Hopp til innhold

Har tatt 100 personer som gisler

300 indianere i Amazonas har okkupert et anleggsområde i protest mot utbygging av kraftverk i deres tradisjonelle leveområder.

Urfolk mot Belo Monte-utbyggingen.

Urfolk i Brasil har også demonstrert mot den planlagte Belo Monte-utbyggingen, som vil legge 500 kvadratkilometer regnskog under vann og tvinge mer enn 12.000 urfolk på flukt fra hjemmene sine. Nå demonstrerer de igjen.

Foto: EVARISTO SA / Afp

Bevæpnet med pil og bue tok mer enn 300 indianere seg inn i et hydroelektrisk kraftverk i delstaten Mato Grosso i den brasilianske delen av Amazonas sist søndag.

Indianerne tok seg inn i anleggsområdet tidlig søndag og holder nå om lag 100 anleggsfanger som gisler, ifølge lokale medier. Indianerne hevder at kraftverket som nå er under oppbygging, er plassert på en gammel indiansk gravplass, og krever samtaler med selskapet og regjeringa.

– Anlegget er bare 3 mil unna vårt reservat og har hatt negative konsekvenser, både sosialt og kulturelt, for vårt samfunn. Det er også en stor miljøødeleggelsem sier Aledeci Arara, en av stammelederne til nyhetsbyrået G1 News.

Avventer rapport

Paulo Rogerio Novaes, som er direktør i kraftanlegget, sier at de demonstrerende indianerne må ta kontakt med regjeringa dersom de ønsker forbedret livskvalitet.

– Selskapet har aldri nektet å gjøre noe eller gi noe tilbake til urfolkssamfunnet, men vi venter ennå på den statlige analyserapporten som vil inneholde anbefalninger om hva som bør gjøres fra selskapets side, sier han.

Det er ikke meldt om vold eller skader i forbindelse med demonstrasjonen, melder BBC.

Mange planlagte kraftverk i Amazonas

De 300 demonstrerende indianerne som kommer fra ulike urfolksstammer, krever også kompensasjon for byggingen av anlegget som de mener har rasert en eldgammel gravplass i et arkeologisk område.

Kraftanlegget bygges på og ved siden av Aripuanã elva, cirka fire mil nord for hovedstaden Cuiaba i Mato Grosso. Kraftanlegget er ventet ferdigstilt innen januar 2011.

Ny Belo Monte-sak?

Omlag 80 prosent av all energi produsert i Brasil, kommer fra såkalte hydro-elekteriske demninger. Regjeringa har åpnet for og godkjent flere slike vannkraftutbyggingsplaner, som for eksempel den mye omtalte Belo Monte-deminga.

Brasils planer om å bygge en slik gigantdemning i Xingu-elva i Amazonas, har møtt massiv kritikk og protest fra urfolksgruppene i Amazonas. Belo Monte-anlegget vil dersom planene gjennomføres, bli verdens tredje største vannkraftanlegg og tvinge mer enn 12.000 urfolk på flukt fra hjemmene sine.

Korte nyheter

  • Nord-Troms kommunene bør bli samiske kommuner

    I dag inviterte sametingsråd Mikkel Eskil Mikkelsen alle Nord-Troms kommuner til å bli samiske kommuner og dermed en del av samisk språkforvaltningsområdet.

    – Dere hører naturlig til i språkforvaltningsområdet og derfor inviterer Sametinget dere til å søke om å bli det, sa Mikkelsen på seminaret for Nord-Troms kommunene om samisk og kvensk i skoler og barnehager.

    I dag er det kun Kåfjord kommune som hører til samisk språkforvaltningsområdet og slik forplikter seg til å styrke og utvikle samisk språk.

    Kåfjord tilbyr stipend på inntil 200.000 kr til studenter som tar samisk lærer-, barnehage- eller sykepleierutdanning.

    – Dette kan vi ikke tilby til de andre kommunene i Nord-Troms siden dere ikke er med i språkforvaltningsområdet, sa sametingsråd Mikkel Eskil Mikkelsen.

    Et minstekrav for å bli en del av samisk språk-forvaltningsområde er at kommunen må tilby samisk språktilbud for barn, unge og eldre bosatt i kommunen.

    Kvænangen, Nordreisa, Skjervøy, Lyngen og Storfjord tilbyr samisk undervisning i dag, men er ikke en del av språkforvaltningsområdet

    Flere bykommuner søker om å bli en del av språkforvaltningsområdet, som Trondheim og Tromsø.

    Mikkel Eskil Mikkelsen
    Foto: Mona Solbakk
  • Måjhteme dov skaehtiebïevnese deelledh?

    Daanbiejjien lea minngemes biejjie gosse maahtah skaehtiebïevnesem deelledh. Jïs ij dam eensilaakan dorjeme, kaanne tjoerh vielie skaehtieh maeksedh.

    Dan jaepien skaehtieetaate 5,1 skaehtiebïevnesh almetjidie deelleme, jaepeste 2023. Göökte biejjieh aarebi aejkiemierien skaehtiebïevnesen deelledh, 2,8 millijovnh almetjh dam dorjeme. 4 millijovnh dam rïhpestamme.

    Jïs ih deellh, dellie skaehtieetaate tjuerieh dah bïevnesh nuhtjedh mij dah vienhtieh reaktoe.

    – Byörh vuejnedh jïs dah taalh mij joe tjåådtje leah reaktoe, jïh tjoerh ussjedidh jïs maam joem faatoes goh byörh bïevnesisnie tjåadtjodh. Maahta dïenesjimmie jallh fradrag årrodh, faageåejvie Rolf Lothe jeahta.

    Datne dïedte åtnah vuejnedh dov skaehtiebïevnese reaktoe sjædta. Jïs båajhtode sjædta, maahta konsekvensh sjïdtedh. Kaanne tjoerh vielie skaehtieh goh daarpesjh maeksedh.

    Bilde av skattemelding på dataskjerm.
    Foto: Terje Bendiksby
  • Davvi-Romssa suohkanat berrejit šaddat sámi suohkanin

    Odne bovdii sámediggeráđđi Mikkel Eskil Mikkelsen dan guhtta Davvi-Romssa suohkana šaddat sámi suohkaniin.

    – Dát suohkanat gullet sámi giellahálddašanguvlui ja mii bovdet din ohcat sámi suohkanin, logai Mikkelsen gulahallansemináras «Ražasteapmi», gos suohkaniid áirasat ságastallat mo ovdánahttit sámegiela ja kveana gielaid mánáidgárddiin ja skuvllain.

    Dál lea dušše Gáivuona suohkan oassin sámi giellahálddašanguovllus. Suohkanat maid Sámediggi dáhtošii giellahálddašanguvlui leat Návuotna, Ráisa, Skiervá, Ivgu ja Omasvuotna.

    Gáivuonas fállet 200.000 ruvdnosaš stipeandda studeanttaide geat váldet sámi oahpaheaddjeoahpu dahje buohccedivššároahpu.

    – Dán erenoamáš stipeandaortnega eat sáhte fállat eará Davvi-Romssa suohkaniidda go dat eai leat oassin giellahálddašanguovllus, logai Mikkel Eskil Mikkelsen.

    Mikkel Eskil Mikkelsen
    Foto: Mona Solbakk