Hopp til innhold

Svenske reineiere i strid med den norske staten

Sverige har sin tolkning av loven. Norge har en annen. Hva er det denne beitekrigen egentlig handler om?

Rettsak reinbeitekonflikt

Rettens avgjørelser kan få store konsekvenser. Leder i Sárevuopmi, Per Anders Nutti har tatt striden til Hålogaland lagmannsrett i Tromsø.

Foto: Lena Marja Myrskog / NRK

Uenigheten rundt hvilken lov som gjelder gir trøbbel for reindriftssamer som har reinbeite på begge sider av landegrensen.

Striden mellom det svenske reinbeitedistriktet Sárevuopmi og den norske stat har vært gjennom hele det norske rettssystemet på litt i overkant av tre år. Senest i Høyesterett.

Rettsaken anses som prinsipiell siden dommen kan få konsekvenser for andre grenseoverskridende beitekonflikter.

Peker til 250 år gammel lov

Sárevuopmi ønsker å få enerett til reindrift hele året i områder rundt Altevatnet i Troms. De mener seg ha rett til dette fordi de har drevet reindrift der i alders tid.

Striden omhandler beiterettigheter i et område som i dag også benyttes av reindriftssamer på norsk side.

Den loven som Norge følger, tillater svensk rein i enkelte områder kun i perioden mellom 1. mai og 14. september.

Kjernen i hele saken er uenighet rundt hvilken lov som gjelder.

Per Anders Nutti i Senja Tingrett.

Sárevuopmi tapte saken i Senja tingrett men har anket saken.

Foto: Nils John Porsanger / NRK

Sárevuopmi sameby, i likhet med andre samebyer på svensk side, mener at Lappekodisillen fra 1751 skal følges. Den gir de svenske reineierne større beiterettigheter i Norge, enn norske myndigheter tillater.

Forhandlingene har kollapset

Den siste reinbeitekonvensjonen ble vedtatt i 1972 og skulle gjelde fram til 2005.

Når reinbeiteskonvensjonen løpte ut lyktes ikke landene å bli enig om en forlengelse. Da tok Norge i bruk en lov som i prinsippet erstattet konvensjonen.

Forhandlingene om en ny reinbeitekonvensjon har kjørt seg fast statene imellom.

Sárevuopmi tapte i Senja tingrett og i Hålogaland lagmannsrett og vant i Høyesterett. Det er uklart om dommen fra Høyesterett vil bli anket.

Korte nyheter

  • Begrenset lisensfelling av bjørn i høst

    Miljødirektoratet åpner ikke for felling av bjørn i regioner der bestanden ligger under Stortingets bestandsmål. De har derfor besluttet at det ikke åpnes for lisensfelling av bjørn i Troms og Finnmark. Stortinget har fastsatt et mål om 13 ungekull av bjørn hvert år i Norge.

    Bjørn
    Foto: Arne Nævra / Nævra, Arne
  • Eat galgga hilgut demokratiija

    Arendalsváhkku duorastatbeaivvi deaivvadeigga stuorradiggepresideanta Masud Gharahkhani ja sámediggepresideanta Silje Karine Muotka lávvoságastallamii.

    Fáttat ledje: searvadahttin, demokratiija ja cielaheapmi.

    Sámediggepresideanta Silje Karine Muotka muitala ahte lei buorre ja mávssolaš ságastallan.

    – Moai gávnnaheimme ahte eat ábut hilgut demokratiija, ja ahte fertet ain bargat sihkkarastit ahte buohkain lea olahanmuddu demokráhtalaš kanálaide, dadjá Muotka.

    Gharahkhani muitala ahte sihke son ja Muotka berošteaba mo demokratiija galgá suddjet ja fuolahit ahte olbmot servet ja dovdet ahte sii leat fátmmastuvvon.

    – Lea dađibahábut nu ahte oaidnit ahte demokratiija lea máŋgga sajiin máilmmis hedjonan, muhto davviguovlluin ja Norggas lea ain buori dilis.

    Muhto goappašagat leaba ovtta oaivilis ahte luohttámuš ii leat juoga maid galgá atnit diehttelassan, ja dainna ferte čađat bargat.

    – Buot politihkalaš álbmotválljejuvvon orgánat fertejit bargat bisuhit álbmoga luohttámuša. Mii fertet bargat sihkkarastin dihte ahte álbmot geavahit sin jienastanrievtti, ja ahte lea buorre dadjamuškultuvra, deattuha Muotka.

    Gharahkhani muitala ahte vaikko lohket ahte Norgga almmuhanfriddjavuohta lea buorre, de deattuha son ahte gávdnojit maid olu hástalusat dadjamuškultuvrras.

    – Erenomážit minoritehtaide ja sápmelaččaide, čilge son.

    Sihkkarastit buori dadjamuškultuvra mas buohkat dovdet iežaideaset oadjebassan lea juoga mii lea dehálaš sihke Muotkai og Gharahkhanii.

    Lavvodialog mellom sametingspresident Silje Karine Muotka og stortingspresident Masud Gharahkhani.
    Foto: Peter Mydske / Stortinget
  • Kan ikke ta demokratiet for gitt

    Torsdag under Arendalsuka møttes stortingspresident Masud Gharahkhani og sametingspresident Silje Karine Muotka til lávvudialog.

    Temaene var: inkludering, demokrati og hatytringer.

    Sametingspresident Silje Karine Muotka forteller at det var en god og meningsfylt samtale.

    – Vi kom frem til at vi ikke må ta demokratiet for gitt, og at det fortsatt er en jobb å gjøre for å sikre at alle har tilgang til demokratiske kanaler, forteller hun.

    Gharahkhani opplyser at de begge var opptatt av hvordan man kan ta vare på demokratiet, og sørge for at folk deltar og føler seg inkludert.

    – Det er dessverre sånn at mange steder i verden ser man at demokratiet har hatt en tilbakegang, mens i norden og i Norge holder vi stand.

    Men begge er enige om at tillit ikke er noe man kan ta for gitt, og at det stadig må jobbes med.

    – Alle politiske folkevalgte organer må jobbe med tilliten hos de som deltar og stemmer ved valg. Vi må jobbe for å sikre at folk benytter seg av stemmeretten sin, og at man har en god ytringskultur, understreker Muotka.

    Gharahkhani forteller at man sier at ytringsfrihetens kår i Norge er bra, men han understreker at det også finnes en del utfordringer med ytringskulturen.

    – Spesielt for minoriteter og samer, informerer han.

    Det å sørge for en god ytringskultur hvor alle kan føle seg trygg er noe både Muotka og Gharahkhani er opptatt av å jobbe videre med.

    Lavvodialog mellom sametingspresident Silje Karine Muotka og stortingspresident Masud Gharahkhani.
    Foto: Peter Mydske / Stortinget