– Man kan ikke forvente en framgang eller utvikling i rettighetssaker dersom våre egne menn og kvinner ikke engang har de samme rettighetene. Derfor er likestilling et viktig tema, og jeg vil personlig ha et sterkt fokus på både urfolkskvinner og urfolksungdom, sier Mirna Kay Cunningham.
Mandag denne uken tok hun over som ordstyrer for urfolksforumet etter Carlos Mamani fra Bolivia. Victoria Tauli Corpuz fra Filippinene . Det at det er enda en kvinne som nå sitter i førerstolen, synes den ferske lederen er bra.
– Urfolk sier ofte at kvinnen er den som bevarer og fører videre tradisjonell kunnskap. Utnevnelsen av nok en kvinne viser at det ikke bare er tilfelle i våre lokalsamfunn, men også på et høyere nivå, sier hun.
- Les også:
Urfolkserklæring i fokus
Miskitokvinnen Mirna Kay Cunningham.
Foto: Siv Eli Vuolab / NRKVi møter kvinnen med de milde øynene på FNs hovedkvarter i New York. Fra nå av skal hun jobbe for verdens mer enn 370 millioner urfolk som leder av FNs permanente forum for urfolkssaker. Forumet som har eksistert i ti år, vil i fremtiden fokusere på problemstillinger knyttet til utvikling.
– Det er i seg selv en stor utfordring da verdens urfolk er såpass forskjellige. De bor på ulike steder i verden med ulike økosystemer, ulik sosial status og politikk. Det er mange utfordringer å ta tak i, og det gjør min rolle svært utfordrende, sier Cunningham.
Hovedfokuset for forumet vil likevel fortsatt være å utøve press mot myndigheter og maktpersoner, både internt i enkeltland og internasjonalt. Den største jobben er å få flere land til å implementere eller realisere FNs erklæring om urfolksrettigheter.
– Langsom prosess
– Så lenge regjeringer og stater ikke respekterer urfolks menneskerettigheter, vil ikke vi se den utviklingen som vi ønsker. Vi må derfor synliggjøre urfolks rettigheter ved alle anledninger og på alle fora, sier Mirna Kay Cunningham.
Hun sier at det største problemet i dag er det store gapet mellom anerkjennelsen av urfolks rettigheter og selve realiseringen av de rettighetene. Selv om stadig flere stater lytter til urfolk og gjennomfører ulike tiltak, er det en prosess som tar tid.
– Vi ser at det ikke alltid er like lett å omsette ord til handling. Vi må derfor få statene til å lytte enda mer - og handle raskere, sier Cunningham.
FN-erklæringen er en menneskerettighetserklæring som støtter urfolks rettigheter med hensyn til selvstyre, jord og ressurser, kultur, språk, arbeidsmuligheter, helse og utdannelse.
Opptatt av ungdom
Den nye lederen er svært beæret over oppdraget og tar jobben på alvor. Spesielt er hun opptatt av fremtiden og er glad for at det er nettopp innen FN-systemet urfolk har sin arena.
– Dette forumet gir oss en strålende mulighet til å styrke samarbeidet på tvers av generasjoner. Det gir også unge mennesker muligheten til å lære seg og delta i prosessene som skjer her slik at de en dag kan ta over kampen for urfolks rettigheter, sier lederen.
Det er mange som har forventninger til den nye lederen.
Foto: Liv Inger Somby / NRKStore forventninger
Mirna Kay Cunningham vokste opp i en liten landsby på grensa mellom Honduras og Niqaragua. Hun er miskito-indianer og kjenner tydelig at urfolkssamfunnene stiller krav til henne som leder.
– Det er store forventninger til urfolksledere i den forstand at man ønsker eller behøver endringer. Jeg har imidlertid støtten i ryggen og jeg er sikker på at dersom vi klarer å forene oss, så vil man klare å gjennomrføre endringer.
Mirna Kay Cunningham er ingen lettvekter i internasjonal sammenheng. Hun har tidligere vært guvernør i Nicaraguas og hun er tidligere generalsekretær i Det interamerikanske urfolksinstituttet. Hun har en mastergrad i offentlig helse og fikk et æresdoktorat fra det nasjonale universitetet i Mexico i 2009.
– Min visjon er et verdenssamfunn som virkelig anerkjenner og respekterer tradisjonsrik kunnskap, kapasiteten og potensialet som ligger hos urfolkene, sier Cunningham til nrk.no/sapmi.
