Hopp til innhold

Vårens vakreste eventyr minutt for minutt

Hver vår starter reindriftsgruppene flyttingen av reinflokkene fra vinterbeitene på innlandet til sommerbeitene ved kysten. I år kan seerne følge vårflyttingen minutt for minutt.

Giđđajohtin 2016 Bávttajogas Fálai.

VÅRFLYTTING: Filmet under fjorårets vårflytting, hvor NRK var med. Foto og klipp: Bengt Roger Kåven.

Seerne kan følge vårflyttingen både via TV og via vår nettside. I programmet følger NRK flyttingen til reinbeitedistrikt 20 Kvaløy/Fálá fra vinterbeitene i Bávttajohka ved Øvre Anárjohka til sommerbeitene på Kvaløya i Vest-Finnmark.

─ Vårflyttingen starter 18. april, om beitene, føret og været er på vår side, forteller Edmund Johannes Grønmo, i NRK Sápmi.

Johtingeaidnu - Flytteleie

Flyttelei: Flytteleia er omtrent 170 kilometer fra vinterbeitet ved Bávttajohka til sommerbeitet på Kvaløya.

Foto: NRK Sápmi

Grønmo fulgte distriktsleder i Kvaløy reinbeitedistrikt, Aslak Ante Sara, under vårflyttingen i fjor.

– Vi ville først og fremst undersøke om det i det hele tatt var mulig å gjennomføre en TV-sending fra vårflyttingen. Vårt mål er at hele sendingen går direkte og vil gå over en hel uke. Den største utfordringen i dette prosjektet vil være at der ikke er sendeforhold langs hele flytteleia, men det er noe vi fortsatt jobber med, sier Grønmo.

Bohccot livvájit

Reinen bestemmer: -Vi følger reinsdyra, det er reinsdyta som bestemmer programmet, sier Edmund J Grønmo.

Foto: Edmund J Grønmo / NRK Sápmi

Spesielt prosjekt med særskilte løsninger.

– Vi følger flyttingen ved hjelp av droner. Før jul gjorde vi prøveopptak for å se hvordan Kvaløya-reinen reagerte med slike flyvende gjenstander over området. Vi undersøker også mulighetene for å feste et filmkamera på lederreinen, som alltid går fremst under flyttingen.

Portrett Edmund J Grønmo

Utforsker tekniske løsninger: NRK Sámi Edmund Johannes Grønmo. (Vuorkágovva).

Foto: Jon-Annar Fordal / NRK

Vi har fått utprøve muligheten for et mindre kamera festet i reinens seletøy, forteller Grønmo.

Sakte-TV forundrer

Minutt for minutt TV-programmet kalles også for sakte-TV. Det første programmet sakte-TV, var programmet "Bergensbanen minutt for minutt, som ble sendt i 2009.

Thomas Hellum

Kom med ideen om sakte-TV: Thomas Hellum.

Foto: Ole Kaland / NRK

Det er NRK Hordalands fotograf Thomas Hellum som kalles for sakte-TV-ens far.

– Sakte-TV tanken ble unnfanget i kantina i Bergen. Den første tanken var at det skulle lages et radioprogram, men den tanken ble etter hvert lagt vekk. Etter hvert gikk tankene inn på hvilke fortellinger av dette slaget det ville være mulig å vise på TV, men vi lo godt av forslagene som ble fremmet, fordi de da ble oppfattet som lite gjennomførbart, men de er nå produsert.

Vi hadde nok ikke ventet så stor interesse for denne type TV i Norge, mens man rundt omkring i verden opplever en forundring over at det er mulig å lage TV på denne åten, sier Hellum.

Fra produksjonen av "Bergensbanen minutt for minutt" har NRK produsert ytterligere 15 programmer, hvor seerne får oppleve det som skjer der og da i direktesendt TV.

Vuojahit nuori badjel

SVØMMER: Kvaløya reinbeitedistrikt svømmer over sundet til sommerbeitedistriktet med sin reinflokk.

Foto: Edmund J Grønmo / NRK Sápmi

– Vårflytting passer veldig bra til å bli vist som sakte-TV. Seerne får bli med på denne spesielle reisen gjennom TV. Det er fredelig samtidig som alt kan skje. Det vil nok kanskje ikke skje noe stort, som eller i livet at det ikke skjer noe stort og uforutsett. Men man kan jo aldri være helt sikker, og dette er jo sakte-TV, avslutter Hellum.

