Hopp til innhold

Urfolkene forbereder seg for krig

Kjent brasiliansk indianerleder sier at de nå er klare til å drepe hvite menn igjen, hvis Belo Monte-utbyggingen gjennomføres.

Urfolk mot Belo Monte-utbyggingen.

Urfolk samlet for å demonstrere mot Belo Monte-utbyggingen i Brasil.

Foto: EVARISTO SA / Afp

Sting og Raoni Txukarramae

Sting og Raoni Txukarramae.

Foto: Alex Almeida / REUTERES

– Jeg tror at krigen ble startet igjen i dag og atter en gang vil indianerne bli tvunget til å drepe hvite menn, hvis de ikke lar landet vårt være i fred. Det sa Kayapó-stammens høvding Raoni Txukarramae til avisa The Guardian like etter at brasilianske myndigheter hadde gjennomført Belo Monte-auksjonen på tirsdag.

Raoni Txukarramae fikk mye internasjonal oppmerksomhet da på 1980- og 1990-tallet han reiste rundt i verden med kjendissangeren Sting. Høvdingen sier at urfolket som bor langs Xingu-elva nå holder på å forberede sine pil og buer for å kjempe mot den planlagte gigantdemningen.

– Jeg tror at den hvite mann vil ha så altfor mye, både vannet og landet vårt. Det vil bli krig slik at den hvite mann ikke lenger skal ødelegge våre landområder mer, advarer Raoni Txukarramae.

– Blodbadet er regjeringens skyld

Selv om det blir et særdeles ulik kamp - indianere med pil og bue, spyd og andre eldgamle våpen mot Brasils hypermoderne krigsmaskin - så er indianerne klare for krig.

Dag Terje Andersen og Egil Olli i Brasil.

Høvding Luis Xipaya, stortingspresident Dag Terje Andersen og sametingspresident Egil Olli.

Foto: Nils John Porsanger / NRK

– Det kommer til å bli et blodbad og det er regjeringen som er ansvarlig for det, sier Luis Xipaya, en annen av Pará-regionens høvdinger.

De første planene om å bygge den gigantiske dammen i Xingu-elva ble allerede lagt på 1970-tallet og nå er situasjonen helt fastlåst. Regjeringen fortsetter å prøve å tvinge gjennom utbyggingen for å kunne stimulere en økonomisk vekst i regionen. De gjør det til tross for at flere titusener av urfolk frykter for sin fremtid. Internasjonale miljøorganisasjoner på sin side er bekymret for konsekvensene for den dyrebare regnskogen.

– Jeg aksepterer ikke Belo Monte-dammen. Den kommer totalt til å ødelegge vår tradisjonelle måte å leve på. Skogen er vår slakter. Elva, med dens fisk, er vårt marked. På denne måten overlever vi på, forklarer urfolkslederen Mokuka Kayapó til The Guardian.

Mange innbyggere i Altamira, en søvnig Amazonas-by ved bredden av Xingu i nærheten av den planlagte demningen, frykter også for de sosiale konsekvensene av at tusenvis av arbeidere plutselig kommer til å invadere byen deres.

(artikkelen fortsetter under bildet)

En indianer ber en bønn under Belo Monte-protest.

En indianer ber en bønn under Belo Monte-protest.

Foto: Eraldo Peres / AP

Striden fortsetter i rettsapparatet

Oppdemmingen av Xingu-elva vil legge 500 kvadratkilometer regnskog under vann. 12.000 mennesker får hjemmene sine oversvømt, mens hele 40.000 mennesker mister tilgang til viktige ressurser.

Motstanderne av Belo Monte-utbyggingen kommer ikke til å gi seg på tørre møkka, og de vil bruke alt som står i deres makt for å stanse utbyggingsplanene.

Belo Monte-saka har turnert fram tilbake i forskjellige brasilianske rettsinstanser de siste dagene. Så sent som onsdag i forrige uke jublet motstanderne over at den føderale domstolen i staten Pará avlyste anbudsrunden og trakk tilbake miljøklareringen som ble gitt i februar. Allerede to dager senere hadde høyesterett overprøvd avgjørelsen, slik at anbudsprosessen likevel ble gjennomført denne uken, skriver Regnskogfondet på sin hjemmeside .

Demonstrasjon mot Belo Monte-demningen.

