Forsker: – Folk trenger ikke å spise Tana-laks hele året

Nytt senter skal kjempe for laksen i Norges viktigste elv.

Tor Heggberget (t.v.) fra NINA og Tana-ordfører Frank Martin Ingilæ.

Tor G. Heggberget (t.v.) ledet gruppa som utredet etableringen av Norsk Laksesenter. I dag møtte han blant andre Tana-ordfører Frank Martin Ingilæ.

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

– For en til to generasjoner siden var laksen viktig for husholdningene i hele Tanadalen. Nå er det annerledes; folk er ikke lenger avhengig av å spise laks hele året. Fortsatt må alle kunne delta i fisket, men på en mer forsiktig måte slik at man får tilstrekkelig gytelaks, sier Tor G. Heggberget til NRK.

Han er forsker ved Norsk institutt for naturforskning (NINA), og ledet prosjektgruppa som utredet etableringen av Norsk Laksesenter (ekstern lenke). Tirsdag møttes berørte parter for å diskutere etableringen av senteret i Tana.

– Kan snu en negativ trend

Laks tatt i Tanaelva

Nytt senter skal kjempe for tanalaksens framtid.

Foto: Nils Henrik Måsø

– Vi ser behovet for å etablere en arena for at det skal bli et godt samarbeid om tanalaksens framtid. Her kan alle gruppene som bruker tanalaksen, samles for å finne løsninger. Et annet moment som er viktig med et slikt senter, er formidling av kunnskap fra blant annet forskerne, sier Heggberget.

Totalt har innsiget av villaks er halvert de 20 siste årene. Dette merkes også i Tanavassdraget.

– Nå har vi alle muligheter til å snu den negative utviklingen spesielt i de øvre delene av vassdraget hvor den store laksen gyter. Man må få til et forvaltningsopplegg som gjør at vi får mer laks oppover til de øvre delene og sidevassdragene. Det klarer man gjennom samarbeid, men samtidig skal man ivareta de spesielle tradisjonene og kulturen man har i Tana, sier Heggberget.

– Må gjøre noe med sportsfisket

Han sier at det er svært viktig å gjøre noe med utviklingen i sportsfisket på finsk side av vassdraget.

– Her må man se på hvordan dette kan reguleres. Så langt har man ikke kommet med effektive reguleringer, sier Heggberget som også er med i en felles norsk-finsk forskergruppe.

Under budsjettforhandlingene mellom regjeringspartiene, Venstre og KrF i november i fjor, ble det satt av 35 millioner kroner til etableringen av Norsk Laksesenter.

I bevilgningen fra Stortinget ble det slått fast at Tana skulle prioriteres ettersom Tana er det desidert viktigste laksevassdraget i Norge. Minst 30 prosent av laksen som kommer inn til kysten, produseres i Tanavassdraget. Samtidig er det knyttet en del utfordringer til Tana i forbindelse med beskatningen og grenseproblematikken med Finland.

– Disse pengene er avsatt for at vi skal etablere villakssentere i Tana, Namsos, Lærdal og på Sørlandet, fortalte Venstres nestleder Ola Elvestuen til NRK .

Klima- og miljødepartementet arbeider med en nærmere avklaring om hvordan disse pengene skal brukes. Det er satt av fire millioner kroner til etablering.

– Vi håper å få i gang et slagkraftig senter i løpet av året, sier ordfører Frank Martin Ingilæ til NRK.