Hopp til innhold

Utvalgsmedlem slakter Utøya-rapporten til Kontrollutvalget i Karasjok

Thoralf Henriksen mener kontrollutvalgets egen Utøya-rapport preges av inhabilitet og store feil.

Thoralf Henriksen

Thoralf Henriksen anbefaler Karasjok kommunestyre om å forkaste kontrollutvalgets rapport under torsdagens møte.

Foto: Mattis Sara Wilhelmsen / NRK

– Store feil ble begått i granskingen av Karasjoks Utøya-midler, og en av dem som ledet arbeidet, var inhabil uten å orientere Kontrollutvalget om det, sier Thoralf Henriksen til ABC Nyheter.

Karasjok kommune ble berørt av tragedien etter 22. juli 2011, hvor 12 ungdommer med sine familier ble direkte berørt. Kommunen har mottatt vel 2,55 millioner kroner i skjønnsmidler fra Fylkesmannen over tre år til psykososial oppfølging av berørte etter tragedien.

Krangelen om hvor 2,55 millioner kronene ble av, ser ikke ut til å ta noen ende.

Nå rykker et av medlemmene i kommunens Kontrollutvalg ut med kraftige anklager mot Kontrollutvalgets rapport om saken.

Kontrollutvalget fant tidligere i år ut at kun 400.000 av de 2,55 millioner kroner kom ungdommene til gode.

– Må ansvarliggjøres

Henriksen og de øvrige medlemmene, som satt i Kontrollutvalget fram til høstens valg, besluttet framgangsmåten etter enstemmig vedtak i mars og mai.

Men der tar også enigheten slutt.

Tore-Jan Gjerpe

INHABIL? Tore-Jan Gjerpe

Foto: Ingvill Sunnby / NRK

Henriksen anbefaler nå at Karasjok kommunestyre i sitt møte torsdag skal forkaste granskingsrapporten.

– Jeg anbefaler ikke at kommunestyret tar til etterretning denne rapporten. Jeg har fått bekreftet at en av Kontrollutvalgets medlemmer som ble satt til å lede arbeidet, Tore-Jan Gjerpe, instruerte revisoren som ble hyret inn, om hva hun skulle spørre kommunens ansatte om, hevder Henriksen.

Benekter påstandene

Tore-Jan Gjerpe som sammen med Kontrollutvalgets daværende leder Ingvald Laiti ble utnevnt av utvalget til å lede arbeidet med granskingen, er oppgitt over anklagene fra Henriksen.

– I forbindelse med revisjonsarbeidet lagde Laiti og jeg et forslag til design for undersøkelsen, inkludert en intervjuguide over temaer vi la fram til drøfting med revisor, forklarer Gjerpe til ABC Nyheter.

– Utvalget ble orientert om at vi skulle lage det. Det er innlysende at denne revisoren måtte få vite av oppdragsgiver, oss, hva hun skulle finne ut av, sier Gjerpe.

Korte nyheter

  • Samisk høgskole: Mange søkere, men lærere mangler

    På Samisk høgskole merker det stor interesse for å lære seg samisk.

    Mange har søkt til samisk for nybegynnere, som kalles SÁL1 og SÁL2.

    Til sammen er det 70 søkere.

    – Vårt problem er at vi ikke har nok fagfolk som kan undervise i samisk, opplyser rektor Liv Inger Somby ved Samisk høgskole.

    Hun forteller at skolen nå jobber knallhardt strategisk for å finne folk som kan jobbe hos dem og undervise nybegynnere i samisk.

    – Hvis vi lykkes å få en eller to lærere, kan vi fordoble antallet studenter. Da har vi ikke bare 15, men 30 studenter, forklarer Somby.

    Utfordringen til Samisk høgskole er at det er mange som starter på masterutdanning i samisk, men mange blir ikke ferdige med utdanningen.

    – De bruker så lang tid. Derfor får vi ikke mange nok som har nok kompetanse til å undervise i høgskolen, forklarer Somby.

    Loga sámegillii

    Liv Inger Somby
    Foto: Privat
  • Sámi allaskuvla: Olu ohcit, muhto oahpaheaddjit váilot

    Sámi allaskuvllas oidnet, ahte dál lea stuorra beroštupmi oahppat sámegiela.

    Ollugat leat ohcan sámegiela easkkaálgi kursii, man gohčodit SÁL1 ja SÁL2.

    Buohkanassii leat 70 ohcci.

    – Min váttisvuohta lea, ahte mis eai leat doarvái fágaolbmot geat sáhttet oahpahit sámegiela, muitala Sámi allaskuvlla rektor Liv Inger Somby.

    Son lohká allaskuvlla dál bátnegáskki bargat strategalaččat gávdnat olbmuid geat sin lusa sáhtášedje boahtit bargui ja oahpahit sámegiela easkkaálgiide.

    – Jus oažžut vel ovtta dahje guokte oahpaheaddji, de sáhttit duppalastit studeantalogu. Dalle eai leat dušše 15 studeantta, muhto 30, čilge Somby.

    Sámi allaskuvlla hástalus lea, ahte máŋggas álget sámegiela masterohppui, muhto máŋggas eai geargga oahpuin.

    – Dat ádjánit hui guhká. Danne eat oaččo doarvái olbmuid geain lea gelbbolašvuohta oahpahit allaskuvllas, čilge Somby.

    Les på norsk

    Liv Inger Somby
    Foto: Ođđasat / NRK
  • I dag feires kvenenes språkdag

    I dag feires kvenenes språkdag, kväänin kielipäivä, i hele landet.

    Dagen markeres til minne om offisiell anerkjennelse av det kvenske språket den 26. april i 2005.

    Loga sámegillii

    Kvenflagget
    Foto: Arne Ivar Johnsen / NRK