Hopp til innhold

Nybygg for Beaivváš fortsatt helt i det blå

Stortingets familie- og kulturkomité har denne uken besøkt det samiske nasjonalteateret på sin studietur i Finnmark og fikk da se de ufasjonable og trange lokalene til Beaivváš.

Rolf Degerlund

Teatersjef Rolf Degerlund vil ha et nytt samisk teaterbygg i Kautokeino så snart som mulig. – Håpet er at vi skal kunne innvie nybygget høsten 2021.

Foto: Dragan Čubrilo / NRK

– Å være, eller ikke være. Det er der vi står nå, sa teatersjef Rolf Degerlund da han tidligere denne uka tok i mot Stortingets familie- og kulturkomite.

Det velkjente sitatet stammer fra en monolog fra William Shakespeares skuespill Hamlet, som ble skrevet cirka 1600. Sitatet er fortsatt i flittig bruk og ordene har stor kraft.

Rolf Degerlund

Teatersjef Rolf Degerlund.

Foto: Dragan Čubrilo / NRK

Teatersjefen sier at det viktigste er å sikre at de gode samiske fortellingene lever videre. Det er grunnlaget for Beaivváš samiske nasjonalteaters eksistens.

– Vi trenger en verdig arbeidsplass og plass nok for teaterdrift, slik at vi kan produsere mer. Det er vårt politiske oppdrag. Vi må sikre nyrekruttering. Det er det aller viktigste. Om vi fortsatt skal ha et samisk nasjonalteater, så må vi ha et hus, ellers har vi ingen framtid, understrekte Degerlund.

Offisiell åpning høsten 2021

Beaivváš samiske nasjonalteater fyller 40 år om tre år. Degerlund håper at jubileet kan feires med åpningen av teatrets nybygg.

– Hvis alt går som det skal, så kan vi ha offisiell åpning av nybygget høsten 2021, håper Degerlund.

Etter dagens planer skal Beaivváš samisk nasjonalteater og Samisk videregående skole og reindriftsskole i Kautokeino samlokaliseres.

Den daværende europaministeren, Frank Bakke-Jensen (H), lovte under fjorårets valgkamp at teatret og skolen skal få et nytt fellesbygg.

Lover nytt bygg til Beaivváš og Samisk videregående skole og reindriftsskole

På bildet er, fra venstre: rektor Ellen Inga O. Hætta, Bengt Rune Strifeldt (Frp), Frank Bakke-Jensen (H) og ordfører Johan Vasara (Ap).

Foto: Marie Elise Nystad / NRK

– Det er mange som vil ha nybygg

Stortingets familie- og kulturkomité er en fagkomité i Stortinget. Den behandler saker om familie, barn og ungdom, likestilling mellom kvinner og menn, forbrukersaker og saker om kultur.

Denne uka var komiteen på sin første studietur i denne stortingsperioden, og et av kulturinsitusjonene som fikk besøk var det samiske nasjonalteatret.

De tolv medlemmene i komiteen fikk med egne øyne se hvilke høyst ufasjonable og trange lokaler Beaivváš har for å produsere teater i verdensklasse.

Tone Wilhelmsen Trøen

Leder for Stortingets familie- og kulturkomité, Tone Wilhelmsen Trøen (H).

Foto: Dragan Čubrilo / NRK

– Jeg forstår jo veldig godt at de ønsker seg nye lokaler, både fordi de skal produsere flotte forestillinger, men også for å samlokalisere verkstedet, syverkstedet, kostymeverkstedet og der de lager alt som skal til. Så jeg skjønner jo veldig godt det. Det er et teater med veldig, veldig høy kvalitet, sier komitèleder Tone Wilhelmsen Trøen (H).

Når Beaivváš samiske nasjonalteater får sitt nybygg er fortsatt helt i det blå, det vil si usikkert.

– Det er mange kulturinstitusjoner i Norge som sårt trenger et nybygg. I tillegg er ikke dette prosjektet helt klart for gjennomføring. Statsbygg må først komme med et kostnadsoverslag og da kan vi gå videre med saken, forklarer Trøen.

Aili Keskitalo

Sametingspresident Aili Keskitalo.

Foto: Dragan Čubrilo / NRK

I Sametingets prioritering over nye samiske kulturbygg er Beaivváš-bygget nummer to etter sørsamiske museet og kulturbygget Saemien Sijte i Trøndelag.

