Hopp til innhold

Øyfjellet-saken: Reindriften krever over 300 mill. fra Norges største vindkraftanlegg

Er vindkraftverket på Øyfjellet en trussel mot eksistensen til reindriftsnæringen? Det er partene i retten rykende uenige om.

Øyfjellet vindkraftverk

De 72 vindturbinene strekker seg over et stort område i fjellene som ruver over byen Mosjøen i Vefsn kommune. Med installert effekt på 400 MW er vindkraftanlegget på Øyfjellet Norges største.

Foto: Tor Evensen

Etter tre uker med forhandlinger i Helgeland tingrett i Mosjøen, avsluttet partene sine sluttprosedyrer torsdag.

Skjønnssaken står mellom Norges største vindkraftverk, Øyfjellet Wind og Jillen-Njaarke reinbeitedistrikt.

For da vindkraftverket fikk konsesjon av Olje- og energidepartementet (nå kun Energidepartementet) i 2016, lå området inne i det nevnte reinbeitedistriktet.

Det betyr at Øyfjellet Wind er pliktig til å komme til en avtale om økonomisk kompensasjon med alle berørte parter.

Dette har man ikke klart, og derfor har Øyfjellet Wind tatt saken til skjønnsretten for å bestemme erstatningen til reindriften.

– Det er viktig at reinbeitedistriktet blir kompensert for merarbeid og ekstra kostnader de årene det er aktuelt å bruke flyttleien gjennom vindparken frem til beiteområdet nordvest for den, sier Øyfjellet Winds advokat Pål Martin Abell.

Mer om det omtalte flyttleien og beiteområdet senere i saken.

Advokat Pål Martin Abell holder opp en stort papp-plakat med kart over reinbeitedistriktet.

Advokat Pål Martin Abell holder opp en stor papplate med et kart over reinbeitedistriktet for dommer og skjønnsmedlemmene.

Foto: Marius Guttormsen / NRK

På motsatt side har advokaten til Jillen-Njaarke reinbeitedistrikt anført at vindkraftverket fører til så store ulemper for reindriften at den truer hele eksistensen.

Helt konkret har advokatene anført at SP-artikkel 27 er brutt. Det var samme artikkel som Høyesterett mente var brutt i Fosen-saken.

De krever at alle 72 turbinene skal rives og området tilbakeføres til naturen.

– Distriktet ønsker at turbinene skal rives og landet skal tilbakeføres til beiteområdet i den grad det er mulig, sier Jillen-Njaarkes advokat Pål Gude Gudesen til NRK.

Pål Gude Gudesen holder innlegg i Helgeland tingrett ifbm. Øyfjellet-saken. Hans klient Torstein Appfjell er i midten, og advokat Svein Steinfeld Jervell til høyre.

Advokat Pål Gude Gudesen har representert Jillen-Njaarke reinbeitedistrikt i retten. Til høyre sitter leder for distriktet, Torstein Appfjell.

Foto: Håkon Mudenia / NRK

Vil ble om over 200 mill.

I den forbindelse har reindriften fått stiftelsen Protect Sapmi til å regne ut et økonomisk krav.

Kravet inneholder en rekke avbøtende tiltak, som blant annet gjerder fôring, nye veier, trailertransport og kompensasjon for tapte kalvings- og beiteområder.

Jillen-Njaarke reinbeitedistrikt vil totalt be om i overkant av 200 millioner kroner i kompensasjon – dersom kravet om riving ikke når frem i retten.

– Man er tvunget til å innta et erstatningskrav. Og da har man i denne saken beregnet et erstatningskrav basert på en driftstilpasning med såkalte avbøtende tiltak, sier Gudesen.

Kravet er todelt, og består av et engangsbeløp på om lag 28 millioner kroner.

I tillegg er det satt frem et krav om en årlig utbetaling på om lag 5,8 millioner kroner – så lenge vindkraftverket, som har konsesjon i 30 år, står på Øyfjellet.

Oversikt over kravet fra Jillen-Njaarke reinbeitedistrikt, som inkluderer alt fra fôring til trailertransport til kompensasjon for tapte kalve- og beiteområder.

Denne utredningen for Jillen-Njaarke reinbeitedistrikt ble presentert for retten. Det innebærer en engangsutbetaling på rundt 27 millioner kroner, og en årlig utbetaling på 5,9 mill. så lenge vindkraftverket står på Øyfjellet.

