Hopp til innhold

Har tatt 100 personer som gisler

300 indianere i Amazonas har okkupert et anleggsområde i protest mot utbygging av kraftverk i deres tradisjonelle leveområder.

Urfolk mot Belo Monte-utbyggingen.

Urfolk i Brasil har også demonstrert mot den planlagte Belo Monte-utbyggingen, som vil legge 500 kvadratkilometer regnskog under vann og tvinge mer enn 12.000 urfolk på flukt fra hjemmene sine. Nå demonstrerer de igjen.

Foto: EVARISTO SA / Afp

Bevæpnet med pil og bue tok mer enn 300 indianere seg inn i et hydroelektrisk kraftverk i delstaten Mato Grosso i den brasilianske delen av Amazonas sist søndag.

Indianerne tok seg inn i anleggsområdet tidlig søndag og holder nå om lag 100 anleggsfanger som gisler, ifølge lokale medier. Indianerne hevder at kraftverket som nå er under oppbygging, er plassert på en gammel indiansk gravplass, og krever samtaler med selskapet og regjeringa.

– Anlegget er bare 3 mil unna vårt reservat og har hatt negative konsekvenser, både sosialt og kulturelt, for vårt samfunn. Det er også en stor miljøødeleggelsem sier Aledeci Arara, en av stammelederne til nyhetsbyrået G1 News.

Avventer rapport

Paulo Rogerio Novaes, som er direktør i kraftanlegget, sier at de demonstrerende indianerne må ta kontakt med regjeringa dersom de ønsker forbedret livskvalitet.

– Selskapet har aldri nektet å gjøre noe eller gi noe tilbake til urfolkssamfunnet, men vi venter ennå på den statlige analyserapporten som vil inneholde anbefalninger om hva som bør gjøres fra selskapets side, sier han.

Det er ikke meldt om vold eller skader i forbindelse med demonstrasjonen, melder BBC.

Mange planlagte kraftverk i Amazonas

De 300 demonstrerende indianerne som kommer fra ulike urfolksstammer, krever også kompensasjon for byggingen av anlegget som de mener har rasert en eldgammel gravplass i et arkeologisk område.

Kraftanlegget bygges på og ved siden av Aripuanã elva, cirka fire mil nord for hovedstaden Cuiaba i Mato Grosso. Kraftanlegget er ventet ferdigstilt innen januar 2011.

Ny Belo Monte-sak?

Omlag 80 prosent av all energi produsert i Brasil, kommer fra såkalte hydro-elekteriske demninger. Regjeringa har åpnet for og godkjent flere slike vannkraftutbyggingsplaner, som for eksempel den mye omtalte Belo Monte-deminga.

Brasils planer om å bygge en slik gigantdemning i Xingu-elva i Amazonas, har møtt massiv kritikk og protest fra urfolksgruppene i Amazonas. Belo Monte-anlegget vil dersom planene gjennomføres, bli verdens tredje største vannkraftanlegg og tvinge mer enn 12.000 urfolk på flukt fra hjemmene sine.

Korte nyheter

  • Avsluttet valgmanntall-saken - Sametinget setter i gang ny sak om valgmanntallet

    Etter NRKs avsløringer om «de falske samene», gjorde Sametinget en avtale med Telemarksforskning. De skulle undersøke kriteriene for innmelding i sametingets valgmanntall.

    Dette vekket sterke reaksjoner hos blant annet Nordkalottfolket. På grunn av politisk støy, valgte plenumsledelsen å avslutte saken.

    – Valgmanntallssaken er avslutta. Vi har sagt opp avtalen med Telemarksforskning, sier Tom Sottinen (Ap) som sitter i plenumsledelsen.

    Selv om Sametinget ikke lenger har noe med Telemarksforskning å gjøre, er plenumsledelsen er i gang med å forberede en sak for å styrke informasjonen om sametingets valgmanntall.

    – Så det vi gjør nå i plenumsledelsen, er å fremme en ny sak til plenum, som heter «styrking av informasjon om Sametingets valgmanntall», sier Sottinen.

    Han mener det er helt nødvendig med kunnskap om valgmanntallet for å kunne forvalte det.

    – Vi vil identifisere og drøfte konkrete informasjonstiltak som skal gi økt kunnskap om valgmanntallet, både hos folket og i storfamilien ellers.

    Han forteller at plenumsledelsen har noen tiltak de ønsker å fremme på plenum, men han mener at det trengs en full behandling av denne saken.

    – Så vi kommer med forslag til høsten, det blir åpen og full behandling i plenum da.

    Blant tiltakene som er aktuelle allerede i dag, er å informere om valgmanntallets kriterier til for eksempel offentlige institusjoner og videregående skoler.

    – Så det er tiltak som vi allerede har satt i gang, sier han.

    – Jeg tror det blir en veldig bra prosess det vi har nå. Og det er også en åpen prosess hvor vi har full behandling i komitéopplevelsen. På de tiltakene vi kommer til å foreslå.

    Tom Sottinen står koftekledd på Sametinget.
    Foto: Håkon Mudenia / NRK
  • Svenske Sametinget skuffet over Riksdagen: – Bedre om vi hadde bodd på et hotell

    Denne uken har det svenske Sametinget plenum i det svenske riksdagsbygningen i Stockholm.

    – Jeg er kjempeskuffet, sier Marianne Gråik, leder for Samelandspartiet, til SVT Sápmi.

    Hun mener at riksdagsmedlemmene har vist lav interesse for Sametingets tilstedeværelse.

    Riksdagens talsperson Andreas Norlén åpnet Sametingets plenum denne tirsdagen, etterfulgt av en tale fra kulturministeren i Sverige, Parisa Liljestrand fra Moderaterna.

    Etter det har interessert fra riksdagsmedlemmene vært vagt.

    – Jeg trodde at det var derfor vi har plenum her, slik at vi kunne møte riksdagsmedlemmer for å slå av en prat og diskutere, så jeg er veldig skuffet, sier Marianne Gråik.

    Hun mener at det hadde vært bedre å være en annen plass.

    – Det hadde vært bedre om vi hadde bodd på et hotell i Stockholm slik at andre samer i området lett kunne ha kommet og møtt oss i pausene og snakket med oss, sier hun.

    Karl Lindberg, pressesekretær for talsmannen, sier at Riksdagen har jobbet for å fronte at sametinget er til stede.

    – Riksdagsadministrasjonen har også forsøkt å oppfordre medlemmer av Sametinget til å booke møter med riksdagens medlemmer, sier han.

    SVT Sápmi sendte en e-post til alle partigruppeledere i Riksdagen, og spurte hvorfor de ikke møter opp.

    Kun gruppeleder for Miljøpartiet svarte at de har møtt opp og vil være til stede.

    Etter e-posten deltok flere riksdagspolitikere på sametingets plenum på torsdagen.

    riksdagen