersom disse blir overført til staten mener Nordkalottfolket at reduksjoner til samiske institusjoner vil komme tydeligere frem.

– Og de nasjonale politikerne vil måtte svare for det. Det samiske samfunn er ikke tjent med at Sametinget fungerer kun som en budbringer for statens dårlige politikk ovenfor samiske institusjoner, skriver Nordkalottfolket videre i merknaden.

Beaivváš, teaterstykket Hevn

For å demonstrere forholdene i Beaivváš, tok skuespillere og arbeidere dette bildet av seg selv. Nordkalottfolket tror at slike forhold vil komme tydeligere fram dersom staten tar over finansieringen.

Foto: Aslak Mikal Mienna / Beaivváš

Ber om klarere prioritering

Et annet kontroversielt innlegg kom fra Árjas Laila Susanne Vars. Hun tok til ordet for at Sametinget må våge å prioritere:

– Det Samiske Nasjonalteatret Beaivváš er ikke bare for Kautokeino, men for hele Sápmi, vi må tørre å prioritere.Derfor foreslår Árja å ha bare én sak som man fokuserer på til neste års statsbudsjett, nemlig Beaivváš.

Også Per Mathis Oskal fra Arbeiderpartiet stilte spørsmål ved om Sametinget skal fortsette å gi penger til alle.

– Jeg frykter at folk vil miste interessen for Sametinget, når man ser at Sametinget ikke klarer å nå sine mål. Så man må spørre om man bør fortsette å spe ut penger til alle.

Korte nyheter

  • Ekstrabevilgning sikrer yrkesfagtilbudet i Hamarøy

    Fylkesrådet har i dag bestemt at elevene ved Knut Hamsun joarkkaskåvllå/videregående skole, avdeling Hamarøy, som ønsker full opplæring i bedrift (FOB) «Steigenmodellen» vg1 og vg2, skal få ta sine fellesfag på Oppeid.

    Fylkesrådet har gått inn for å bevilge 500.000 kroner ekstra for å kunne beholde fellesfagundervisningen for denne gruppen på Oppeid. Dette gjelder både de som har dette tilbudet inneværende skoleår, samt de som ønsker det fra høsten av.

    Det har vært reaksjoner fra elever og foreldre på at denne fellesfagundervisningen opprinnelig var lagt til Steigen. Dette ville ha medført at noen elever ville ha måttet flytte. Nå kan de ta sine fag på nærskolen, skriver fylkesråd for utdanning og kompetanse Joakim Sennesvik i en pressemelding.

    – Det betyr enormt mye for den enkelte elevene og for bredden i tilbudet på skolen at det er et miljø med forskjellige fagkretser. Også for lokalsamfunnet er dette av stor betydning, sier ordfører Britt Kristoffersen Løksa i Hamarøy til Avisa Nordland.

    Til høsten skal fylkeskommunen vedta en ny tilbudsstruktur fra skoleåret 2025/26 som skal være i fire år.

    – Det vil si noe om hvilke tilbud vi skal ha på de ulike skolene våre. Den planen vil jo si noe mer langsiktig for KHVGS og de 15 andre videregående skolene vi har, sier Sennesvik til NordSalten Avis.

    Knut Hamsun videregående skole - joarkkaskåvllå
    Foto: Elena Junie Paulsen / NRK
  • Fire millioner til ungdom under Bodø 2024

    Fire millioner kroner har blitt bevilget til ungdomsprosjekter i Nordland gjennom UNG-prosjektet (Bodø 2024). Pengene har blitt fordelt på 77 ulike kulturelle ungdomsprosjekter i fylket.

    Tre av prosjektene som har mottatt støtte er fra Hamarøy – UNG AGE Hamarøy 2024, Ungdommens dag - på Skutvik Kystfæstival og «Vi e her - Mij lip dáppe 2024» låtskriver-workshop.

    Målet med bevilgningene er å skape et unikt ungdomsprogram som reflekterer ungdommens behov, ønsker og visjoner. Prosjektene blir en del av ungdomsprogrammet til UNG2024 (Bodø 2024).

    Det er Samfunnsløftet Sparebank 1 Nord-Norge som gikk inn med over fire millioner kroner til utlysninger for ungdom i Nordland.

    De fem nye Hamarøyskolenes forestilling «Vi e her/Mij lip dáppe» november 2018, ett år før sammenslåing av kommunene Tysfjord vest og Hamarøy.
    Foto: Elena Junie Paulsen/PRIVAT
  • Australias bidrag tar urfolkskultur og -språk til Eurovision 2024

    Den elektroniske musikkduoen Electric Fields skal representere Australia på Eurovision Song Contest 2024 i Malmö i Sverige.

    Duoen består av Zaachariaha Fielding og Michael Ross, og de skal fremføre deres nye sang, «One Milkali (One Blood)», som inneholder aboriginspråket Yankunytjatjara.

    Electric Fields er kjent for sin unike blanding av moderne elektronisk sjel og gammel urfolkskultur, og synger på aboriginspråkene Pitjantjatjara og Yankunytjara, og engelsk.

    For Fielding er det å synge på et urfolksspråk i Eurovision en mulighet til å hedre hans arv og utfordre historiske fortellinger rundt urfolk i Australia.

    Electric Fields søker å gjøre en varig innvirkning med deres budskap om enhet, aksept og kulturell stolthet, skriver nettstedet bwtribal.com.

    Australia. Eurovision Song Contest.
    Foto: AFP