Hopp til innhold

Váilot sámegielat doaktárat – Stine Lise gilvala beassat medisiidnaohppui

Stine Lise (18) lea vásihan dárbbu sámegielat doaktáriidda. Vaikko UiT lasiha sámegielagiidda oahpposajiid, de ii leat daddjon ahte šaddá álkibun beassat medisiidnaohppui.

Les saken på norsk her.

Stine Lise Nordsletta Somby

JOATKKASKUVLAOAHPPI: Stine Lise Nordsletta Somby vázzá goalmmát jagi Sámi joatkkaskuvllas Kárášjogas ja áigu ohcat medisiidnaohppui.

Foto: Ellinor Skartland / NRK

Go Stine Lise Nordsletta Somby áddjá buozai, de son dávjá finai buohcceviesus.

Dalle son vásihii dárbbu eambbo sámegielat dearvvašvuođabargiide.

– Dát lea okta stuorra sivva manne mun maid háliidan doavttirin šaddat, dadjá Stine Lise.

– Dárbu sámegielat doaktáriidda

Dál beassagohtet guhtta sámegielat ohcci UiT Norgga Árktalaš universitehta medisiidnaohppui jahkásaččat.

Dá leage ášši mainna Sámi doaktáriid searvi (SDS) lea bargan, muitala SDS stivrralahttu ja fástadoavttir Máret Lájlá Sara Nedrejord.

– Mun vásihan árgabeaivvis ahte mis váilot sámegiel spesialisttat sihke fástadoavttirin muhto maiddái doppe buohcceviesuin ja Sámi Klinihkas, muitala Nedrejord.

Maret Lajla Sara Nedrejord

ILLUDA: Fástadoavttir ja SDS stivrralahttu Máret Lájlá Sara Nedrejord illuda go dál áigot skuvlegoahtit eambbo sámegielagiid doavttirin UiT Árktalaš Universitehtas Romssas.

Foto: Ellinor Skartland / NRK

Vaikko Sápmái lea illusáhkan ahte oahpposajit lassánit guovttis guđa sadjái, de SDS datte dáhttu nuppástuhttit vuogi mo eriid deavdit.

– Buoremus ohccit devdet eriid

UiT prorektor Kathrine Tveiterås lohká ahte sámegielagiid oahpposajit leat dehálaččat.

– Dát dáhkida, ahte sámi servodagas šaddet eanet olbmot, geain lea gelbbolašvuohta medisiinnas, dadjá UiT prorektor Kathrine Tveiterås.

Tveiterås oaidná ahte sii, geat jo livčče ožžon oahpposaji iežaset gelbbolašvuođa vuođul, devdet davvi-norgalaš ja sámi eriid.

– Sisaváldima sáhtášii árvvoštallat baicce nuppe gežiid, addit oahpposajiid vuos stuorámus eriid vuođul, nugo oktasaš sisaváldinortnega ja davvinorgalaš eriid vuođul. Dáinna lágiin sáhtášeimmet sihkkarastit ahte eambbo sámegielagat ožžot oahpposaji, evttoha UiT prorektor.

Kathrine Tveiterås

DUHTAVAŠ: Romssa UiT prorektor lea oalle duhtavaš go lasihit sámi medisiidnastudeantasajiid.

Foto: David Jensen / UiT

Máhttodepartemeanta ii rievdat málle

Sihke SDS ja UiT leat evttohan Máhttodepartementii rievdadit mo deavdit eriid.

Máhttodepartemeanttas celket ahte sis ii leat áigumuš rievdadit UiT medisiidnaoahpu sisaváldinmálle.

Seniorrådgiver Ajfer Husejin, Kunnskapsdepartementet

EAI ÁIGGO RIEVDADIT MÁLLE: Seniorráđđeaddi Ajfer Husejin muitala ahte Máhttodepartemeanttas ii leat áigumuš rievdadit sisaváldinmálle medisiidnaohppui.

Stine Lise mielas lea dehálaš ahte leat sierra oahpposajit sámegielagiid várás.

– Dát sámi earri addá maid seamma vejolašvuođa midjiide beassat daidda stuorra oahpuide, dadjá son.

Stine Lise Nordsletta Somby

– Áiggun joatkit bargat ja geavahit áiggi bures dál ovddasguvlui. Mun boađán sihkkarit dál juovlaluomus maid čohkkát skuvlabargguiguin, dadjá joatkkaskuvlla oahppi.

Foto: Ellinor Skartland / NRK

Stine Lise muitala ahte lea gullan kommentáraid ahte earrestudeanttat eai ánssáš sajiid.

– Mun lean hui olu áiggi bidjan skuvlabargguide ja bargan ahte galggan beassat medisiidnaohppui. Mun gal dušše smiehtan ahte mus lea lihkku jos beasan sisa, juste nie mo dat eará medisiidnastudeanttatge.

