27. oktober 2020: Barna klatrer på lekebåten. Det er latter og rop. De ansatte er glade.
Den nye barnehagen utenfor Árran lulesamisk senter på Drag er tatt i bruk.
Foreldre, barn, ansatte og ledelsen har ventet på denne dagen.
Men så ...
27. juni 2022: Foreldre pakker sammen barnas klær og utstyr.
Det er slutt for Vuonak mánájåroj; det lulesamiske navnet på barnehagen.
Vuonak betyr fra fjorden eller fjordfolket.
Konkurs.
16 barn på Drag hadde ikke lenger en barnehage å gå til like før sommerferien.
Dette er historien om en gladnyhet som ble til et mareritt.
Men i høst ble det tent et nytt håp.
20 foreldre tok selv grep.
– Vi måtte gjøre noe, forteller Alexander Mikkelsen (40) til NRK.
Foreldrene mistet all tillit til Árran.
Det aller viktigste for dem var at barna kunne høre og snakke lulesamisk i barnehagen.
Men denne historien handler ikke bare om en barnehage som gikk konkurs. Den dreier seg også om kritikkverdige forhold ved et senter som lever av offentlige penger.
Over 100 millioner kr til drifta
Det særegne bygget ved Tysfjorden i Nordland har stått der siden 1994.
Árran kalles det. Ordet betyr ildsted på samisk.
Om lag 106 millioner kr har Árran hatt i driftsinntekter de seks siste årene. Over halvparten av pengene har kommet fra Sametinget.
Nå er det lulesamiske senteret i dyp krise – og nærmest blakk. Underveis har det ikke manglet på advarsler.
Men hva har gått galt? Og hva er Árran?
Barnehagen som Árran bygde og eide like ved senteret, fikk et underskudd på 12,4 millioner kr i 2021.
Árran fikk et underskudd på 5,1 millioner kr og tapte all egenkapital i 2021.
Også arbeidskapitalen - altså penger som brukes til drifta - var borte.
I 2022 styres det også mot et underskudd.
Gjelda hadde økt fra 6,1 millioner kr til 21,6 millioner kr.
Árran ble opprettet av staten, Nordland fylkeskommune og Tysfjord kommune i 1995.
Stiftelsen skal eie og drive Árran som «en nasjonal samisk institusjon for å sikre, utvikle og videreføre lulesamisk kultur, språk og samfunnsliv.»
«Árran skal stimulere og utvikle et inspirerende miljø i tråd med lokale samiske verdier og tradisjoner, og i respekt for den kristne kulturarv.»
I 2021 hadde senteret 16 ansatte.
Ønsket å skape stolthet etter Tysfjord-saken
Problemene har tårnet seg opp de siste årene. Folk har vansker med å stole på hverandre.
Tilliten er kraftig svekket.
Da Árran jobbet med planene om et nytt og moderne barnehagebygg i 2017, var situasjonen enda mørkere.
Sommeren 2016 sto 11 kvinner og menn fram i VG og fortalte om gjentatte overgrep begått av flere personer i Tysfjord.
De fortalte om overgrep som ble dekket over av hensyn til familien og den læstadianske menigheten.
Tysfjord-saken rammet hele samfunnet, inkludert Árran.
Denne krisen ble samtidig en slags ny start.
Martin Rimpi (56) har hatt jobben som utviklings-, prosjekt- og økonomiansvarlig ved Árran i en årrekke.
I 2016 var han i gang med en ambisiøs plan.
Ett år etter at Tysfjord-saken smalt,
Stolte og smilende stilte de opp for media.
Rimpi skrev blant annet dette:
– Árran ønsker å skape stolthet hos barn, foreldre og ansatte etter flere års negativ fokus på overgrep i det samiske samfunnet gjennom den såkalte Tysfjord-saken. Det vises til politiets rapport fra saken.
Árran-ledelsen varslet også at barnehagen skulle drives som et aksjeselskap eid av Árran.
Driften skulle få «større oppmerksomhet og foreldreinvolvering fra et dedikert styre og egen ledelse», het det i planene fra 2017.
Martin Rimpi hadde fått jobben som prosjektleder av styret i Árran i april 2016.
Han ble senere også daglig leder i det nye selskapet som fikk navnet Vuonak mánájåroj AS.
Det var dette selskapet som ble slått konkurs sist sommer.
