Uenigheten rundt hvilken lov som gjelder gir trøbbel for reindriftssamer som har reinbeite på begge sider av landegrensen.
Striden mellom det svenske reinbeitedistriktet Sárevuopmi og den norske stat har vært gjennom hele det norske rettssystemet på litt i overkant av tre år. Senest i Høyesterett.
Rettsaken anses som prinsipiell siden dommen kan få konsekvenser for andre grenseoverskridende beitekonflikter.
Peker til 250 år gammel lov
Sárevuopmi ønsker å få enerett til reindrift hele året i områder rundt Altevatnet i Troms. De mener seg ha rett til dette fordi de har drevet reindrift der i alders tid.
Striden omhandler beiterettigheter i et område som i dag også benyttes av reindriftssamer på norsk side.
Den loven som Norge følger, tillater svensk rein i enkelte områder kun i perioden mellom 1. mai og 14. september.
Kjernen i hele saken er uenighet rundt hvilken lov som gjelder.
Sárevuopmi tapte saken i Senja tingrett men har anket saken.
Foto: Nils John Porsanger / NRKSárevuopmi sameby, i likhet med andre samebyer på svensk side, mener at Lappekodisillen fra 1751 skal følges. Den gir de svenske reineierne større beiterettigheter i Norge, enn norske myndigheter tillater.
Forhandlingene har kollapset
Den siste reinbeitekonvensjonen ble vedtatt i 1972 og skulle gjelde fram til 2005.
Når reinbeiteskonvensjonen løpte ut lyktes ikke landene å bli enig om en forlengelse. Da tok Norge i bruk en lov som i prinsippet erstattet konvensjonen.
Forhandlingene om en ny reinbeitekonvensjon har kjørt seg fast statene imellom.
Sárevuopmi tapte i Senja tingrett og i Hålogaland lagmannsrett og vant i Høyesterett. Det er uklart om dommen fra Høyesterett vil bli anket.