Korte nyheter

  • En person sendt til UNN etter påkjørsel i Tromsø

    Fredag kveld melder Troms-politiet at en person er blitt påkjørt i Tromsø.

    Meldinga kom like etter klokka 20.

    På X opplyser politiet at en person er kjørt til UNN.

    Skadeomfanget er foreløpig ukjent.

    – Vi jobber på stedet med å få klarhet i hendelsesforløpet.

  • Badjel 2 proseantta nissoniin snuvssejit áhpehisvuođa čađa

    Álbmotdearvvašvuođa (FHI) logut čájehit ahte 5,4 proseanta buot nissoniin snuvssejit áhpehisvuođa álggus. Dušše bealli dain, sullii 2,3 proseantta, nagodit heaitit snuvssemis go leat áhpeheamit, čállá P4.

    Jagi 2023 dieđihedje 761 nissona ahte sii snuvssejedje go šadde mánáid ládje. 319 nissoniin snuvssejedje ain go áhpehisvuohta nogai.

    - Dát han suorggahahttá hui ollu, go mii diehtit ahte das sáhttet leat stuorra váikkuhusat mánnái, lohká Kreftforeningen váldočálli Ingrid Stenstadvold Ross aviisii.

    Son čujuha dasa ahte váttisvuođat nugo vuolit riegádahttindeaddu ja stuorit riska áratriegádeapmái, sáhttet čuožžilit jus snuvsse dan botta go lea áhpeheapme.

    Mánná sáhttá maid oanehis bottu heaitit vuoigŋamis dahje oažžut vigi baksamis ja guomis.

    - Lea hui dehálaš heaitit. Ja jáhkán eanaš nissonolbmot dihtet dan, dadjá son.

    23 proseantta Norgga nissoniin gaskal 25 ja 34 jagi snuvssejit.

    Hvit snus.
    Foto: Øyvind Sandnes / NRK
  • Fortsetter med rovdyrkonsultasjoner neste uke

    Klima- og miljødepartementet, Sametinget og Norske Reindriftsamers Landsforbund (NRL) hadde i dag sitt andre konsultasjonsmøte om tiltak knyttet til forvaltningen av rovvilt.

    Heller ikke i dette møtet ble de enige om alt, og derfor fortsetter konsultasjonene i neste uke.

    Sametingsråd Berit Marie P.E. Eira, som representerer Flyttsamelista på Sametinget, forteller at de nå først kan ta fatt på de reelle konsultasjonene som angår rovdyrproblematikken.

    – Staten startet konsultasjonene med det som målsetting at i bytte mot disse rovdyrtiltakene skulle reindriftsnæringen gå med på planlagte energiutbygginger i reindriftsområder, sier Eira.

    Dette ble blankt avvist fra Sametinget. Hun påpeker at det oppleves som svært urimelig å komme med slike krav, all den tid Sametinget og reindrifta i flere år har fortalt om hvor store utfordringer reindrifta har med rovdyrtap.

    – På dagens møte ble det omsider enighet om at disse konsultasjonene dreier seg kun om rovdyrproblematikken, forteller Eira.

    Klima- og miljødepartementet har ikke hatt anledning til på kommentere denne saken i dag. På e-post svarer de NRK at henvendelsen besvares mandag.

    Det gjenstår fortsatt flere punkter for partene, og de skal møtes igjen neste uke. Hensikten med tiltakene er å redusere rovvilttrykket i reinbeiteområder der det skal gjennomføres utbygginger.

    Før partene gikk hver til sitt i dag, ble de imidlertid enige om et par hastetiltak som skal gjelde allerede fra i dag.

    – Blant annet skal det nå gis skadefellingstillatelse raskere enn det som er tilfelle i dag. Og vi har også gitt klar beskjed om at slik skadefelling også skal gjelde ørn, sier Eira.

    Selv om flere tiltak kan bli besluttet og settes i verk som følge av disse konsultasjonene, ber regjeringen relevante forvaltningsmyndigheter følge opp og iverksette disse tre tiltakene umiddelbart:

    1. Miljødirektoratet skal ha en økt innsats for å gjennomføre ekstraordinære uttak av jerv, med særlig fokus på områder hvor det over tid har vært store tap til jerv og i områder med bestandstall som har ligget over det regionale bestandsmålet. Uttak i eller i tilknytning til kalvingsområder for tamrein skal prioriteres.
    2. Der lisensfelling ikke gir tilfredsstillende uttelling, skal miljøforvaltningen så langt det er mulig sørge for at resterende kvote tas ut i de områdene der lisensfellingskvote er gitt. Uttak i eller i tilknytning til kalvingsområder for tamrein skal prioriteres. Miljødirektoratet skal gi dette svært høy prioritet.
    3. Senket terskel for skadefelling av rovdyr i kalvingsområder for tamrein som ligger innenfor prioritert yngleområde for rovvilt, innenfor rammene av rovviltforliket.