Sametingspresident Aili Keskitalo (NSR) mener at begge byggene er viktig. og dette sier hun om Beaivváš-bygget:

– Samenes eget nasjonalteater fortjener bedre lokaler enn de har i dag, slik at de kan ha en kunstnerisk fremgang og tilby enda bedre teateropplevelser til det samiske folket, sier Keskitalo.

Korte nyheter

  • Rapport fra Finnmarkskommisjonen

    Finnmarkskommisjonen leverte torsdag rapport om interne rettsforhold i reindriften i det som kalles for felt 4 i Karasjok.

    Rapporten behandler 27 saker om reindriftsinterne rettsforhold i kommunen, og er kommisjonens andre rapport for feltet.

    – I korte trekk så har de fleste som har fremmet krav, fått medhold i at de har forttrinnsrett i reinbeite innenfor en del av det kravet deres gjelder.

    Det sier Jon Gauslaa, som er leder for kommisjonen.

    I de aller fleste sakene er konklusjonen at kravstillerne har ervervet fortrinnsrett til reinbeite, i alle fall i deler av det området som de har satt frem krav om.

    Kommisjonen påpeker videre at såkalt fortrinnsrett ikke betyr eksklusiv beiterett i området, eller en mer omfattende rett enn det som følger av den alminnelige reindriftsretten.

    Det de nå er sikret er et vern mot å bli fortrengt fra området av andre siidaer i reindrifta.

    Samtlige av kommisjonens konklusjoner er enstemmige.

    Finnmárkskommisjon: Rettskartlegginga i Finnmark
    Foto: Finnmarkskommisjon
  • Finnmárkokommišuvdna geigii raportta

    Otne geigii Finnmárkokommišuvdna oasseraporttas mas leat geassán čoahkkái 27 sierra ášši mat gusket boazodoalu riektediliide Kárášjogas.

    – Eatnašat geat leat ovddidan gáibádusa kommišuvdnii, leat ožžon dohkkehusa oasis guohtuneatnamiidda ovdavuoigatvuođa, maid leat gáibidan, lohká kommišuvnna njunuš Jon Gauslaa.

    Dainna leat sii bargan 2013 rájes. Kommišuvnna lea dutkan geas lea ovdavuoigatvuohta guohtuneatnamiidda iešguđet guovlluin Kárášjoga gielddas (Finnmárkokommišuvnna neahttasiidu).

    Finnmárkokommišuvdna lea dárkkistan stuorra gáldomateriála 1850-logu rájes gitta dálá áigái. Sii leat maid čohkken čálalaš- ja njálmmálaš materiála, oažžun dihte ollislaš gova das makkár guovlluin iešguđet siiddain lea ovdavuoigatvuohta.

    Finnmarkskommisjonen legger frem rapport om interne rettsforhold i reindriften i felt 4 i Karasjok
desember 2022.
    Foto: Lemet Johanas Nystad / NRK
  • Ságastallet vaššiságaid birra

    Vaššiságat ja rasisma neahtas sápmelaččaid vuostá lea Suomas leamaš olu sáhkan vássán áiggiin. Ášši lea bohciidahttán fuola sámemánáin- ja nuorain, ahte mo dát vaššiságat váikkuhit sin boahttevuhtii.

    Nuorra, Rosa-Máren Juuso, Gárasavvonis, lea okta dain guhte lea neahtas oaidnán vaššiságaid sámiid birra.

    – Dat hupmet ilgadit sápmelaččaid birra. Boahtá čoavjái dakkár ilgadis dovdu go lohká daid. Sáhtán gal lohkat, ahte mun lean oaidnán nieguidnai dan birra, dakkár heajos nieguid, lohká son.

    Suoma Sámedikki ovddeš ságadoalli, Tiina Sanila-Aikio, lea fuolas das go sámenuorat galget vásihit neahtas vaššiságaid ja rasismma.

    – Dálá čálašeamis geavahit hui garra giellagovaid. Dát lea hui váivi ja dainna leat stuorra váikkuhusat min mánáide ja nuoraide, sin dorvvolašvuođa dovdui, lohká Sanila-Aikio Yle sámi ođđasiidda.

    Tiina Sanila-Aikio i møtesal i Utsjok
    Foto: Nils Henrik Måsø / NRK