Hopp til innhold

Status i verdens viktigste laksevassdrag

Heftet om tanalaksen vil gi ny informasjon til noen, men også kunne provosere noen, tror lakseforsker.

Diddi

Denne diddien (smålaks på samisk) har opplevd å bli fisket etter både ved kysten, i fjorden, i hovedelva Tana, og i en sideelv. Dette er en av tingene heftet om tanalaksen tar for seg.

Foto: Carl-Gøran Larsson / NRK

Lakseforskere har lenge vært bekymret for laksens framtid i Tana. Derfor ble forhandlingene om nye fiskeregler for vassdraget gjenåpnet for noen år siden.

Lakseforsker ved Norsk institutt for naturforskning (NINA), Morten Falkegård, har forfattet et infohefte som forteller om bakgrunnen for forhandlingene, og om tilstanden i vassdraget.

– Viktigst er sammenligning med andre vassdrag

– Det aller viktigste som folk bør se på er den sammenligningen hvor vi illustrerer forskjellene i fisketrykk på ulike vassdrag i Finnmark. Tanavassdraget skiller seg fra de andre vassdragene ved at det har en stor og lang hovedelv, som skaper et ekstra beskatningsledd for laksen i Tana, forteller Falkegård.

Det betyr dermed at forskjellen mellom Tanavassdraget, og de andre laksevassdragene i Finnmark, er at i Tana blir laksen fisket på i flere ledd enn i de andre vassdragene.

Morten Falkegård

NINA-forsker Morten Falkegård har forfattet infoheftet. Her er han under et folkemøte i Karasjok i 2013.

Foto: Carl-Gøran Larsson / NRK



Både på kysten, i fjorden, hovedelva Tana, og sideelva den hører til.


Til sammenligning viser heftet til Lakselva i Porsanger som har tre ledd der laksen fiskes på, kysten, fjorden, og Lakselva, mens mange andre vassdrag har kun to ledd.

Det harde fisketrykket på Tana mener forskerne har ført til at Tana først vil kunne nå sitt potensial som laksevassdrag om 20–30 år, dersom riktige tiltak blir igangsatt.

Et hefte som kan provosere

– Heftet omhandler hele prosessen med de forhandlingene mellom Norge og Finland, hvordan man vurderer status, hvordan man skaper utvikling i en laksebestand, og hvordan man kan snu en negativ utvikling til å bli positiv.

Forskeren tror heftet vil gi både innsikt i ting som folk ikke visste om tanalaksen, men også provosere. For meningene om tilstanden til laksebestanden i Tana er mange.

– Det vil være ting som folk er enige eller uenige i, det vil være ting der som provoserer, og også de som mener at man ikke tar på alvor deres meninger om hva som er rett eller galt med Tana. Sånn vil det være, og det er rett at det skal være sånn.

Oppfordrer til innspill

Morten Falkegård oppfordrer folk til å komme med innspill om heftet.

– Jeg ønsker alle innspill folk har velkommen. Om folk har innspill om ting de mener mangler, så er de velkommen til å ta kontakt om det.

Laksebestandene i Tanavassdraget

Heftet med navnet «Laksebestandene i Tanavassdraget – Status og utvikling i verdens viktigste laksevassdrag» er havnet i postkasser i Tana og Karasjok denne uka. Heftet tar for seg statusen til laksebestandene, og grunnlaget for forhandlingene mellom Norge og Finland om nye fiskeregler.

Foto: Skjermdump

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK