Hopp til innhold

Universitetet i Tromsø glade for flere studieplasser – medisinstudenter er skeptiske

Universitetet i Tromsø får 100 millioner til å utdanne flere samiske og norske leger. Nå er studenter bekymret for at fremtidens leger i nord kan bli dårligere.

Loga ášši sámegillii dás.

Stine Lise Nordsletta Somby

SAMISK SPRÅKKVOTE: Stine Lise Nordsletta Somby går tredje året på Samisk videregående i Karasjok og skal søke på medisinstudiet via samisk språkkvote i vår.

Foto: Ellinor Skartland / NRK

Universitetet i Tromsø er det eneste universitetet i landet som får flere plasser ved medisinstudiet.

Med cirka 100 millioner fra statsbudsjettet skal de opprette 30 nye studieplasser for å utdanne flere leger i nord.

Det betyr også flere samiske studenter får studieplass.

Tredobler samisk språkkvote

Nå reserverer UiT seks studieplasser til samiskspråklige søkere på medisinstudiet. Det er en tredobling fra det som før bare var to kvoteplasser.

Stine Lise Nordsletta Somby (18) fra Karasjok tror hun har en god sjanse til å komme inn på medisinstudiet i Tromsø.

– Den samiske kvoten gir oss den samme muligheten som andre søkere til å komme inn på de store, populære studiene, sier Nordsletta Somby.

Stine Lise Nordsletta Somby

Stine Lise tror det er større sjanse for å komme inn på studiet nå som studieplassene på samisk språkkvote økes fra to til seks studenter.

Foto: Ellinor Skartland / NRK

Kamp om pasientene

Påtroppende leder i Norsk medisinstudentforening, Erlend Sæther, er glad for at det skal bli flere leger i nord.

Likevel er han bekymret for at det skjer på bekostning av kvaliteten på studiet.

– Det kommer jo ikke til å gå utover de som er studenter nå, men jeg tror det er mange som lurer på hvordan dette skal gå for de kommende studentene, sier Sæther.

Erlend Sæther, Norsk medisinforening

Påtroppende leder i Norsk medisinstudent forening Erlend Sæther tror det kan avskrekke studenter fra å søke jobb på UNN om de ser at legene kommer i skvis og må prioritere studenter foran pasienter, eller motsatt.

Foto: PRIVAT

Erlend Sæther er selv fjerdeårsstudent ved medisinstudiet i Tromsø og forteller at det har vært opptil ti studenter per pasient under praktisk undervisning ved Universitetssykehuset i Nord-Norge.

– Det som er vår styrke i Tromsø er at vi har tett kontakt med pasientene, primærhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten. Om dette ikke blir gjort på en god måte så er vi i fare for å miste de fortrinnene vi har hatt, forteller Sæther.

Må sikre lærekraft

Rektor ved UiT Dag Rune Olsen har fått med seg medisinstudentenes bekymring, men har tenkt på mulige løsninger.

– Når vi skal ta opp flere så må vi bare sikre oss at vi har flere lærerkrefter slik at de nye studentene også får god undervisning. Det får vi anledning til gjennom de budsjettene vi får tildelt. Og eventuelt også flere lesesalsplasser og andre auditorier hvis de er nødvendige, sier Olsen.

Dag Rune Olsen, UiT

VELKOMMEN: Rektor ved UiT, Dag Rune Olsen gleder seg til å ønske nord Norges fremtidige leger velkommen til medisinstudiet ved UiT.

Foto: UiT

Gjennom økningen av studieplasser på medisinstudiet, satser også UiT på å øke samisk kompetanse i helsetjenesten.

Flere samiskspråklige leger

Prorektor ved UiT Kathrine Tveiterås forteller at de var enige med Kunnskapsdepartementet om at det var på tide å øke kvoteplassene.

– Det å ha et mer målrettet fokus på å få utdannet flere hvert eneste år mener jo vi vil kunne være et bidrag til nettopp det å øke andel av leger som kan snakke samisk, sier Tveiterås.

Kathrine Tveiterås

PÅ TIDE: Prorektor ved UiT Kathrine Tveiterås er fornøyd med at universitet tredobler opptaket av søkere på samisk språkkvote.

Foto: David Jensen / UiT

Likevel ønsker UiT å endre opptaket til medisinstudiet for å sikre at enda flere med samisk språkkompetanse blir tilbudt studieplass.

– Det gjør jo at de aller mest kvalifiserte, som garantert hadde fått plass uansett, er de som fyller disse kvotene, forteller Kathrine Tveiterås.

Kunnskapsdepartementet svarer i en e-post til NRK at det er ingen planer om å endre opptaksmodellen for dette studiet.

Populært studie

Stine Lise tror likevel at å prioritere skolearbeid blir hennes vei inn på medisinstudiet.

– Jeg har satt av mye tid til skolearbeid slik at jeg skal komme inn på medisinstudiet. Jeg tenker at jeg er heldig om jeg kommer inn på studiet, på lik linje som de andre søkerne på medisinstudiet, avslutter Stine Lise.

Stine Lise Nordsletta Somby

MOTIVERT: Selv om det nå er flere medisinstudieplasser på samisk språkkvote fortsetter Stine Lise med å jobbe med skolearbeid for å fortjene en studieplass ved medisinstudiet i Tromsø.

Foto: Ellinor Skartland / NRK

Les også Brukar tid på attestar til forkjølt ungdom – mens 200.000 står utan fastlege

Emilie Skrede og Henrik Stavland

Korte nyheter

  • Avslutter vindkraftplaner: – Vi var veldig tydelige

    Loga sámegillii.

    I går kom beskjeden om at Trøndelag-baserte Aneo AS avslutter vindkraftplanene i Måsøy i Finnmark.

    Prosjektet var planlagt på Nipfjellet, hvor reinbeitedistrikt 16 Marbolon har beiteområde.

    – Det var en god nyhet. Det var godt å høre at de stopper planen, iallfall for nå.

    Det sier reindriftsutøver John Mathis Utsi. Han sier at hvis turbinene hadde blitt satt opp på Nipfjellet, hadde de mistet beiteområder.

    – Det er et utstrakt fjell, og vi hadde mistet beiteområdet. Fjellet er såpass høyt, at hvis det hadde kommet industri dit, så hadde de unngått hele området. Det var vi tydelige på.

    Et enstemmig planutvalg stemte imot vindkraftplanene, forteller Utsi, og de har opplevd god dialog med vindkraftselskapet.

    – Det må jeg si, dialogen har vært god. Vi har hatt dialog per telefon og e-post, og et dialogmøte. Så kom den beskjeden i etterkant, at de avslutter planene.

    John Mathis Utsi
    Foto: Åse M.P. Pulk/Sametinget
  • Loahpahit bieggafápmoplánaid: – Leimmet hui čielgasat

    Les på norsk.

    Ikte bođii diehtu ahte Trøndelaga fitnodat Aneo AS ii áiggo šat bargat viidáseappot bieggafápmorusttetplánaiguin Muosáin Finnmárkkus.

    Plána lei cegget bieggaturbiinnaid Niipavárrái, gos Marbolon siiddas leat guohtuneatnamat.

    – Lei hui buorre ođaš. Gal mii liikuimet go bođii diet diehtu ahte bissehit, goit dán vuoru, dien plána.

    Dan muitala boazodoalli John Máhtte Utsi. Utsi dadjá ahte jus ledje ceggen turbiinnaid Niipavárrái, de ledje sii massit boazoguohtuneatnama.

    – Dat lea viiddis várri, ja dat livčče buot manahuvvot dat boazoguohtuneana, go dat lea dan mađe alla eana ahte jos dohko lei boahtit diekkár industriija, de ledje garvit jo olles dan guovllu. Dainna mii leimmet hui čielgasat.

    Ovttajienalaš plánalávdegoddi jienastii bieggafápmoplánaid vuostá, muitala Utsi, ja bieggafápmofitnodagain lea maid leamaš buorre gulahallan.

    – Dan gal ferten dadjat ahte gulahallan gal lea leamaš buorre. Mis lea leamaš gulahallan sihke telefovnna ja e-poasttaid bokte, ja okta gulahallančoahkkin. Ja de bođii dan maŋŋá diet diehtu, ahte sii loahpahit plánaid.

    John Mathis Utsi
    Foto: Åse M.P. Pulk/Sametinget
  • Britisk museum kjøper inn samisk kunst

    Loga sámegillii.

    Det nasjonale museet for moderne kunst i Storbritannia, Tate Modern London kunngjør at de oppretter et eget fond for innkjøp av samisk og inuittisk kunst.

    Det skriver Artnews.

    Fondet skal bidra til innkjøp av kunst fra urfolkskunstnere og nordområdene.

    – Etter Veneziabiennalen 2022 har interessen for samisk kunst stadig økt, uttaler direktør Karin Hindbo ved Nasjonalmuseet i Oslo til nettstedet.

    Tate Modern har allerede kjøpt inn sitt første samiske verk, «Guržot ja guovssat / Spell on You!» (2020) av kunstner Outi Pieski.

    Med dette blir hun den aller første samiske kunstneren som museet har kjøpt inn i løpet av sin 24 årige virksomhet.

    Pieski stiller for tiden ut sine verk på Tate St. Ives i Cornwall. Utstillingen varer til 6. mai.

    Outi Pieski dáidagiinnis
    Foto: Anne Olli