Demonstrasjon mot Belo Monte-demningen.

Foto: RICARDO MORAES / REUTERS

Samtidig fortsatte de rettslige prosessene. Med tre minutters margin ble anbudsrunden avsluttet klokken 13.27. Klokken 13.30 ville den blitt stanset av en juridisk prosess som pågikk parallelt, der lovligheten i anbudsrunden ble bestridt.

– Det vi har sett i dag er en krangel mellom det seriøse rettsapparatet og det andre, det som lar seg tøye etter interessene til den økonomiske og politiske makten i Brasil, uttalte Sérgio Leitão, advokat og kampanjeleder for brasilianske Greenpeace etter at konsesjonstildelingen ble kjent tirsdag.

Siste ord er neppe sagt i denne saken. Statsadvokaten vil etterforske om anbudsprosessen kan ha vært ulovlig. Grunnen er at den føderale domstolen i Para sier de informerte om innsigelsene allerede før anbudsrunden åpnet tirsdag ettermiddag.

Korte nyheter

  • Rektor heaitá virggistis beaivvát ala

    Mathis Persen Bongo heaitá beaivvát ala Sámi joatkka ja boazodoalloskuvlla rektorin, čállá iFinnmark (máksu gáibiduvvo).

    Skuvlla stivrrajođiheaddji, Guri Adelsten Iversen, duođašta eretcealkima áviisii.

    Son lohká persovnnalaš ákkaid ja ahte eretcealkin lea boahtán čálalaččat.

    NRK lea njukčamánus muitala ráfehisvuođas skuvlla bargiid gaskkas, geat eai leat duhtavaččat bargobirrasiin.

    Oahpahusdirektoráhtta lea dán oktavuođas kártemin skuvlla dárbbuid ja geahččaleamen buoredit bargobirrasa.

    Mathis Persen Bongo
    Foto: Roger Manndal, NRK
  • SNO: – Det var gaupe som drepte ni rein

    Rovdyransvarlig ved Statens naturoppsyn (SNO), Magne Asheim, slår fast at det var gaupe som drepte ni rein på Laksefjordvidda i Lágesduottar reinbeitedistrikt.

    – Kadavrene var ikke så ferske. De var veldig oppspist. Vår ansatt undersøkte dem, og slår fast at det er gaupe som har drept reinsdyrene, sier Asheim.

    Forskjellige rovdyr har sin egen måte å drepe dyr på.

    – Det er lettere å finne ut dette når kadavrene er ferskere, men det var tydelige spor å se i nakkeskinnet. Der var det hull som passer med tannavstanden til gaupas kjeft, forklarer Asheim.

    Leder i reinbeitedistrikt 13 Lágesduottar, Máret Láilá Anti, opplyser at reinbeitedistriktet har store problemer med rovdyr.

    – På vinterbeitene har vi bjørn. På sommerbeitene har vi gaupe, ørn, havørn og jerv, forteller Anti.

    Loga sámegillii

    Gaupe drepte rein på Laksefjordvidda
    Foto: Roger Brodin Rist / SNO
  • Albbas dat speajai ovcci bohcco

    Stáhta luonddubearrágeahču borespiire ovddasvástideaddji, Magne Asheim, lohká sii vissásit sáhttet dadjat ahte albbas dat speajai dan ovcci bohcco Lágesduoddara orohagas.

    – Ráppit eai lean nu varrasat. Dat ledje viehka olu borron. Min bargi iskkai daid, ja gávnnahii albbas dat lea goddán bohccuid, čilge Asheim.

    Iešguđet boraspiires lea iežas vuohki goddit ealliid.

    – Dán lea álkit gávnnahit go rábbi lea varas, muhto dás gávnnai min bargi dan mii lei báhcán čeavetnáhkis. Das gávnnai son ráiggiid mat heivejit albasa bátnegaskkain, čilge Asheim.

    Orohaga 13 Lágesduoddara jođiheaddji Máret Láilá Anti muitala, ahte sis leat váttisvuođat boraspiiriiguin sihke dálve- ja geasseorohagas.

    – Dálveorohagas leat guovžžat. Geasseorohagas leat albasat, goaskimat, mearragoaskimat ja geaŧkit, muitala Anti.

    Les på norsk

    Gaupe har drept rein på Laksefjordvidda
    Foto: Roger Brodin Rist / SNO