«Learning-by-doing»
Da Rimpi summerte kostnadene sensommeren 2020, var sluttsummen 21,1 millioner kr.
Barnehagen ble 5,4 millioner kr dyrere enn beregnet.
I en (her er hele dokumentet), listet han opp årsakene til kostnadssprekken.
Rimpi brukte altså tid til å lære seg hvordan et byggeprosjekt skal ledes underveis i prosessen.
Også resten av Árran-ledelsen hadde manglende erfaring slik at «de var prisgitt sine rådgivere».
NRK har snakket med Rimpi, og gitt ham anledning til å forklare og svare på spørsmål.
Han svarer dette i en e-post:
– Jeg har ikke mulighet til å stille til intervju på vegne av institusjonen. Det er styreleder eller direktør som har rett til å uttale seg på vegne av Árran.
– Jeg har utarbeidet en rapport til Husbanken, som både er referert for styret i Árran, revisor og godkjent av Husbanken som grunnlag for utbetaling av lån. Min saksbehandling slutter der.
Helt fra starten og gjennom byggeprosessen møtte Árran på utfordringer.
Styreleder: – Et bygg med lav risiko
Andreas Mikkelsen (38) var styreleder i Árran fra 2016 til 2020, og var den som sammen med resten av styret utnevnte Rimpi til prosjektleder.
NRK har snakket med Mikkelsen om det som skjedde under hans tid som styreleder, og bedt om et intervju.
– Jeg ønsker ikke å stille til intervju, og har ikke noe mer å tilføre saken, skriver han i en e-post til NRK.
Mikkelsen svarer imidlertid skriftlig på spørsmålene han fikk tilsendt.
Her skriver han at styret var kjent med at prosjektleder Rimpi ikke hadde spesifikk erfaring med byggeprosjekter.
Dette skulle suppleres med byggeledelse fra rådgivende ingeniør fra selskapet Rambøll.
«Prosjekteder hadde lang erfaring med ledelse av prosjekter og også internasjonal anerkjent sertifisering innen prosjektarbeid.
I forprosjektfasen var det gjort grunnundersøkelser, og bygget var i tiltaksklasse I, et bygg med lav risiko.»
«Fra våre rådgivere (rådgivende ingeniør) fikk vi inntrykk av at dette var et ukomplisert prosjekt, som enkelt kunne styres av byggherre.»
Skriver tidligere styreleder Andreas Mikkelsen i en e-post til NRK.
Etter hvert som barnehagens økonomi ble forverret på grunn av overskridelsene, måtte morselskapet Árran punge ut med mer penger.
Selv om barnehagen var skilt ut som eget selskap, ble altså Árran påført enda mer gjeld.
Husbanken hadde lovet et lån på 15,7 millioner kr til den nye barnehagen, og det var dette Vuonak mánájåroj AS fikk.
Husbanken avslo å øke lånet slik at kostnadssprekken kunne dekkes. Dermed måtte Árran og barnehagen søke om mer penger fra en privatbank.
BEFARING: I februar 2020 sjekker det nye styret byggingen av den nye barnehagen.
Foto: PrivatPå forsommeren i 2021 begynte det for alvor å blinke rødt i varsellampene på Drag.
Før vi forteller om resten av skjebnen til barnehagen, skrur vi tiden noen år tilbake.
«Utløser betydelig bekymring»
Denne delen av historien dokumenterer manglende økonomistyring i Árran over mange år.
Her ligger også en del av forklaringen til kollapsen i 2022.
To brev – såkalte revisorbrev – et fra juni 2018 og et annet i april 2017, fikk Lotteri- og stiftelsestilsynet til å reagere.
«I forbindelse med våre kontroller har vi bedt om ajourførte regnskap pr april/mai 2018. Det viser seg at regnskapet for 2018 ikke er ajourført, og vi har derfor ikke mottatt etterspurt dokumentasjon.»
«Vi gjør oppmerksom på at dette er brudd på sentrale bestemmelser i Bokføringsloven samt god regnskapsskikk.»
«Regnskapet viser inntekter på omtrent samme nivå som i 2015 og som i budsjett for 2016.
Derimot viser lønnskostnader og andre driftskostnader betydelig økning.
Av balanseposter ser vi at kassakreditt har økt med 2 millioner fra 1,7 mill. til 3,7 mill.»
