Større enn de fleste med lite folk

De tre samekommunene i Finnmark er de tre største kommunene i landet i areal. Kautokeino er størst med 9.707,42 km². Karasjok kommune er har et areal på 5.453 km² og Porsanger 4.872,7 km².

Etter en eventuell sammenslåing vil gigantkommunen ha et areal på 20.033,12 km². Folketallet blir imidlertid bare på 9.615 innbyggere.

Fylkespolitikerne i Finnmark foreslår at Kautokeino, Karasjok, Porsanger, Lebesby, og Gamvik slås sammen til èn kommune. Hvis denne kommunen blir en realitet så vil den ha et areal på 24.906,24 km² og et folketall på 12.054 innbyggere.

Finnmark fylke består i dag av 19 kommuner, har et areal på 48.616 km² og har et innbyggertall på 74.534.

Til sammenlinging har Norges minste kommune, Kvitsøy i Rogaland, et areal på 6,17 km². Folketallet er på 528.

Oslo regnes som et eget fylke og har et areal på 454,08 km². Her bor det 634.463 mennesker.

Norges nest minste fylke, Vestfolk, har et areal på 2.225,05 ² og et folketall på 240.860.

Aktuelt med sammenslåing

Torsdag gikk startskuddet for kommunereformen i Norge. Et av forslagene går ut på å slå sammen flere av Finnmarks kommuner til én storkommune.

Nå får fylkesmennene i oppdrag å legge til rette for lokale prosesser. Også Kommunenes Sentralforbund (KS) blir invitert til å bistå i reformprosessen.

Samarbeidspartiene Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig folkeparti er blitt enige om hvordan de skal få norske kommuner til å gå inn for sammenslåinger.

Kommuner som slår seg sammen vil en reformstøtte på mellom fem og 30 millioner kroner i tillegg til 20 millioner i engangsstøtte, hvis de sammen får flere enn 10.000 innbyggere.

– Dette markerer startskuddet på den største moderniseringen av kommunene på 50 år. Reformen er basert på frivillighet og gulrøtter, sa Høyres Frank Jenssen.

Kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner opplyser at dagens 428 kommuner har mellom 211 og 630.000 innbyggere.

– For 50 år siden reduserte man antall kommuner fra 750 til 450 kommuner. Siden den gang har det skjedd mye i kommunenorge og i samfunnet for øvrig. Kommunereformen er overmoden, mener Sanner.

Siden 1988 har det bare vært 15 frivillige kommunesammenslåinger i Norge. I følge regjeringens ekspertutvalg bør dagens 428 kommuner reduseres til rundt 100.

Sanner peker på at kommune-Norge står overfor en rekke nye utfordringer i årene og tiårene som kommer. Blant annet at:

• Det blir dobbelt så mange over 67 år de neste 40 årene.
• Det blir færre yrkesaktive bak hver pensjonist.
• De store byregionene vil vokse med om lag 30 prosent de neste 16 årene.

Sverige har store kommuner

Det lokale svenske selvstyret ble innført i 1862 gjennom Riksdagens lovgivning om kommuner og landsting (kommunalförordningene).

Etter hvert som kommunene fikk flere oppgaver og industrialiseringen bidro til fraflytting ble det etter krigen satt i gang omfattende inndelingsreformer. I storkommunereformen i 1952 ble antall kommuner redusert fra 2498 til 1037.

I 1961 ble kommunene oppfordret til å gjennomføre frivillige sammenslåinger for å få ned antallet ytterligere. Det ble også gjennomført sammenslåinger med tvang, og i 1974 var antall kommuner nede i 278. Samme år opphørte det tidligere skillet mellom herreds- og bykommuner.

I 2014 har Sverige 290 kommuner og 21 len (fylker). Gjennomsnittlig innbyggertall i svenske kommuner er på cirka 30.800, viser opplysninger fra kommunal- og moderniseringsdepartementet.

Sveriges største kommune er Kiruna i Norrbotten med et areal på 19.446 km². I «samehovedstaden i Sverige» bor det 22.941 innbyggere.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Jokkmokk kommune i Norrbotten har et areal på 18.143 km². Innbyggertallet ligger på beskjedne 5.113.

Arvidsjaur kommune er såvidt større enn dagens Karasjok kommune, med et areal på 5.708 km². Innbyggertallet er på 6.529.

Östersund kommune i Jämtlands län er forholdsvis liten også i norsk målestokk, men her bor det 59.421.

Store kommuner i Nord-Finland

Etter årtusenskiftet har det skjedd store endringer i den finske kommunestrukturen. Etter 2002 er antall kommuner i Finland redusert fra 448 til 320. Den pågående kommunereformen vil innebære en ytterligere redusering.

Pr. mai 2014 er det ca. 200 kommuner i Finland som utreder sammenslåing.

Det er et mål at ny kommunestruktur (ekstern lenke) skal være gjennomført i perioden 2015 – 2017.

Også de samiske kommunene i Finland er forholdsvis store. Den største kommunen er Enare med et areal på 17.334 km². Folketallet er på 6.863.

Enontekiö kommune har et areal på 8.463,59 km² og en befolkning rundt 2.000.

Arealet i Utsjok kommune er på 5.372 km², men i kommunen bor det bare 1.302 innbyggere.

I 2013 vedtok regjeringen en kommunestrukturlov. Loven inneholder bl.a. bestemmelser om kommunens utredningsplikt og utredningskriterier. Kommunene ble pålagt å utrede sammenslåing dersom de oppfylte ett eller flere av følgende fire kriterier:

• 1. Befolkningsunderlag som kreves for ulike tjenester – kommuner med under 20.000 innbyggere må utrede sammenslåing med andre kommuner. Dette fordi 20.000 innbyggere anses nødvendig for å kunne holde et basisnivå på ulike tjenesteområder. For å sikre høy kvalitet og likeverdighet spesielt i grunnskolen, anses det nødvendig med et befolkningsgrunnlag som sikrer årskull på minst 50 barn.
• 2. Selvforsørgelsesgrad i forhold til arbeidsplasser og pendling – kommuner må utrede sammenslåing dersom selvforsørgelsesgraden av arbeidsplasser er under 80 % og pendlingsgraden er 25-35 %, og dersom tettsteder strekker seg over kommunegrenser. Den nye kommunen skal ha over 20.000 innbyggere.
• 3. Kommunenes økonomiske situasjon – en kommune må utrede sammenslåing dersom kommunen er i økonomisk krise, eller er i ferd med å bli det.
• 4. Helsingfors metropolområde – kommuner skal utrede sammenslåing i områder som har behov for en mer enhetlig struktur på grunn av felles sentralt tettsted i vekst, som utgjør en funksjonell enhet, og som motiveres ut fra helheten i området.