Status i verdens viktigste laksevassdrag

Heftet om tanalaksen vil gi ny informasjon til noen, men også kunne provosere noen, tror lakseforsker.

Diddi

Denne diddien (smålaks på samisk) har opplevd å bli fisket etter både ved kysten, i fjorden, i hovedelva Tana, og i en sideelv. Dette er en av tingene heftet om tanalaksen tar for seg.

Foto: Carl-Gøran Larsson / NRK

Lakseforskere har lenge vært bekymret for laksens framtid i Tana. Derfor ble forhandlingene om nye fiskeregler for vassdraget gjenåpnet for noen år siden.

Lakseforsker ved Norsk institutt for naturforskning (NINA), Morten Falkegård, har forfattet et infohefte som forteller om bakgrunnen for forhandlingene, og om tilstanden i vassdraget.

– Viktigst er sammenligning med andre vassdrag

– Det aller viktigste som folk bør se på er den sammenligningen hvor vi illustrerer forskjellene i fisketrykk på ulike vassdrag i Finnmark. Tanavassdraget skiller seg fra de andre vassdragene ved at det har en stor og lang hovedelv, som skaper et ekstra beskatningsledd for laksen i Tana, forteller Falkegård.

Det betyr dermed at forskjellen mellom Tanavassdraget, og de andre laksevassdragene i Finnmark, er at i Tana blir laksen fisket på i flere ledd enn i de andre vassdragene.

Morten Falkegård

NINA-forsker Morten Falkegård har forfattet infoheftet. Her er han under et folkemøte i Karasjok i 2013.

Foto: Carl-Gøran Larsson / NRK



Både på kysten, i fjorden, hovedelva Tana, og sideelva den hører til.


Til sammenligning viser heftet til Lakselva i Porsanger som har tre ledd der laksen fiskes på, kysten, fjorden, og Lakselva, mens mange andre vassdrag har kun to ledd.

Det harde fisketrykket på Tana mener forskerne har ført til at Tana først vil kunne nå sitt potensial som laksevassdrag om 20–30 år, dersom riktige tiltak blir igangsatt.

Et hefte som kan provosere

– Heftet omhandler hele prosessen med de forhandlingene mellom Norge og Finland, hvordan man vurderer status, hvordan man skaper utvikling i en laksebestand, og hvordan man kan snu en negativ utvikling til å bli positiv.

Forskeren tror heftet vil gi både innsikt i ting som folk ikke visste om tanalaksen, men også provosere. For meningene om tilstanden til laksebestanden i Tana er mange.

– Det vil være ting som folk er enige eller uenige i, det vil være ting der som provoserer, og også de som mener at man ikke tar på alvor deres meninger om hva som er rett eller galt med Tana. Sånn vil det være, og det er rett at det skal være sånn.

Oppfordrer til innspill

Morten Falkegård oppfordrer folk til å komme med innspill om heftet.

– Jeg ønsker alle innspill folk har velkommen. Om folk har innspill om ting de mener mangler, så er de velkommen til å ta kontakt om det.

Laksebestandene i Tanavassdraget

Heftet med navnet «Laksebestandene i Tanavassdraget – Status og utvikling i verdens viktigste laksevassdrag» er havnet i postkasser i Tana og Karasjok denne uka. Heftet tar for seg statusen til laksebestandene, og grunnlaget for forhandlingene mellom Norge og Finland om nye fiskeregler.

Foto: Skjermdump