«Det er opplyst at stiftelsen trenger ny kapital i form av økt kassakreditt eller lån for å klare sine forpliktelser i nærmeste framtid.»
Lotteri- og stiftelsestilsynet er et statlig organ.
En av oppgavene er å sjekke om stiftelser følger lover og regler.
Tilsynet jobbet i over et halvt år med Árran. Dette skjedde omtrent samtidig som barnehageprosjektet var i startfasen.
16. mai 2019 kom den endelige tilsynsrapporten.
Ikke etterlevd bestemmelser
«Stiftelsen har ikke etterlevd stiftelseslovens bestemmelser om at regnskap og formuesforvaltning skal være gjenstand for betryggende kontroll.»
I oppsummeringen slås det fast:
«Stiftelsen har etter Stiftelsestilsynets vurdering utvist manglende økonomistyring.»
Under arbeidet ble tilsynet også kjent med Árrans planer om større utbygginger til nærmere 90 millioner kr. I denne summen inngikk også byggingen av barnehagen.
Advarselen var tydelig:
Tidligere styreleder Andreas Mikkelsen deler ikke denne oppfatningen.
– Jeg er ikke enig i at stiftelsen har manglet økonomistyring. Stiftelsen har hele tiden styrt etter budsjett, skriver han i e-posten til NRK.
Han mener Árran har hatt utfordringer med å oppfylle de lovmessige kravene til forvaltningen av økonomien.
– Etterpåklokskap
Tilsynets bekymring om Árrans evne til å styre byggeprosjekter ble tatt på alvor, mener Andreas Mikkelsen.
Han mener man må vurdere prosjekter basert på informasjon som var tilgjengelig da beslutningen om å sette i gang, ble tatt.
– Å vurdere hvorvidt slike beslutninger er riktige eller gale i ettertid, når man vet fasit, er enkelt. På norsk har man et eget begrep: etterpåklokskap.
– Virksomheten bør heller samle og systematisere erfaring som er vunnet, når noe går galt, og anvende erfaringen i eventuelt nye prosjekter, skriver Andreas Mikkelsen.
Her står han sammen med prosjektleder Martin Rimpi (t.v.) da byggeplanene ble presentert i juni 2017.
Mikkelsen formidlet ikke Stiftelsestilsynets betydelige bekymring videre til Sametinget.
Han skriver også at han i oktober 2019 opplyste sametingsrådet «at det så ut som at byggingen av barnehagen gikk som planlagt».
Den store dagen
Tirsdag 27. oktober 2020 var lokalavisa NordSalten Avis/Nuorttasálto Avijssa invitert.
Også ordføreren var der.
Glade barn og ansatte fikk endelig ta i bruk den nye barnehagen.
Nye lekeapparat er på plass.
Hamarøyordfører Britt Kristoffersen «lot seg imponere over det flotte bygget» ifølge kommunens hjemmeside.
Det er god plass både inne og utenfor.
Ifølge planene var det beregnet 30 plasser til 21 barn.
Da barnehagen åpnet, var bare halvparten av plassene besatt.
Alarmen går
Med lavere driftstilskudd fra kommunen, større lån og høyere renter ble det klart for ledelsen i barnehagen og Árran at noe måtte gjøres.
6. juli 2021 møttes styret til et ekstraordinært møte.
Flertallet i styret vedtok å utvide pantelånet i en privatbank, og at Árran gir et ansvarlig lån til Vuonak mánáiåroj på 1,1 mill. kr som tilsvarer underskuddet.
Men vedtaket var ikke enstemmig.
– Jeg synes det er beklagelig at Vuonak mánájåroj AS ikke har funnet det nødvendig å holde styret i morselskapet løpende orientert om den alvorlige situasjonen selskapet er.
Slik forklarte styremedlem Beate Ráhka-Knutsen for resten av styret om hvorfor hun stemte imot.
Også de ansattes representant stemte imot.
Ráhka-Knutsen skal senere få en adskillig mer sentral rolle i Árran enn medlem av styret.
Ráhka-Knutsen mente at Árran ikke kunne låne enda mer penger for å kjøpe flere aksjer i barnehageselskapet.
Utover høsten 2021 blir det tydeligere for alle at Árran er på vei mot en økonomisk kollaps.
Ledelsen og styret jobbet med forslag til løsninger gjennom hele vinteren og fram til våren 2022.
Árran ba om økonomisk drahjelp til å redde barnehagen.
