Hopp til innhold

Disse samiske tiktokerne er verdt å sjekke ut

De får titusenvis av følgere ved å dele innhold om reindrift, psykisk helse, musikk og humor. Her er ti samer som satser på Tiktok.

Collage av tiktokere

Fra venstre Ellinor Skartland, Ánne Kátjá Gaup, Sara Vuolab og Adrian Angelico.

Foto: Brynjar Skartland, Ánne Kátjá Gaup, Sara Vuolab og Erik Berg/Den Norske Opera & Ballett.

@evelina.solsten

Evelina Solsten (21) er fra Glen og har omtrent 57 000 følgere.

- Min inspirasjon til å formidle om min kultur på TikTok er den urett mine forfedre og slektninger gikk igjennom. Deres kamp skal ikke være forgjeves, sier Solsten

@johttifoto

Ánne Kátjá Gaup (26) er fra Kautokeino og har omtrent 2 000 følgere.

- Med TikTok markedsfører jeg min egen foto- og videobedrift, Nord-Norge og samisk kultur, sier Gaup.

@anneragnhild

Anne Ragnhild (26) bor i Tromsø og har omtrent 4 000 følgere.

- Det som går aller best er det jeg gjør på sparket. Jeg lager tiktok av det første som kommer inn i hodet mitt og tar det ikke så seriøst, sier Porsanger

@ramona.k.s

Ramona Linnea Victoria Kappfjell Sørfjell (24) er fra Snåsa og har omtrent 1 200 følgere.

- Jeg ble inspirert av andre urfolkstiktokere, som delte sin tradisjonskunnskap som på lik linje med det samiske aldri ble nevnt i historiebøkene, sier Kappfjell

@katjaravdna

Kátjá Rávdná Broch Einebakken (24) er fra Tana og Manndalen og har omtrent 11 000 følgere.

- Jeg bruker appen for å holde kontakt med vennene mine og få følelsen av å være sammen med andre samer, det trenger man ofte når man bor i en storby, sier Einebakken.

@arcticmelody

Adrian Angelico (39) bor i Oslo og har omtrent 53 000 følgere.

- Jeg vil bare spre korn av kunnskap som kan vekke folks nysgjerrighet, gi deg et smil og forhåpentligvis gjøre dagen din litt bedre, sier Angelico.

@ellinor.th

Ellinor Skartland (20) er fra Tana og har omtrent 1 600 følgere.

- Det startet med at jeg covret sanger på samisk, men nå lager jeg tiktoks av alt mulig som inspirerer meg i livet, sier Skartland

@sarakvuolab

Sara Vuolab (26) er fra Karasjok og har omtrent 800 følgere.

- Jeg går inn på både det å leve med utmattelse, men også om spiseforstyrrelse, depresjon, angst og mobbing, sier Vuolab.

@dj_idja

Markus Thonhaugen (33) bor i Berlin og har omtrent 750 følgere.

- Jeg ble kjent med det samiske i voksen alder og har derfor vært opptatt av å formidle om den samiske kulturen. Med TikTok når jeg ut til enda flere, sier Thonhaugen

@miileat

Anja Johnsen Thonhaugen (32) bor i Oslo og har omtrent 650 følgere.

- Jeg viser frem samisk språk, kultur og historie. Målet er at alle skal få litt samisk innhold i feeden sin, sier Thonhaugen.

Les også: Disse 15 samiske Instagram-profilene må du bare få med deg

Bildemontasje av samiske instagrammere
Bildemontasje av samiske instagrammere

Korte nyheter

  • Ett år med ny tolkelov – starter opplæring av samiske tolker

    Flere hundre ansatte innen tolketjenesten i Norge og andre intresserte, deltok på Tolkekonferanse på Gardermoen, som ble avsluttet i dag (ekstern lenke).

    Konferansen markerte ett år med ny tolkelov, og deltakere fra hele landet delte sine erfaringer med loven.

    Lovendringen skjerper krav til mer formell kompetanse hos tolkene som gjerne vil være med i et nasjonalt tolkeregister, med krav om statsautorisasjon.

    Det er så langt svært få samiske tolker som har denne kompetansen. Ansvaret for å utdanne samiske tolker med denne kvalifikasjonen er flyttet fra OsloMet til Samisk høgskole i Guovdagaidnu / Kautokeino.

    Disse to institusjonene skal i første omgang samarbeide for å få flere samer til å velge denne utdanningen.

    – Vi er trygg på at vi på denne måten, med et godt samarbeid mellom OsloMet og Samisk høgskole, vil lykkes med å kvalifisere flere, sier avdelingsleder for tolkeavdelingen i Integrerings- og mangfoldsdirektoratet, Hanne Løfsnes.

    – Loven er et steg i riktig retning når det gjelder å styrke tolketilbudet til samiske befolkningen, sier tidligere sametingspresident og nå politisk rådgiver i Amnesty International, Aili Keskitalo.

    Hun var en av de som holdt foredrag under konferansen. Keskitalo mener det gjenstår en god del arbeid for å informere om samenes språkrettigheter.

    – Det er fortsatt mange offentlige institusjoner i Norge som ikke er klar over hvilke språklige rettigheter samene har, og hvilke forpliktelser institusjonene har til å sikre samiske brukere mulighet til å bruke sitt morsmål, sier hun.

    Tolkekonferansen 2022
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Dulkakonferánsa: – Sámit dárbbašit dieđuid iežaset vuoigatvuođaid birra

    – Olu ásahusat Norggas leat ain dan dilis ahte dat eai dieđe bal juo maid ge sámi vuoigatvuođaid ja giellavuoigatvuođaid birra, lohká ovddeš sámediggepresideanta ja dálá Amnesty International politihkalaš ráđđeaddi álgoálbmotáššiin, Aili Keskitalo.

    Son logaldalai dulkakonferánssas mii dáid beivviid lea lágiduvvon Oslos. Konferánssas lea geahčadan movt dulkonbálvalus lea nannejuvvon maŋŋá go ođđa láhkai bođii ođđajagis.

    Eai buot sámit ge dieđe ahte sis lea vuoigatvuohta oažžut dulkka almmolaš oktavuođain.

    – Dat lea eiseválddiid ovddasvástádus juohkit dieđuid sihke daidda geat galget fállat almmolaš bálvalusaid, muhto maiddái geavaheaddjiide, sápmelaččaide, nu ahte mii diehtit makkár vuoigatvuođat mis leat, lohká Keskitalo.

    Son jáhkká ahte ON álgoálbmotgiellalogijahki ge sáhttá leat mielde fuomášuhttimin majoritehta álbmogii makkár dárbu lea dulkonbálvalusaide, ja ahte álgoálbmogiin leat dihto vuoigatvuođat beassat iežaset gielaid geavahit.

    – Mon sávan mii sáhttit geavahit dan fuomášumi buorrin min gielladillái ja min giellavuoigatvuođaide. Muhto dađi bahát leat eiseválddit dego ovttagielagat. Dat eai riekta nagot oaidnit dan giella máŋggabealatvuođa, mii lea maiddái Norgga servvodagas, lohká son.

    Aili Keskitalo
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Koronamedisin kommer til Norge

    8. desember kommer medisinen «Paxlovid» til norske apotek. Medisinen skal redusere risikoen for alvorlig sykdom hos de med påvist korona. Det er først og fremst eldre som kommer til å ha nytte av medisinen.

    - Målet med å gi Paxlovid er særlig å redusere alvorlig sykdom, men også å redusere belastningen på helsetjenesten, sier assisterende helsedirektør Espen Rostrup Nakstad.