– Kravet er basert på investeringskostnader til disse gjerdeanleggene. I tillegg er det løpende kostnader til fôring, drift av anleggene, merarbeid og så videre, sier Gudesen og legger til:

– Motparten ber retten isteden å utbetale et engangsbeløp, som da vil bli svært høyt, rundt 200 millioner kroner.

Han understreker at distriktet ikke ønsker erstatning, men ønsker at «tiltakene skal realiseres»

– Men dette har hverken Staten eller saksøker villet medvirke til, sier Gudesen.

Da reindriften og vindkraften til slutt kom til enighet på Nord-Fosen, innebar det en årlig utbetaling på 7 millioner kroner.

Over konsesjonsperioden på 25 år beløp dette seg til 175 millioner kroner med dagens kronekurs.

Reindriften i Sør-Fosen fikk den samme økonomiske kompensasjonenen.

I begge Fosen-avtalene er det en forutsetning at det legges til rette for beitearealer tilsvarende av det som ble tapt av vindkraftverkene. I tillegg vil reindriften få vetorett over hva som skal skje med kraftverkene etter at konsesjonsperioden er utløpt.

Les også Reineierne ville utsette rettssak – dommeren var ikke enig

Protester utenfor retten i Øyfjell-saken

To parter krever kompensasjon

Jillen-Njaarke er ikke den eneste parten fra reindriften som krever kompensasjon.

For ved siden av Jillen-Njaarke har Berit Kristine Hætta (Svennan sijte) fulgt saken fra retten.

Hun vil be om rundt 137 millioner kroner.

Også dette forutsetter en engangsutbetaling (10,9 mill.), samt en årlig kompensasjon på rundt 3 millioner kroner i 42 år, ifølge rettsdokumenter.

Advokat hilser på Betty Kappfjell, pensjonert reiner og i familie med de saksøkte på Øyfjellet under første dag av rettsaken.

Advokat Pål Gude Gudesen hilser på Betty Kappfjell, pensjonert reiner og i familie med de saksøkte på Øyfjellet under første dag av rettsaken.

Foto: Marius Guttormsen / NRK

Hættas advokat Knut Helge Hurum har ikke besvart NRKs henvendelser torsdag.

Øyfjellet Wind mener på sin side at kravet er altfor høyt.

– Vi er tydelige på at distriktet vil få noe merarbeid og ekstra kostnader, men all dokumentasjon viser at kompensasjonen til distriktet skal ligge på et helt annet nivå enn kravene som er lagt frem, sier advokat Abell.

Han er også uenig i at konsesjonen som ble gitt tilbake i 2016, var gitt på uriktig grunnlag.

– Vi mener at vindkraftverket ikke er i nærheten av å ha så store konsekvenser for reindriften at det skal være aktuelt å lande på at konsesjonen er ugyldig, sier Abell.

Oversiktskart over reinbeitedistriktet, med flyttleier og beiteområder inntegnet.

Jillen-Njaarke reinbeitedistrikt dekker store deler av sørlige Helgeland. De grå feltene er vinterbeiter, og det omstridte beiteområdet ligger helt i nordvest av området.

Strid om vinterbeite

Øyfjellet- og Fosen-saken har mange likhetstrekk, men også noen vesentlige forskjeller.

I begge sakene er tilgang til områder reinen vinterbeiter på sentralt.

På Fosen ble vindturbinene plassert selve beiteområdet.

På Øyfjellet står vindkraftverket ved siden av et beiteområde.

Derfor har et sentralt spørsmål i saken har vært hvor viktig dette vinterbeitet er for reindriftsnæringen, og i hvor stor grad vindkraftverket hindrer reindriften å kunne bruke dette området.

Her har partene vidt forskjellig oppfatning av hva som er faktum.

Et nærmere kart som viser flyttleien som går gjennom vindkraftanlegget.

Det grå området markerer vinterbeite for Jillen-Njaarke, mens de lilla strekene markerer hvor vindkraftverket står. De gule linjene er flyttleier som reindriften benytter seg av når dyrene skal flyttes til vinterbeite. En av flyttleiene går midt gjennom vindkraftanlegget.

– Kan over tid bli kritisk

Reindriften mener distriktet har måttet tåle en rekke inngrep, over tid, men at vindkraftanlegget har fått begeret til å renne over.

– Den totale belastningen er helt avgjørende, sier Gudesen.

