Hopp til innhold

Passerer kanskje millionen snart

Presidenten og politikerkollegene hans på Sametinget får høyere lønn også i år. Arbeidsgruppen som evaluerer godtgjørelsene, rekker ikke å foreslå endringer av systemet.

Egil Olli med sine partikamerater

Sametingspresident Egil Olli fremst. Her sammen med Hilde Anita Nyvoll, Sten Erling Jønsson og Willy Ørnebakk (t.h.).

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

Dermed justeres godtgjørelsene automatisk i løpet av sommeren. Disse blir gjeldende fra og med 1. mai.

Årsaken er at Sametinget følger fastsettingen til Stortingets lønnskommisjon (ekstern lenke). Denne kommisjonen avgjør lønna til stortingsrepresentantene og regjeringens medlemmer.

Sametingspresidentens lønn er 150.000 kroner lavere enn lønna til en statsråd. Det gir presidenten en årslønn på 921.600 kroner. Øker lønnskommisjonen rikspolitikernes lønninger, vil presidenten kanskje passere millionen i år.

– Ingen endringer

Willy Ørnebakk (Ap) er leder for arbeidsgruppen som evaluerer ordningen. Han bekrefter overfor NRK at det ikke blir endringer i lønnssystemet for politikerne i år.

– Det har vært min innfallsvinkel hele tiden. Eventuelle endringer som måtte bli vedtatt, skulle først gjelde fra 1.1.2012, sier han.

Ørnebakk vedgår at dette åpner for at sametingspresidentens lønn kan økes også i år.

– Ja, det gjør det. Både Sametinget, fylkeskommuner, regjeringen og Stortinget bruker den samme modellen. Alle heltidspolitikerne på Sametinget er tilsluttet ordningen. Justeringene skjer i mai, sier han.

Sametingspresidentens godtgjørelse er også retningsgivende for godtgjørelsene til de øvrige politikerne på Sametinget.

– Lønna må ned

Arbeidsgruppen ble nedsatt i november i fjor, og etter planen skulle rapporten deres være ferdig i mars slik at plenumsmøtet kunne behandle saken i mai.

I mars sa NSRs medlem i gruppen, Geir Tommy Pedersen til NRK:

– Vi skal ha lønna ned, og det er vi fast bestemt på. Utviklingen av lønnsnivået har vært uheldig for resten av det samiske samfunnet. Jeg synes lønna til de politiske rådgiverne har hatt en dramatisk økning. Her har presidenten hovedansvaret for at det har blitt slik.

Verken NSR eller andre på Sametinget som vil redusere godtgjørelsene, får gjennomslag i år.

Fra 2005 til 2010 økte presidentens lønn med 34,3 prosent. Lønna til rådgiverne økte med 49 prosent i samme periode. Statsansattes lønningen økte med 27,8 prosent i samme periode, og kommuneansattes med 26 prosent.

Problemer med sekretær

Arbeidsgruppen har til nå hatt fire møter. Fortsatt foreligger det ingen konklusjoner.

Årsaken til at arbeidet er forsinket er denne:

– Vi måtte be om utsettelse fra møtelederskapet fordi vi fikk utfordringer i forhold til sekretariatsfunksjonen. Derfor maktet vi ikke å bli ferdige med rapporten til plenumsmøtet i mai. Den vil være klar først til høsten, sier Ørnebakk.

Arbeidsutvalget samler fortsatt inn informasjon og fakta slik at det kan presentere en god grunnlagsrapport for Sametinget.

Politikergodtgjørelsene

Her utviklingen i godtgjørelsene:

Politikergodtgjørelser

Verv

Godtgjørelse pr. 1.5.2010

Sametingspresident

921.600 kr

Plenumsleder Sametinget

724.100 kr

Sametingsråd

651.690 kr

Politisk rådgiver Sametinget

639.690 kr

 

 

Fylkesordfører Finnmark

790.000 kr

Fylkesvaraordfører Finnmark

671.500 kr

Fylkesrådsmedlem Finnmark

592.500 kr

 

 

Fylkesordfører Troms

771.552 kr

Fylkesvaraordfører Troms

 

Fylkesrådsleder Troms

810.129 kr

Fylkesrådsmedlem Troms

771.552 kr

 

 

Fylkesordfører Nordland

711.950 kr

Fylkesvaraordfører Nordland

665.783 kr

Fylkesrådsleder Nordland

803.700 kr

Fylkesrådsmedlem Nordland

711.950 kr

 

 

Stortingspresident

1.317.900 kr

Stortingsrepresentant

724.100 kr

Statsminister

1.317.900 kr

Statsråder

1.071.600 kr

Ekspander/minimer faktaboks

Politikergodtgjørelser på Sametinget

År

President

Visepresident

Rådsmedlem

Plenumsleder

Politisk rådgiver

2000

402.336

378.636

 

 

 

2001

402.336

378.636

 

 

 

2002

540.000

513.000

 

 

273.150

2003

540.000

513.000

 

 

375.300

2004

650.000

513.000

461.700

171.000

385.092

2005

686.000

540.000

461.700

513.000

429.000

2006

723.000

540.000

486.000

513.000

462.000

2007

757.000

594.000

529.000

588.000

462.000

2008

819.000

694.500

625.044

694.500

613.044

2009

879.000

694.500

625.044

694.500

613.044

2010

881.400

696.900

627.210

696.900

615.210

2011

921.600

724.100

651.690

724.100

639.690

Ekspander/minimer faktaboks

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK