Hopp til innhold

Tar språkvalget partitopp-kollegene fikk kritikk for å ikke ta

Helga Pedersen og Aps sametingspresident har begge opplevd kritikk for å ikke snakke samisk offentlig, til tross for å beherske språket til en viss grad. Aps nye listetopp gjør det stikk motsatte.

Elisabeth Erke (Ap)

KAN BLI PRESIDENT: Tana kommunes varaordfører, Elisabeth Erke, er en av Arbeiderpartiets førstekandidater som i slutten av januar kan bli partiets sametingspresidentkandidat.

Foto: Harry Johansen

Hun synes ikke selv at samiskkunnskapene hennes er gode nok. Likevel velger Elisabeth Erke å snakke samisk i media og i politisk sammenheng.

– Det er fordi vi har hatt en noe vanskelig debatt i det samiske samfunnet de siste månedene. Jeg hører at noen ikke-samiskspråklige samer ikke føler seg som gode nok samer fordi de ikke kan språket, sier Tanas varaordfører.

– Det har gjort inntrykk på meg. Derfor mener jeg at alle vi som i det minste kan noe samisk, må begynne å snakke det, sier polmakkvinnen, og tilføyer følgende med et smil:

– Nå bryr jeg meg heller ikke lenger om jeg ikke er så flink.

Elisabeth Erke (Ap)

HAR ANSVAR FOR KLENODIER: Til daglig er Elisabeth Erke leder ved Tana museum i hjembygda Polmak. Nylig ble hun valgt til ny førstekandidat til høstens sametingsvalg for Arbeiderpartiet i Østre valgkrets, etter at Helga Pedersen trakk sitt første- og presidentkandidatur før jul.

Foto: Harry Johansen

Fikk mangelfull samiskopplæring hjemme

Elisabeth Erke er en av Aps kandidater som kan bli valgt til partiets sametingspresidentkandidat.

I 2012 mente syv av ti sametingsvelgere at sametingspresidenten bør kunne samisk.

Elisabeth Erkes partikollega, tidligere sametingspresident Egil Olli, har tidligere uttalt følgende:

– Alle som har ambisjoner om å bli president, har muligheter til å lære seg samisk. Hvis vi mener noe med det samiske språk, så vi pinadø lære det!

Aili Keskitalo (NSR), som ble kastet som sametingspresident rett før jul, har derimot uttalt at man ikke kan stille samisk språkkrav til sametingspresidenten.

I likhet med Elisabeth Erke, fikk Keskitalo selv en mangelfull samiskopplæring som barn, til tross for at begge er barn av samisktalende foreldre.

Elisabeth Erke (Ap)

TAR HELGAS KANDIDATUR: – Jeg er en ledertype, og har interesse og kunnskap i politiske og samfunnsmessige spørsmål. Jeg liker å ha ansvar og være der hvor beslutninger blir tatt og utvikling skjer. Jeg er spesielt opptatt av urfolkssaker, rettigheter og den samiske språksituasjonen. Derfor vil jeg bli sametingspresident, har Elisabeth Erke tidligere uttalt til NRK.

Tar språket «tilbake»

For Elisabeth Erke er det vanskelig å redegjøre for hvor mye samisk hun kan.

– Jeg synes ikke selv at jeg er så flink. Jeg har glemt mange ord fra barndommen og ungdomstida, sier hun.

Men nå har varaordføreren begynt å snakke den samisken hun behersker.

  • Her trosser hun språksperren:

LYTT: NRK fikk et «lynkurs» i elvesamisk historie og kultur – på samisk – av museumsleder Elisabeth Erke.

Gjør stikk motsatt av partikollegene

Helga Pedersen og Vibeke Larsen har begge høstet kritikk for å ikke snakke samisk i det offentlige.

I september uttalte Pedersen blant annet:

– Jeg har brukt og kommer til å bruke mye ressurser på å lære meg samisk bedre, men kan ikke love å begynne å bruke samisk i offentligheten. Hvis jeg en dag kommer dit, vil det være fantastisk. Men det er ikke et valgløfte.

Kritikken inntok nye høyder da Larsen ble den aller første sametingspresidenten som ikke fremførte nyttårstalen på et av de samiske språkene.

– Jeg forstår en god del samisk, men det er en terskel for meg å begynne å prate. Jeg vil prøve å få flere samiske ord inn i mitt vokabular, men jeg kan ikke love at jeg blir samisktalende, har Larsen også uttalt.

Pedersen og Larsens partikollega, Elisabeth Erke, bekrefter at den siste tids språkdebatt er en del av årsaken at Erke velger å snakke samisk i media og i politisk sammenheng – til tross for at hun etter eget sigende har mangelfulle samiskkunnskaper.

Fotomontasje med Helga Pedersen og Vibeke Larsen

SNAKKER HELST NORSK: Finnmark Aps stortingsrepresentant Helga Pedersen (t.v.) vekket liv i debatten om hvorvidt en sametingspresident bør kunne samisk, da hun ble valgt til Aps sametingspresidentkandidat i fjor høst. Debatten fortsatte da partikollega Vibeke Larsen senere grep presidenttittelen og sametingsrådsmakten før jul, og deretter fremførte sin nyttårstale på norsk. Begge har erkjent å beherske samisk til et visst nivå, slik Elisabeth Erke gjør. Pedersen trakk senere sitt presidentkandidatur som følge av uenighet med sine partikolleger på Sametinget.

Foto: Nils John Porsanger / Berit Nystad / NRK

Vil være forbilde

Elisabeth Erke håper hennes språkvalg påvirker andre i samme språksituasjon til å tørre å ta steget.

– Jeg vil være et forbilde. Hvis du kun kan tre ord på samisk, så begynn å snakke med de tre ordene, sier Ap-kvinnen.

– Helga Pedersen og Vibeke Larsen har valgt å ikke snakke samisk i offentlig sammenheng. Hva mener du om det?

– På en måte forstår jeg dem. Jeg har opplevd de samme sperrene selv, hva gjelder å snakke om politiske saker på samisk. Samtidig mener jeg at man bare må begynne å snakke den samisken man kan, sier Erke, og tillegger:

– Jeg bærer riktig nok ennå en engstelse for å si noe feil når jeg snakker politikk på samisk – redd for at det skal brukes imot meg på et senere tidspunkt. Denne engstelsen har jeg ikke på det private plan, når jeg snakker samisk eksempelvis med mine tanter, forteller varaordføreren.

Kåre Olli (Ap)

UTFORDRER: Den siste helgen i januar møtes Arbeiderpartiets samepolitiske fraksjon i Lakselv. Her velges partiets sametingspresidentkandidat. Kåre Olli (bildet) fra Porsanger er en av de heteste motkandidatene til Elisabeth Erke. I tillegg er sametingspresident Vibeke Larsen aktuell til å kjempe for gjenvalg.

Foto: Thor Thrane / NRK

Vil ikke ha samiskkrav

Fra Elisabeth Erkes side er det ikke et krav at en sametingspresident kunne samisk.

– Ikke for meg personlig, men jeg forstår dem som ønsker det. Jeg er redd man risikerer å ikke finne den flinkeste sametingspresidentkandidaten hvis man setter et samisk språkkrav.

– Uansett håper jeg at jeg «brøyter vei» for andre som i likhet med meg har et passivt samisk språk – for dem som bare kan litt samisk, sier Erke.

Korte nyheter

  • Ođđa sámediggeválggaid ferte lágidit maŋimustá geassit

    Sámedikki ságadoalli Pirita Näkkäläjärvi ii sáhte vel dadjat, maid ođđa válggaid lágideapmi johtilis áigetávvaliin mearkkaša, dieđiha Yle Sápmi.

    Alimus hálddahusriekti (AHR) dagai historjjálaš mearrádusa, go mearridii vuosttaš geardde, ahte Suoma sámediggeválggaid galgá lágidit ođđasit.

    Ođđa válggaid galggašii sámediggelága mielde lágidit guovtte olles mánu geažes das, go válggaid gomiheames lea mearriduvvon.

    AHR presideanta Kari Kuusiniemi dulkojumi mielde ođđa válggaid galgá lágidit geassemánu loahpa rádjai.

    Pirita Näkkäläjärvi
    Foto: Ođđasat / Yle Sápmi
  • Eai beasa gieldda gohčodit Pajalan kunta

    Ruoŧa ráđđehus hilgu Pajala gieldda ohcamuša geavahit meänkieli nama «Pajalan kunta» gieldda bálddalas namman, čállá Fria Tider áviisa.

    Ráđđehus mieđiha, ahte lea vuogas čalmmustahttit veahádagaid ja nannet veahádatgielaid.

    Almmatge deattuha ráđđehus, ahte ii ovttage gielddas Ruoŧas leat eambbogo okta almmolaš namma. Sii livčče spiehkastan dás jus livčče dohkkehan ohcamuša.

    Fertešii lágaid rievdadit jus galggašii sáhttit gielddaide dohkkehit eambbogo ovtta nama.

    Meänkieli
    Foto: Svenske Tornedalingers Riksforbund – Tornionlaaksolaiset
  • Gielddaluohti bohciidahttá digáštallama

    Gáivuona gielddastivra evttoha dohkkehit sierra luođi gielddaluohtin. Dát ii oro buohkaid mielas nu buorre jurdda, go sin oaivila mielde ii leat Gáivuonas iežas juoiganárbevierru.

    – Mun in leat luođi vuostá. Luohti lea juoga mii gulai ja ain gullá boazodoalliide ja sámiide geain dát lea oassi iežaset kultuvrras, čilge gáivuotnalaš Levin Mikkelsen.

    Guovddášbellodaga gielddastivrraáirras Svein Oddvar Leiros dat evttohii, ahte Gáivuonas galggašii leat gielddaluohti. Son ii leat ovttaoaivilis Levin Mikkelsen čilgehusain.

    Guovddášbellodaga gielddastivrraáirras Svein Oddvar Leiros dat evttohii, ahte Gáivuonas galggašii leat gielddaluohti. Son ii leat ovttaoaivilis Levin Mikkelsen čilgehusain.

    – Min gielddas lei dáruiduhttin dievaslaš. Dákkár oaivilat gullet dan áigái. Su suokkardallan čájeha, ahte Gáivuonas juigojuvvui. Nu ahte ii leat duohta ahte Gáivuonas ii leat juigojuvvon, lohká Leiros.

    Herman Rundberg ja su joavku Manne dat leat ráhkadan dán luođi.

    – Luođi mihttomearri ii lean suhttadit olbmuid, muhto digáštallan lea bures boahtin, árvala Rundberg.

    Gáivuona gielddastivra ávžžuha sidjiide ovddidit máhcahemiid gielddaluođi birra. Áigemearri lea dán mánu maŋimuš beaivve.