Korte nyheter

  • Sámi muséa Siida lea jagi eurohpalaš muséa

    Bálkkášupmi man «European museum of the year Awards» juohká, vuittii Siida muséa Anáris.

    Jury čállá earet eará ahte «musea lea čájehan earenoamášvuođa dan rabas, searvvaheaddji searvadahttinproseassas, mii buktá ođđa vejolašvuođaid sihke sámi álbmogii ja viidát álbmogii čatnat vássánáiggi ja dálááiggi oktii.

    Dohkkehettiin iežaset vuoigatvuođa eaiggáduššat álgoálbmogiid eatnamiid juridihkalaš dásis ja Sámi parlameanttaid kultuvrralaš iešmearrideami gaskaoapmin, de musea maid nanne viidábut digaštallamiid das mo álgoálbmogat, sihke Eurohpás ja máilmmiviidosaččat, galget divodit eatnamiid. Musea lea beaktilis veahkki das ahte olbmot besset áddet kultuvrralaš dialoga ja álgoálbmogiid rolla ođđaáigásaš dáhpáhusain, ja seammás viiddida gussiid máhtu ja ipmárdusa álgoálbmogiid servodatlaš čuolmmaid birra.»

    Sámi musea Siida lea Suoma beali sámiid našuvnnalaš musea, áidna dohkkehuvvon eamiálbmotkultuvra Eurohpás.

    Dát lea áidna musea Suomas mii aktiivvalaččat čohkke Sámi kulturárbbi dainna lágiin ahte seailluha, suodjala ja čájeha Sámi konkrehtalaš ja ii-materiálalaš kulturárbbi ja čađaha čoakkáldagaide vuođđuduvvi dutkama.

    Siida museum, Finland
    Foto: Ilkka Vayryneninfo / Siida sámi museum
  • 39 duššan dulvái Brasilas

    Garra arvvit Lulli-Brasila Rio Grande do Sul guovllus lea dahkan ahte 39 olbmo leat duššan, ja vel 68 leat ain jávkosis.

    Nu čállá AP.

    Siviilasuodjalus Brasiilas dajai bearjadaga ahte arvvit duššadit gávpogiid ja leat bággen duháhiid vuolgit ruovttuineaset.

    Guovllus maid ásset eamiálbmogat, geaidda maid čuohcá garrasit, čállá AP.

    Dát lea njealját jápmadulvi Brasilas jagis, maŋŋil dulvadeami suoidnemánus, čakčamánus ja skábmamánus 2023 ja dat godttii oktiibuot 75 olbmo.

    Brasiila geologiijadoaimmahat muitala ahte dát lea vearrámus dulvi man sii leat registreren goassige.

    Muhtun gávpogiin lei čáhci alimus dásis dan rájes go registreremat álge measta 150 jagi dás ovdal, čállá lágádus.

    A highway is partially submerged by flood waters caused by heavy rains, in Porto Alegre, Rio Grande do Sul state, Brazil, Friday, May 3, 2024.
    Foto: Carlos Macedo / AP Photo
  • Over 130 skader etter Nato-øvelse i Norge

    28 skader på husdyr og to meldte skader på dyrket mark er blant de 130 skadene som er meldt inn etter Nato-øvelsen Nordic Response i mars.

    Over 20.000 soldater fra 13 land deltok i øvelsen Nordic Response fra 3. til 14. mars, som ble gjennomført i nordlige deler av Norge, Sverige og Finland.

    Totalt er det meldt inn 131 skader i Norge så langt som følge av øvelsen, skriver Nationen. Det er meldt inn flest skader på materiell, veier og husdyr, og det kommer fortsatt inn nye meldinger om skader, opplyser Bø.

    – Jeg syns det er en normal mengde. Når folk nå har fått summet seg litt, og snøen begynner å forsvinne, så vil det nok komme mer. Samtidig, når jeg tenker på hvor stor øvelse det var, er det nok litt mindre enn normalt, sier Marianne Rygh Bø, miljøvernoffiser i Forsvaret.

    Skadene på husdyr som er meldt inn, dreier seg hovedsakelig om reinsdyr, opplyser Bø.

    – Vi hadde blant annet en hendelse med et helikopter som fløy feil, fordi piloten misforsto hvor de kunne fly. Så flere av sakene gjelder en hendelse. Det er tilfeller der rein er blitt spredt, eller er blitt blandet sammen, sier Bø.

    (©NTB)