– Men man må ikke glemme at dette er et enormt inngrep, vindkraftverket isolert. Det er tross alt Norges største og det strekker seg over et gedigent fjellområde, sier han.

Øvfjellrettsaken. F.v. Nils Anders Appfjell, Per Anders Kappfjell, 
Ole Henrik Kappfjell m/dreng Åsmund Lian og distriktssjef Torstein Appfjell

Øvfjellrettsaken. F.v. Nils Anders Appfjell, Per Anders Kappfjell, Ole Henrik Kappfjell m/dreng Åsmund Lian og distriktssjef Torstein Appfjell

Foto: Tor Evensen / Motvind Bevar Øyfjell

Gudesen nevner at blant annet jernbane, E6 og selskapet Brønnøy kalk allerede har gjort inngrep i reinbeitedistriktet. Vindkraftverket legger ytterligere stein til byrden, mener advokaten.

– Dette inngrepet alene er dramatisk. Når situasjonen også fra før er svært ille, kan situasjonen over tid bli kritisk.

– Tilgangen er den samme som før

Øyfjellet Winds advokat Abell mener derimot at reindriften fint kan fortsette som før, selv om vindkraftanlegget er satt opp.

– Våre viktigste bevis og argumenter viser at tilgangen til dette vinterbeiteområdet i praksis er den samme som før vindparken ble bygd.

Denne videoen fra våren 2024 viser hvordan flyttingen av rein foregikk gjennom vindkraftanlegget. I forkant av årets flytting hadde reinbeitedistriktet og vindkraften hatt dialog om avbøtende tiltak for å hjelpe flyttingen.

Video: Foto: Øyfjellet Wind

Abell mener dette var særlig tydelig i vår, da distriktet og Øyfjellet Wind hadde dialog om avhjelpende tiltak i forkant og underveis i flyttingen.

– Videoene og andre bevis viser flytting av store flokker, med samme hjelpemidler som man bruker ellers. Samtidig har distriktet fått noe merarbeid og ekstra kostnader som en følge av vindparken, som skal kompenseres i skjønnssaken.

Bildet er fra en video tatt av Øyfjellet Wind, og skal vise rein som drives ved vindkraftverket på Øyfjellet.

Øyfjellet-rettssaken: Mener denne videoen beviser at vindkraften ikke ødelegger for reinen

Regjeringsadvokaten: – Kan fortsette som før

Som følge av at det var Olje- og energidepartementet i 2016 ga Øyfjellet Wind konsesjon, er også staten representert som partshjelp for vindkraftnæringen.

Ikke uventet var regjeringsadvokat Anders Blakstvedt uenig i påstandene om at menneskerettighetene er brutt.

– Staten er selvfølgelig opptatt av å få fram at ekspropriasjonsinngrepet heller ikke utvikler en trussel mot reindriftens eksistens. Og vil heller ikke på sikt få negative konsekvenser som overskrider inngrepsterskelen i SP-artikkel 27 på annen måte, sa Blakstvedt i retten.

Regjeringsadvokat Anders Blakstvedt under forhandlingene onsdag i Helgeland tingrett.

Regjeringsadvokat Anders Blakstvedt under forhandlingene i Helgeland tingrett i Mosjøen.

Foto: Marius Guttormsen / NRK

Også selv om retten skulle komme frem til at det aktuelle vinterbeitet faktisk er tapt for reindriften, mener staten likevel at menneskerettighetene ikke er brutt.

– Inngrepsterskelen er ikke overskredet. Og hovedpunktene i det vil jo være at det er tilgjengelige beiteressurser i rikt monn, og at det driftsmønsteret vi har sett fra før, indikerer at her vil det ikke bli noen få noen konsekvenser for muligheten til å utøve kultur til de saksøkte. Kort fortalt – man kan fortsette som før.

Etter retten ble hevet torsdag går dommer og skjønnsmedlemmer til sitt for å skrive dommen.

Den er ventet å komme i slutten av august, opplyste dommer Jørgen Sætrum på rettens siste dag.

NRK presiserer: Lagt til to setninger rundt Fosen-avtalene, om erstatning av beitearealer og veto-rett når konsesjonstiden er utløpt. Rettet også feil etternavn på regjeringsadvokaten. Endringene ble utført 14. juni klokken 22.50.

En rekke tilhørere er på plass i rettssalen. Bilde

En rekke tilhørere har fulgt rettssaken i Mosjøen de siste ukene.

Foto: Marius Guttormsen / NRK