Hopp til innhold

Tjener snart 1 million i året

Både sametingspresidenten og sametingsrådet får en lønnsøkning.

Aili Keskitalo

Sametingspresident Aili Keskitalo (NSR) har grunn til å smile hele veien til banken. Snart er årslønna hennes oppe i 1 million kroner i året.

Foto: Liv Inger Somby / NRK Sápmi

Sametingspresident Aili Keskitalo får et lønnspåslag på 31.222 kroner fra 1. mai i år. Den nye årslønna er 987.280 kroner, skriver avisa Ságat.

Sametingsrådet 2013

Ann-Mari Thomassen, Thomas Åhren, Aili Keskitalo, Henrik Olsen og Silje Karine Muotka har grunn til å smile. Hele sametingsrådet går opp i lønn fra 1. mai i år.

Foto: Norske Samers Riksforbund

Også medlemmene i sametingsrådet får lønnsøkning. Rådsmedlemmene Ann-Mari Thomassen, Henrik Olsen, Silje Karine Muotka og Thomas Åhren får 23.417 kroner mer, og 740.460 kroner i årslønn.

Lønnsøkningen til alle fem tilsvarer 3,27 prosent.

Plenumsleder Jørn Are Gaski kan plusse 25 tusenlapper på årslønna, som dermed blir 789.824 kroner.

Politisk rådgiver Runar Balto Myrnes øker med 18.733 kroner og kan notere seg ei årslønn på 592.368 kroner.

Avhenger av lønna til regjeringsmedlemmene

Lønna til de heltidsansatte politikerne i Sametinget avhenger av lønna til regjeringsmedlemmene.

Nå har Stortingets lønnskommisjon lagt frem sitt vedtak for 2014. Dermed øker også lønna til Same­ting­ets politikere.

Erna Solberg og Aili Keskitalo

Det er lønna til statsminister Erna Solberg (H) som bestemmer hvor mye sametingspresident Aili Keskitalo (NSR) skal tjene.

Foto: Torgeir Varsi / NRK

Sametingspresidenten skal ha 80 prosent av regjeringsmedlemmenes lønn, ifølge Sametingets retningslinjer. Lønn videre nedover i rekkene er fastsatt som en andel av presidentens godtgjørelse, slik:

Visepresident 80 prosent, sametingsråd 75 prosent, plenumsleder 80 prosent, og politisk rådgiver 60 prosent.

Godtgjørelse til statsminister, regjering og storting fastsettes årlig av Stortingets lønnskommisjon.

I år har kommisjonen avgjort at regjeringsmedlemmene fra 1. mai i år har en årslønn på 1,234 millioner, en økning på 36.000 fra i fjor.

Statsminister Erna Solberg har 1,469 millioner - ei økning på 44.000 fra i fjor.

Stortingsrepresentantene fikk 25.000 mer og endte på 836.549 kroner. Lønnsøkningen til politikerne har de seneste årene ligget omtrent på det samme som lønnsoppgjørene har gitt - i prosent.

Med et høyt utgangspunkt blir kronebeløpene større enn det vanlige folk får se i lønningsposen.

I 2011 ville NSR ha ned lønna

I 2011 var det stor diskusjon om politikerlønningene på Sametinget etter et oppslag i NRK om lønnsfesten blant sametingspolitikerne.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Det nye sametingsrådet

Tidligere president Egil Olli (Ap) og hans sametingsråd måtte tåle kritikk for høye politikerlønninger i forrige periode. Nå har kritikken stilnet.

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

I oppslaget kom det frem at lønninga til sametingspresidenten hadde gått opp med 235.000 kroner på frem år, fra en årslønn på 686.000 kroner til 921.600 kroner i året. Dette fikk vanlige lønnsmottagere til å reagere med sinne.

Da uttalte Geir Tommy Pedersen fra Norske Samers Riksforbund (NSR) følgende:

Geir Tommy Pedersen

Geir Tommy Pedersen (NSR).

Foto: Thor Thrane / NRK

– Vi skal ha lønna ned, og det er vi fast bestemt på. Utviklingen av lønnsnivået har vært uheldig for resten av det samiske samfunnet. Jeg synes lønna til de politiske rådgiverne har hatt en dramatisk økning. Her har presidenten hovedansvaret for at det har blitt slik, påpekte Pedersen da.

NSR foreslo i november 2010 at presidentens godtgjørelse skulle ned til 724.100 kr; samme som en stortingsrepresentant.

Hverken NSR eller andre som gikk inn for å redusere politikerlønningene på Sametinget fikk i 2011 flertall for sitt syn. Dermed fortsatte den ordningen som samenes eget folkevalgte organ har fulgt i årevis.

Med NSR i sametingsrådet er det ingen som hittil har tatt opp denne saken i inneværende periode.

Korte nyheter

  • Legger Digermulen vindkraftverk på is

    Finnmark Kraft og Fred. Olsen Renewables har besluttet å prioritere Laksefjorden vindkraftverk, mens arbeidet med Digermulen vindkraftverk stilles i bero.

    Det melder Finnmark Kraft i en pressemelding.

    – Vi retter nå fokus mot å videreutvikle Laksefjorden vindkraftverk, og dette inkluderer en tett dialog med grunneier, lokalsamfunn og andre rettighetshavere.

    Prosjektet er tenkt lokalisert på halvøya mellom Eidsfjorden og Mårøyfjorden i Lebesby kommune, og har et potensial på cirka 60–65 turbiner og en total installert kapasitet på inntil 450 Megawatt.

    – Vi har stor tro på at Laksefjorden vindkraftverk kan bli et verdifullt prosjekt for regionen. Prosjektet vil, ved å utnytte et areal som i stor grad allerede er regulert til vindkraftformål, gi store inntekter til Lebesby kommune, og en forbedret forsyningssikkerhet Nordkinnhalvøya.

  • Čiekčá vuosttas geardde Sámi ovddas

    Guhtta joavkku servet dán gease Conifa nissončiekčamiidda Bodåddjos.

    Sámi nissonriikkajoavku lea okta favorihtain vuoitit dán gease CONIFA čiekčamiid. Sii oainnat vuite 2022 CONIFA nissončiekčamiid Indias mat ledje vuosttaš stuorát gilvvut.

    Jenny Marie Mannsverk lea okta dan 18 čiekčis váldon mielde ovddastit sámi nissonriikkajoavkku dán gease.

    Son ii leat ovdal čiekčan Sámi ovddas, ja lohká šaddat hui somá ja illuda dasa. – Mun lean maid hui giitevaš go dán vejolašvuođa dál oažžu, lohká Mannsverk.

    Jenny Marie Mannsverk, FA Sápmi
    Foto: Privat
  • Buljo joatká Juoigiid searvvi jođiheaddjin

    Karen Anne Buljo vuolgá ođđasit jođihit Juoigiid Searvvi. Dát searvi lea ásahuvvon 1988;is ja lea árbevirolaš juigiid várás. Sin doaibma lea ovddidit ja seailluhit árbevirolaš juoigama juoigama.

    Buljo lohká leamaš miellagiddevaš jođihit searvvi ja son lea bidjan olu návccaid dasa. Kontinuitehta lei okta sivva manin son válljii joatkit.

    – Álggus mun ledjen jurddašan ahte in mun joatkke, muhto fuomášedjen ahte gal mun veajan. Ulla Pirttijärvi lei nubbijođiheaddji, ja moai smiehtaime ahte moai jotke.

    Ulla Pirttijärvi Länsman maiddái válljii joatkit doaimmas ja lea searvvi nubbijođiheaddji.

    Karen Anne Buljo
    Foto: Marie Louise Somby