Hopp til innhold

Victoria Tauli-Corpuz blir FNs nye urfolksrapportør

Det er nå med stor sikkerhet klart at Victoria Tauli-Corpuz fra Filippinene blir FNs nye spesialrapportør i urfolksspørsmål. Juristen Mattias Åhrén var en av de tre hovedkandidatene, men nådde ikke helt fram.

Victoria Tauli-Corpuz

Victoria Tauli-Corpuz

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

I går sa presidenten i FNs menneskerettighetsråd at han anser at jobben som spesialrapportør skal gå til Victoria Tauli-Corpuz. Det skriver oddasat.se.

Ikke vedtatt formelt ennå

Det er altså presidentens forslag til selve menneskerettighetsrådet. Så formelt er selve utnevnelsen ikke klar, men det skal mye til for at rådet skal gå imot presidentens forslag.

På sin facebookside takker Tauli-Corpuz for alle gratulasjoner hun har fått etter beskjedet. Hun poengterer at utnevnelsen ikke er helt klar ennå, men om det skulle bli slik at hun får jobben, så håper hun å kunne oppfylle alle krav som det innebærer.

Skuffet Åhrén

Mattias Åhrén

Mattias Åhrén

Foto: Siv Eli Vuolab / NRK

Blant de tre hovedkandidatene som ble oppnevnt på nyåret var også Samerådets folkerettsekspert Mattias Åhrén.

– Det er klart at man er litt skuffet, men man må akseptere at man kom inn som en god nummer to, sier Åhren til oddasat.se.

Victoria Tauli-Corpuz var leder av FNs urfolksforum i perioden 2005-2010, og Åhrén kjenner Victoria Tauli-Corpuz godt.

– Hun er en veldig dyktig person og har en enorm merittliste, så hun blir sikkert en bra rapportør. Nå får vi fokusere på å støtte henne i hennes arbeid.

Første kvinnelige urfolksrapportør

Lars Anders Baer har vært medlem i FNs permanente forum for urfolk 2004-10. Han har også vært leder i Arbeidsgruppen for urfolk i Barentsregionen. Han kjenner også Tauli-Corpuz godt.

– Hun har jobbet lenge med urfolkssaker, både nasjonalt og internasjonalt. Hun har en bred bakgrunn og solid kunnskap, sier Baer til NRK.

Han tror at det er en politisk dimensjon i utnevnelsen.

– Hun har ikke en faglig, akademisk bakgrunn, slik som dagens spesialrapportør James Anaya har, som er jurist. Tauli-Corpuz er sykepleier av yrke. Hun kommer fra den tredje verden, Filippinene, og er kvinne. Det har til nå ikke vært en kvinnelig spesialrapportør, så politisk er det ikke rart at hun oppnevnes. Både James Anaya og Mattias Åhrén hører til den samme region i verden, den vestlige verden.

– Kjenner samiske saker

Lars-Anders Baer

Lars-Anders Baer

Foto: Liv Inger Somby / NRK

– Hva slags forventninger har du til Victoria Tauli-Corpuz?

– Hun får nok utfordringer knyttet til at hun ikke har en akademisk bakgrunn. Når man får en slik posisjon, så får man også muligheten til selv å bestemme hvordan man jobber utfra hvilke ressurser man har tilgjengelig. Anaya har vært flink der, han har hatt universitetet bak seg og har hatt gode økonomiske ressurser.

Baer tror at Tauli-Corpuz får god støtte til å utføre jobben.

– Hun leder et fond i Filippinene, som har godt med ressurser og jeg tror hun kan jobbe full tid med dette.

Baer forteller at Tauli-Corpuz kjenner godt også til samiske saker.

– Hun har vært i Sápmi mange ganger og kjenner forholdene her bra.

Korte nyheter

  • Samisk høgskole: Mange søkere, men lærere mangler

    På Samisk høgskole merker det stor interesse for å lære seg samisk.

    Mange har søkt til samisk for nybegynnere, som kalles SÁL1 og SÁL2.

    Til sammen er det 70 søkere.

    – Vårt problem er at vi ikke har nok fagfolk som kan undervise i samisk, opplyser rektor Liv Inger Somby ved Samisk høgskole.

    Hun forteller at skolen nå jobber knallhardt strategisk for å finne folk som kan jobbe hos dem og undervise nybegynnere i samisk.

    – Hvis vi lykkes å få en eller to lærere, kan vi fordoble antallet studenter. Da har vi ikke bare 15, men 30 studenter, forklarer Somby.

    Utfordringen til Samisk høgskole er at det er mange som starter på masterutdanning i samisk, men mange blir ikke ferdige med utdanningen.

    – De bruker så lang tid. Derfor får vi ikke mange nok som har nok kompetanse til å undervise i høgskolen, forklarer Somby.

    Loga sámegillii

    Liv Inger Somby
    Foto: Privat
  • Sámi allaskuvla: Olu ohcit, muhto oahpaheaddjit váilot

    Sámi allaskuvllas oidnet, ahte dál lea stuorra beroštupmi oahppat sámegiela.

    Ollugat leat ohcan sámegiela easkkaálgi kursii, man gohčodit SÁL1 ja SÁL2.

    Buohkanassii leat 70 ohcci.

    – Min váttisvuohta lea, ahte mis eai leat doarvái fágaolbmot geat sáhttet oahpahit sámegiela, muitala Sámi allaskuvlla rektor Liv Inger Somby.

    Son lohká allaskuvlla dál bátnegáskki bargat strategalaččat gávdnat olbmuid geat sin lusa sáhtášedje boahtit bargui ja oahpahit sámegiela easkkaálgiide.

    – Jus oažžut vel ovtta dahje guokte oahpaheaddji, de sáhttit duppalastit studeantalogu. Dalle eai leat dušše 15 studeantta, muhto 30, čilge Somby.

    Sámi allaskuvlla hástalus lea, ahte máŋggas álget sámegiela masterohppui, muhto máŋggas eai geargga oahpuin.

    – Dat ádjánit hui guhká. Danne eat oaččo doarvái olbmuid geain lea gelbbolašvuohta oahpahit allaskuvllas, čilge Somby.

    Les på norsk

    Liv Inger Somby
    Foto: Ođđasat / NRK
  • I dag feires kvenenes språkdag

    I dag feires kvenenes språkdag, kväänin kielipäivä, i hele landet.

    Dagen markeres til minne om offisiell anerkjennelse av det kvenske språket den 26. april i 2005.

    Loga sámegillii

    Kvenflagget
    Foto: Arne Ivar Johnsen / NRK