Hopp til innhold

Tok opp RAIPON-nedleggelse med Russlands ambassadør

Utenriksminister Espen Barth Eide har tatt opp RAIPON-saken med russiske myndigheter.

Vladimir Putin og Espen Barth Eide

RAIPON er overbevist om at grunnen til nedleggelsen av politisk motivert. Her president Vladimir Putin og utenriksminister Espen Barth Eide.

Urfolksorganisasjonen er beordret nedlagt av russiske myndigheter.

«Jeg har tatt opp RAIPONs situasjon med guvernøren i Murmansk og Russlands ambassadør i dag. Også tatt opp i Moskva», tvitret utenriksministeren onsdag kveld.

Embetsmannskomiteen i Arktisk råd, som er samlet i Haparanda i Nord-Sverige, er bekymret for at urfolk i Russland ikke representeres. I en enstemmig uttalelse gis den russiske arktiske ambassadøren i oppdrag å forsøke å få RAIPON inn i rådet.

– Vi uttrykker uro over utviklingen og har gitt i oppdrag til den russiske arktiske ambassadøren å ta opp saken i Moskva med jusitisdepartementet, som har besluttet å suspendere RAIPON, sier Gustaf Lind til SR Sámi Rádio.

Dmitry Berezhkov

Dmitry Berezhkov.

Foto: RAIPON

Upopulær rettighetskamp

Visepresident Dmitry Berezhkov i RAIPON tror at hovedgrunnen til at RAIPON ikke tillates å ytre seg og avholde møter er deres mangeårige kamp for urfolks rett til land og vann.

Dmitry Berezhkov forteller at kommersielle selskap uten urfolks viten blant annet har fått lov til å kjøpe fiskerettigheter i områder der urfolk har fisket i hundrevis av år.

Det er uklart om RAIPON får delta i møtene i Arktisk råd.

Uakseptabelt

Onsdag var Barents regionråd samlet på Voksenåsen i Oslo. Aili Keskitalo beklaget på det sterkeste beslutningen fra russiske myndigheter.

– Jeg vil også uttrykke helt personlig at jeg er sterkt rystet over Russland beslutning om å forby Raipons virksomhet, men at jeg har et håp om at aktørene i Barentssamarbeidet kan bidra til at det etableres en dialog mellom russiske føderale myndigheter og Raipon slik at denne uakseptable situasjonen løser seg, sa Aili Keskitalo.

– Vi forstår at dette er en midlertidig beslutning, og har derfor forventninger til at saken vil løse seg. Vi appellerer til deltakerne i Barentssamarbeidet om et engasjement for denne saken.

Korte nyheter

  • Čiekčá vuosttas geardde Sámi ovddas

    Guhtta joavkku servet dán gease Conifa nissončiekčamiidda Bodåddjos.

    Sámi nissonriikkajoavku lea okta favorihtain vuoitit dán gease CONIFA čiekčamiid. Sii oainnat vuite 2022 CONIFA nissončiekčamiid Indias mat ledje vuosttaš stuorát gilvvut.

    Jenny Marie Mannsverk lea okta dan 18 čiekčis váldon mielde ovddastit sámi nissonriikkajoavkku dán gease.

    Son ii leat ovdal čiekčan Sámi ovddas, ja lohká šaddat hui somá ja illuda dasa. – Mun lean maid hui giitevaš go dán vejolašvuođa dál oažžu, lohká Mannsverk.

    Jenny Marie Mannsverk, FA Sápmi
    Foto: Privat
  • Buljo joatká Juoigiid Searvvi jođiheaddjin

    Karen Anne Buljo váldá ođđa áigodaga Juoigiid Searvvi jođiheaddjin. Dát searvi lea ásahuvvon 1988;is ja lea árbevirolaš juigiid várás. Sin doaibma lea ovddidit ja seailluhit árbevirolaš juoigama juoigama.

    Karen Anne Buljo
    Foto: Marie Louise Somby
  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK