Hun synes ikke selv at samiskkunnskapene hennes er gode nok. Likevel velger Elisabeth Erke å snakke samisk i media og i politisk sammenheng.
– Det er fordi vi har hatt en noe vanskelig debatt i det samiske samfunnet de siste månedene. Jeg hører at noen ikke-samiskspråklige samer ikke føler seg som gode nok samer fordi de ikke kan språket, sier Tanas varaordfører.
– Det har gjort inntrykk på meg. Derfor mener jeg at alle vi som i det minste kan noe samisk, må begynne å snakke det, sier polmakkvinnen, og tilføyer følgende med et smil:
– Nå bryr jeg meg heller ikke lenger om jeg ikke er så flink.
Fikk mangelfull samiskopplæring hjemme
Elisabeth Erke er en av Aps kandidater som kan bli valgt til partiets sametingspresidentkandidat.
I 2012 mente syv av ti sametingsvelgere at sametingspresidenten bør kunne samisk.
Elisabeth Erkes partikollega, tidligere sametingspresident Egil Olli, har tidligere uttalt følgende:
– Alle som har ambisjoner om å bli president, har muligheter til å lære seg samisk. Hvis vi mener noe med det samiske språk, så må vi pinadø lære det!
Aili Keskitalo (NSR), som ble kastet som sametingspresident rett før jul, har derimot uttalt at man ikke kan stille samisk språkkrav til sametingspresidenten.
I likhet med Elisabeth Erke, fikk Keskitalo selv en mangelfull samiskopplæring som barn, til tross for at begge er barn av samisktalende foreldre.
Tar språket «tilbake»
For Elisabeth Erke er det vanskelig å redegjøre for hvor mye samisk hun kan.
– Jeg synes ikke selv at jeg er så flink. Jeg har glemt mange ord fra barndommen og ungdomstida, sier hun.
Men nå har varaordføreren begynt å snakke den samisken hun behersker.
Her trosser hun språksperren:
Gjør stikk motsatt av partikollegene
Helga Pedersen og Vibeke Larsen har begge høstet kritikk for å ikke snakke samisk i det offentlige.
I september uttalte Pedersen blant annet:
– Jeg har brukt og kommer til å bruke mye ressurser på å lære meg samisk bedre, men kan ikke love å begynne å bruke samisk i offentligheten. Hvis jeg en dag kommer dit, vil det være fantastisk. Men det er ikke et valgløfte.
Kritikken inntok nye høyder da Larsen ble den aller første sametingspresidenten som ikke fremførte nyttårstalen på et av de samiske språkene.
– Jeg forstår en god del samisk, men det er en terskel for meg å begynne å prate. Jeg vil prøve å få flere samiske ord inn i mitt vokabular, men jeg kan ikke love at jeg blir samisktalende, har Larsen også uttalt.
Pedersen og Larsens partikollega, Elisabeth Erke, bekrefter at den siste tids språkdebatt er en del av årsaken at Erke velger å snakke samisk i media og i politisk sammenheng – til tross for at hun etter eget sigende har mangelfulle samiskkunnskaper.
Vil være forbilde
Elisabeth Erke håper hennes språkvalg påvirker andre i samme språksituasjon til å tørre å ta steget.
– Jeg vil være et forbilde. Hvis du kun kan tre ord på samisk, så begynn å snakke med de tre ordene, sier Ap-kvinnen.
– Helga Pedersen og Vibeke Larsen har valgt å ikke snakke samisk i offentlig sammenheng. Hva mener du om det?
– På en måte forstår jeg dem. Jeg har opplevd de samme sperrene selv, hva gjelder å snakke om politiske saker på samisk. Samtidig mener jeg at man bare må begynne å snakke den samisken man kan, sier Erke, og tillegger:
– Jeg bærer riktig nok ennå en engstelse for å si noe feil når jeg snakker politikk på samisk – redd for at det skal brukes imot meg på et senere tidspunkt. Denne engstelsen har jeg ikke på det private plan, når jeg snakker samisk eksempelvis med mine tanter, forteller varaordføreren.
Vil ikke ha samiskkrav
Fra Elisabeth Erkes side er det ikke et krav at en sametingspresident må kunne samisk.
– Ikke for meg personlig, men jeg forstår dem som ønsker det. Jeg er redd man risikerer å ikke finne den flinkeste sametingspresidentkandidaten hvis man setter et samisk språkkrav.
– Uansett håper jeg at jeg «brøyter vei» for andre som i likhet med meg har et passivt samisk språk – for dem som bare kan litt samisk, sier Erke.