Hopp til innhold

Vanskelig å få lokal arbeidskraft

Arbeidsløsheten er stor, men likevel vil ikke lokale arbeidere søke jobb i oljeindustrien.

Cairn Energy Grønland

«Toisa Vigilant» fra Cairn Energy ligger ved kai i Nuuk.

Foto: Pressebilde / Cairn Energy

Det skotske oljeselskapet Cairn Energy vil gjerne ansette flere lokale arbeidere til sine prøveboringer, men få grønlendere søker på jobbene, skriver den grønlandske avisa Sermitsiaq.

I 2010 da Cairns aktiviteter på Grønland var på sitt høyeste, var kun 7,1 prosent av Cairns borearbeidere fra Grønland.

Arbeidskraft fra Europa

Nesten hver gang det skotske oljeselskapet har søkt etter arbeidskraft på Grønland og annonsert ledige stillinger, blir de nødt til at ansette tilkalt arbeidskraft fra Europa.

Dette er noe Cairns direktør for Nordatlanteren, Ian Watt, ikke liker noe særlig. Han vil gjerne ha minst ti prosent lokalt ansatte.

– Vi har fått mange henvendelser fra andre land, særlig fra danske søkere. Men det er jo ikke meningen, forklarer Ian Watt til Sermitsiaq.

Noen av jobbene har været enkle praktiske jobber. Andre har krevd en videregående utdannelse. Oljesektoren kan generelt lokke med høyere lønn. Derfor er det en gåte for Cairn hvorfor det ikke er flere lokale arbeidstakere som melder seg når stillinger lyses ledig.

– Mitt inntrykk er at grønlandsk ungdom gjerne vil bli i sitt nærmiljø. Men hvis man arbeider på en borerigg, skal man være klar over at boresesongene er korte og varierer hele tiden. Den ene uka kan man være på Grønland. Den neste i Brasil, opplyser Ian Watt.

En vesentlig hindring kan være at alle jobber i det skotske firmaet kræver at man kan snakke engelsk.

– Det er et nødvendig sikkerhedskrav, forklarer direktøren.

I 2010 og 2011 gjennomførte Cairn Energy åtte boringer, og konsernet har varslet flere i år.

Korte nyheter

  • 39 duššan dulvái Brasilas

    Garra arvvit Lulli-Brasila Rio Grande do Sul guovllus lea dahkan ahte 39 olbmo leat duššan, ja vel 68 leat ain jávkosis.

    Nu čállá AP.

    Siviilasuodjalus Brasiilas dajai bearjadaga ahte arvvit duššadit gávpogiid ja leat bággen duháhiid vuolgit ruovttuineaset.

    Guovllus maid ásset eamiálbmogat, geaidda maid čuohcá garrasit, čállá AP.

    Dát lea njealját jápmadulvi Brasilas jagis, maŋŋil dulvadeami suoidnemánus, čakčamánus ja skábmamánus 2023 ja dat godttii oktiibuot 75 olbmo.

    Brasiila geologiijadoaimmahat muitala ahte dát lea vearrámus dulvi man sii leat registreren goassige.

    Muhtun gávpogiin lei čáhci alimus dásis dan rájes go registreremat álge measta 150 jagi dás ovdal, čállá lágádus.

    A highway is partially submerged by flood waters caused by heavy rains, in Porto Alegre, Rio Grande do Sul state, Brazil, Friday, May 3, 2024.
    Foto: Carlos Macedo / AP Photo
  • Over 130 skader etter Nato-øvelse i Norge

    28 skader på husdyr og to meldte skader på dyrket mark er blant de 130 skadene som er meldt inn etter Nato-øvelsen Nordic Response i mars.

    Over 20.000 soldater fra 13 land deltok i øvelsen Nordic Response fra 3. til 14. mars, som ble gjennomført i nordlige deler av Norge, Sverige og Finland.

    Totalt er det meldt inn 131 skader i Norge så langt som følge av øvelsen, skriver Nationen. Det er meldt inn flest skader på materiell, veier og husdyr, og det kommer fortsatt inn nye meldinger om skader, opplyser Bø.

    – Jeg syns det er en normal mengde. Når folk nå har fått summet seg litt, og snøen begynner å forsvinne, så vil det nok komme mer. Samtidig, når jeg tenker på hvor stor øvelse det var, er det nok litt mindre enn normalt, sier Marianne Rygh Bø, miljøvernoffiser i Forsvaret.

    Skadene på husdyr som er meldt inn, dreier seg hovedsakelig om reinsdyr, opplyser Bø.

    – Vi hadde blant annet en hendelse med et helikopter som fløy feil, fordi piloten misforsto hvor de kunne fly. Så flere av sakene gjelder en hendelse. Det er tilfeller der rein er blitt spredt, eller er blitt blandet sammen, sier Bø.

    (©NTB)

  • Samisk forsker fikk pris

    Lovisa Mienna Sjöberg har blitt tildelt Stiftelsens forskningspris for Sverige og kristen tro for oppgaven «Living in constant blessing. En studie av sivdnidit som religiøs praksis (2018)».

    Det skriver stiftelsen på sine nettsider.

    Prisen ble delt ut i Holy Trinity Church i Uppsala 3. mai 2024.

    Stiftelsen Sverige sier dette om prisvinneren:

    – Lovisa Mienna Sjöberg har i sin studie av «sivdnidit» fremhevet en nordsamisk religiøs praksis og overbevisende argumentert for at den kan ses som kontekstualisering av kristen tro i samisk kultur og natursyn.

    Lovisa Mienna Sjöberg er universitetslektor (førsteamanuensis) ved Samisk universitet/Sámi Allaskuvla i Kautokeino/Guovdageaidnu i Norge og har doktorgrad ved Det teologiske fakultet i Oslo. Hun har spesialisert seg på åndelige tradisjoner og praksiser i Sápmi og samisk historie og nåtid i forhold til tro og kirke.

    Førsteamanuensis Lovisa Mienna Sjöberg ved Samisk høgskole har blitt tildelt forskningspriset fra Stiftelsen Sverige och kristen tro.
    Foto: Samisk høgskole