I februar 2022 sendte Árran-ledelsen et brev til Sametinget. Her viste de til at de hadde behov for 5,6 millioner kr – umiddelbart.
Men så mange millioner kroner kom aldri.
Verken barnehagen eller Árran hadde penger til å betjene byggelånet. De måtte gå til skifteretten.
27. juni 2022 åpner Salten og Lofoten tingrett konkurs i Vuonak mánájåroj AS.
Presidenten ringer
Lennart Mikkelsen (73) var styreleder i det lulesamiske senteret siden februar 2020. Han var utnevnt av Sametinget.
– Jeg skvatt jo litt. Det enkleste svaret var å uttrykke mistillit til meg. Jeg følte utenforskap, forteller han til NRK.
Følelsen fikk han etter en opphetet telefonsamtale.
Kvart på ni på morgenen 27. juni i år ringte sametingspresident Silje Karine Muotka til ham.
Følte du at du ble sparket på en måte?
– Når du får telefon fra presidenten så er det ikke noen annen vurdering som kan legges til grunn, svarer Mikkelsen (73).
Noen dager før hadde hele styret i Árran stilt sine plasser til disposisjon.
Underskuddet på 5,1 millioner kr gjorde at de fem medlemmene sa seg villig til å skiftes ut.
– Du har ingen ting å gjøre der, var det jeg følte da, sier Mikkelsen.
Han har i hele sitt liv jobbet for å fremme lulesamenes sak.
– I løpet av det siste året sendte jeg brev til Sametinget og departementet hvor jeg ba om hjelp. Men det var det tause Sametinget jeg møtte, sier han til NRK.
I samtalen med presidenten ga han også uttrykk for at Sametinget hadde trenert hele prosessen med å redde barnehagen.
Han mener sametingsrådet og Norske Samers Riksforbund (NSR) ikke tok et samfunnsansvar.
– Vi hadde en viss forventning til at et samisk parlament hadde et større engasjement. Vi inviterte dem til Drag for å diskutere løsninger, men vi fikk ikke et eneste svar, forteller han til NRK.
Lennart Mikkelsen sier han er sikker på at barnehagen kunne vært reddet dersom Sametinget hadde ønsket det.
– Det var en styrt avvikling fra Sametingets side, sier han.
– Det er nærliggende å tro at sametingsrådet ønsket at barnehagen gikk konkurs.
– Det er sterk påstand.
– Den står jeg for, svarer Lennart Mikkelsen.
Presidenten: – Stemmer ikke
Sametingspresident Silje Karine Muotka bekrefter at hun ringte. Det skjedde etter at hun sendte en SMS til Mikkelsen om at han måtte ringe henne.
– Han ringte ikke, og besvarte heller ikke meldingen, sier Muotka.
At Sametinget bevisst har trenert prosessen med å redde barnehagen avviser hun kategorisk.
– Sametinget har ikke hatt noe som helst ønske om at Vuonak Mánájåroj AS skulle gå konkurs. Tvert om har vi strekt oss veldig langt for å være fleksible og gitt ekstraordinær bevilgning.
– Jeg har aktivt utforsket mange muligheter i kontakt med øvrige ansvarlige barnehagemyndigheter, sentrale og regionale aktører.
– Det ble etter hvert klart for oss, etter at vi bestilte en egen økonomisk rapport, at utfordringene var av et vedvarende slag og at det ikke handlet om kortsiktige grep.
Silje Karine Muotka avviser også at hun har fått henvendelser om møter fra Lennart Mikkelsen, men sier at det har vært holdt to møter hvor sametingsråd Mikkel Eskil Mikkelsen har møtte Lennart Mikkelsen.
Selv var hun på besøk hos Árran i mai 2021.
– Sametinget har støttet barnehagen med 900.000 kr i 2021 etter tre søknader. Etter hvert ble det klart at penger som var bevilget språkutvikling, også måtte helt eller delvis gå til generell barnehagedrift, forteller hun.
Muotka forteller videre at hun har hatt møter med statsforvalteren, fylkeskommunen, kommunen og departementet om barnehagesaken.
Etter samtalen med Lennart Mikkelsen valgte presidenten Magne Svineng (58) fra Karasjok som Sametingets representant i Árran.
– Vi gjorde noe vi ikke kunne
Han er direktør ved Sametingets avdeling for næring, kultur og helse.
