I løpet av de seks siste årene har Sametinget gitt om lag 64 millioner kroner til Árran lulesamisk senter i Nordland.
Men verken sametingspresidenten eller andre politikere på Sametinget har kjent til at senteret hadde både manglende økonomistyring og kompetanse.
Nå ber Sametingets største opposisjonsparti – Nordkalottfolket – om at saken gjennomgås grundig.
– Kontrollutvalget på Sametinget har mulighet til å igangsette gransking, sier Vibeke Larsen i Nordkalottfolket.
Bakgrunnen til reaksjonen er NRK-saken om det lulesamiske senteret på Drag ved Tysfjorden.
Senteret er nær en økonomisk kollaps.
– Forferdelig trist lesning. Det overordna ansvaret ligger hos styret og dernest Árrans direktør, sier Vibeke Larsen som er sametingsrepresentant fra Nordland.
De 11 siste årene har Lars Magne Andreassen vært direktør ved Árran. Han har ikke ønsket å stille til intervju med NRK, og har henvist alle spørsmål til styret.
I NRK-saken kom det fram at byggingen av en barnehage forverret situasjonen for det lulesamiske senteret.
Barnehagen ble fem millioner kr dyrere enn beregnet.
Barnehagen som Árran bygde like ved senteret, fikk et underskudd på 12,4 millioner kr i 2021.
Vuonak mánájåroj AS var det heleid av Árran. Barnehageselskapet ble slått konkurs i juni 2022.
Árran fikk et underskudd på 5,1 millioner kr og tapte all egenkapital i 2021.
Også arbeidskapitalen – altså penger som brukes til drifta – var borte.
I 2022 styres det også mot et underskudd.
Gjelda har økt fra 6,1 millioner kr til 21,6 millioner kr.
Før krisen med barnehagen har det ikke manglet på advarsler.
I en rapport konkluderte Stiftelsestilsynet i mai 2019 med dette:
«Stiftelsen har etter Stiftelsestilsynets vurdering utvist manglende økonomistyring.»
I tillegg kom tilsynet med en «betydelig bekymring».
Kjente ikke til tilsynsrapporten
– Jeg har ikke blitt gjort kjent med stiftelsestilsynets rapport fra 2019 på noe tidspunkt, sier sametingspresident Silje Karine Muotka til NRK.
Etter at tilsynsrapporten ble kjent i media, fikk hun bekreftet fra Sametingets administrasjon om at de hadde tilsynsrapporten.
– Slike rapporter for de mange og mangfoldige stiftelsene i det samiske organisasjonslivet, er normalt ikke en del av våre gjennomganger på politisk nivå, sier presidenten.
Selv om Sametinget bidrar med mest penger til Árran, informerte ikke senterets styreleder om tilsynets bekymring med tanke på negativ omdømmerisiko.
– Jeg har ikke formidlet Stiftelsestilsynets bekymringer til Sametinget, skriver Andreas Mikkelsen til NRK.
Han var styreleder i perioden 2016-2020.
Ikke etterlevd bestemmelser
«Stiftelsen har ikke etterlevd stiftelseslovens bestemmelser om at regnskap og formuesforvaltning skal være gjenstand for betryggende kontroll.»
Árran er en stiftelse, og har dermed ikke eiere som i et aksjeselskap. Styret i stiftelsen er ansvarlig for all drift og bruk av penger.
Árran ble opprettet av staten, Nordland fylkeskommune og Tysfjord kommune i 1995.
Stiftelsen skal eie og drive Árran som «en nasjonal samisk institusjon for å sikre, utvikle og videreføre lulesamisk kultur, språk og samfunnsliv.», heter det i stiftelsens formål.
«Árran skal stimulere og utvikle et inspirerende miljø i tråd med lokale samiske verdier og tradisjoner, og i respekt for den kristne kulturarv.»
I 2021 hadde senteret 16 ansatte.
Kong Harald åpnet Árran lulesamisk senter lørdag 30. juli 1994.
To år tidligere hadde Dronning Sonja lagt ned grunnsteinen.
FOTO: Erik Veigård/NTB
Sametinget fikk ikke direkte beskjed fra Árran om alle utfordringene og problemene i forbindelse med byggingen av barnehagen.
Sametingspresident Silje Karine Muotka besøkte Árran i mai 2021.
– Ellers har jeg ikke på noe stadie før besøket hatt informasjon om barnehagedrifta konkret, sier hun.
Utfordringer ved finansiering av Árran som helhet, har imidlertid vært tema utallige ganger, ifølge Muotka.
– Men det har ikke vært med utgangspunkt i konkrete økonomiske oversikter eller rapporter, sier hun.
Da sametingsrådet ble kjent med at barnehagen hadde store økonomiske problemer, bestilte de en egen rapport.
Like etter ble barnehageselskapet slått konkurs.
– Utfordringene ved barnehagen var vedvarende, og at det ikke handlet om kortsiktige grep.
– Kort sagt var kostnadene ved byggingen for store i forhold til driftsinntektene. Selv ikke med full kapasitet, og at alle plassene i barnehagen var fylt, ville økonomien kunne forsvare kostnadene til bygget, sier Muotka.
– Total mangel i alle ledd
Sametingsrepresentant Vibeke Larsen mener det må til en grundig gjennomgang av saken.
Dette er i utgangspunktet en sak for Sametingets kontrollutvalg, mener hun.
– Det som kanskje er mest trist, er at det ser ut som at man har hatt manglende kompetanse på økonomistyring og risikovurderinger over tid, også før byggeprosjektet ble startet, sier hun.
Larsen mener det virker som om at det har vært total mangel i alle ledd.
– Jeg greier ikke å forstå hvorfor man selv valgte å styre et byggeprosjekt når man ikke har kompetansen. Det blir nesten som om at jeg skulle satt i gang og installert elektrisitet hjemme.
– Jeg vet jo hvordan elektrisitet fungerer på et teoretisk plan, men har absolutt ingen kompetanse utover det. Og hadde gubben min også gått med på det, så hadde han også vist total mangel på kompetanse, sier Larsen.
– Vil kunne føre tilsyn
NRK har spurt Stiftelsestilsynet om det kan bli aktuelt med et nytt tilsyn av Árran lulesamisk senter på bakgrunn av det som nå er avdekket.
– Stiftelsestilsynet vil kunne føre nye tilsyn, og overprøve etterlevelse, dersom det er behov for det, svarer seniorrådgiver Per Ole Solli.
Tilsynet svarer ikke konkret på om dette kan bli aktuelt.
Solli sier de forventer at styret i stiftelsen til enhver tid sikrer riktig kompetanse og forsvarlig forvaltning for prosessene og oppgavene de utfører.
– Der styret selv oppdager mangler eller får disse påpekt fra eksterne, stiller dette da enda større krav til styrets handlingsplikt om å sikre nødvendige tiltak. Ved usikkerhet eller risiko bør styret gjøre nærmere undersøkelser, sier Per Ole Solli i Stiftelsestilsynet.