Noe av det første den nye styrelederen gjorde,
NORDSAME: Magne Svineng er den første styrelederen ved Árran som ikke er fra det lulesamiske området.
Foto: Elena Junie Paulsen / NRKHun kommer fra jobben som daglig leder i Tysfjord Arbeidssamvirke AS.
I elleve år hadde Lars Magne Andreassen (55) fra Drag vært direktør.
Han sa selv opp jobben i sommer, og sluttet 1. oktober. Nå er han seniorrådgiver ved Árran, en retrettstilling han hadde krav på.
NRK møter Beate Ráhka-Knutsen på hennes første arbeidsdag.
Økonomi-, prosjekt- og utviklingsleder Martin Rimpi hjelper henne med pc-en på direktørkontoret i annen etasje.
– Det første jeg vil ta tak i er å få en oversikt over vår økonomiske situasjon. Vi sliter jo litt, sier hun umiddelbart når intervjuet starter.
Hun ønsker å skape trygghet og forutsigbarhet for Árrans ansatte.
– De har i mange år stått i tøffe tider, sier hun.
Direktøren kaller 2021-resultatet for dramatisk.
Hun satt selv i styret som kastet kortene etter underskuddet på over 5 millioner kr.
– Vi hadde feilet. Vi hadde ikke klart å styre denne skuta rett.
– Det var en tung dag i juni da vi sa at «dette får vi ikke til, og nå ber vi egentlig noen andre til å overta». Og personlig tenkte jeg at det var det, sier hun.
Men så ble hun plutselig direktør.
55-åringen fra Drag sier at hun som daglig leder vil ha en større mulighet til å bestemme retningen til Árran enn det hun ville hatt som styremedlem.
– Jeg tror jeg har en kompetanse som organisasjonen kan ha behov for. Men er innstilt på at det blir tøffe tak, sier hun.
Rett nedenfor direktørkontoret ligger den nye barnehagen.
Beate Ráhka-Knutsen sier byggingen ble satt i gang før hun ble valgt inn i Árran-styret, og kjenner heller ikke til hva som skjedde før hennes tid som styremedlem.
– Historien viser i hvert fall at vi gjorde noe vi ikke kunne. Vi har ikke hatt tilstrekkelig kompetanse til å bygge og senere drifte barnehagen, og det endte jo katastrofalt.
– Det burde ha vært en sterkere informasjonsflyt mellom Árran og Vuonak mánájåroj, kan jo ettertiden tyde på.
Foreldre tok grep
11. oktober 2022: Lysene er igjen slått på inne i barnehagen.
Pappa Alexander Mikkelsen (40) henter sønnen sin fra Viejega barnehage.
På lulesamisk betyr viejega yngel. I det samme bygget som ble tatt i bruk for to år siden, er det igjen fart og lek.
– Vi måtte bare tråkke til, sier Alexander til NRK.
Foreldrene som mistet tilbudet etter at barnehagen gikk konkurs før sommerferien, startet sitt eget aksjeselskap. De leier bygget av Husbanken.
GLAD: Alexander Mikkelsen og de andre foreldrene har lagt en tøff og vanskelig tid bak seg. Sametinget har også gitt den nye private barnehagen tilskudd.
Foto: Nils John Porsanger / NRKLenge håpet foreldrene at Árran kunne redde barnehagen. Der fikk barna et tilbud hvor samisk ble brukt, og som var det aller viktigste for foreldrene.
Men etter hvert ga de opp, og ba ledelsen om å avvikle Vuonak mánájåroj.
Alexander Mikkelsen var både oppgitt og lei i begynnelsen av juni.
– Nå har vi mistet all tillit til Árrans ledelse. Det er en uverdighet over det hele, (krever innlogging).
For Alexander er dette nå historie, og vil se framover.
– Vi starter med blanke ark, og må konsentrere oss om vår egen barnehage nå. Det viktigste for oss er at barna har et samiskspråklig tilbud her, sier han.
Og da den nye barnehagen åpnet i oktober i år sa styreleder Jørgen Kintel:
– Dette er våre barns barnehage Viejega. Vi har tenkt at disse barna er som små fiskeyngel som svømmer i elvene, der deres styrke er det samiske språket, og maten deres er ord og tradisjoner.
– Vår tanke er at vi skal styrke dem såpass mye, at de alltid vil vende tilbake til vårt samfunn.
