Stegene mot kokende laksekulper

Det kan bli mange ganger så mye fisk i Tanavassdraget dersom fisket reguleres riktig, mener norske og finske forskere. De siste årene har laksefisket i samtlige elver i Finnmark vært formidabel, kun i Tanavassdraget har det vært historisk lavt.

Forfatningen til vassdraget er så dårlig at allerede før kystfisket starter er det for få fisk å ta av, ifølge lakseforskerne på både norsk- og finskside av Tana.

Det vil si for lite laks til at de har en mulighet til å reprodusere seg.

Kan åttedobles

Overfiske har ført Tana i dette uføret. Situasjonen for sideelvene er kritisk.

Noen av sideelvene mangler tusenvis av laks. I en av sideelvene, Kárášjohka, kom det i 2010 kun 1200 laks opp i elva, og i 2012 ble antallet estimert til 3600 laks.

Dersom gytebestandsmålet oppnås, altså potensialet, så vil Kárášjohka kunne romme nesten 30.000 laks i år med normal overlevelse i havet. Nesten åtte ganger så mange som i 2012, som endel fiskere beskrev som et ganske bra år.

– I andre elver ville man stoppet fisket

Alle sideelvene til Tana er i dårlig forfatning. I de øverste elvene viser det seg at én fjerdedel av laksen som tilhører disse elvene tas på kysten, halvparten i hovedelva Tana, og kun vel én tiendedel i selve sideelven.

Nesten all laksen som skal til sideelvene er tatt før gytingen, kun en tiendedel av laksen som kommer inn fra havet får gytt.

– En slik tilstand som Tana er i ville ført til full stopp i fisket i hvilket som helst annet vassdrag i Norge, bekreftet Arne Eggereide fra Direktoratet for natorforvaltning (DN).

Det som har gjort reguleringer av Tana vanskelig er at det er en grenseelv mellom Finland og Norge.

En tredjedel av vassdraget grenser til Finland, mens to tredeler er i Norge. Eggereide er en av delegatene som skal forhandle en ny felles bærekraftig forvaltning for vassdraget.

Jobber for en verdifull rettighet

I Tana har deler av lokalbefolkningen garnrett, mens største delen har stangrett. I tillegg er det mange turistfiskere, spesielt på finskside. Flere har uttrykt sin bekymring for å miste denne retten til å fiske.

– Hovedmotivasjonen er å få på plass et system som sikrer at folk kan bruke rettigheten i fremtiden, sier Tana-væring og lakseforsker Morten Falkegård.

For å kunne ha en rettighet som er verdt noe så er man nødt til å ha laks å fiske etter. Uten at fisket er bærekraftig så hjelper ikke rettigheten til å fiske, siden man ikke har noe å bruke retten til, forklarer forsker Falkegård ved Norsk institutt for naturforskning (NINA).

– Få nok laks tilbake

– Fokuset er å få nok laks tilbake i vassdraget. Da er det plass nok til alle å fiske, både for de med fiskerett som ønsker å fiske med garn og de som kommer til vassdraget på besøk for å fiske med stang.

Slik bør målsetningen for norges mest produktive laksevassdrag være, ifølge forskeren.

Norge er nå inne i forhandlinger med Finland for å få til felles fiskeregler for Tanavassdraget. Landene er enige om at noe må gjøres. De har bare ennå ikke diskutert konkret hva.

• Les også: Skal få laksen tilbake til Tana

Mulige reguleringer

Sturla Brørs fra DN har i en årrekke jobbet med vassdraget. Han har for lokal-befolkningen på åpne møter lagt frem de ulike metodene for å få laksestammene tilbake på fote.

Forhandlerne ønsker tilbakemeldinger fra lokalbefolkningen om hva de mener er beste metode. En solid lokalforankring er meget viktig for delegasjonen.

Disse måtene vurderes:

1. Tidsbegrensninger på fisket
2. Geografiske fredningsbestemmelser
3. Begrense fiskeinnsatsen
4. Redskapsbegrensninger
5. Direkte fangstbegrensninger
6. Terskelverdier
7. Kombinasjoner av de ovennevnte

(Artikkelen fortsetter under boksen.)

– Sesongstarten er nøkkelen

Brørs henviste til hvordan disse metodene har fungert i andre vassdrag i Norge. Der det har vist seg at tidsbegrensning er en av de mest effektive metodene.

– Fiskestarten bør reduseres, det er nemlig slik at i Tanavassdraget kommer laksen som skal til sideelvene Kárášjohka og Iešjohka først, sa Brørs.

Ifølge Brørs vil begrensning i antall laks man kan ta per sesong kun hjelpe dersom det er svært lavt. Døgnkvotene må være så lave som én laks per døgn for å gi reell avkastning.

Soneindeling, med begrensning av antall fiskere, og egne fredningssoner har man blant annet hatt god erfaring med i øvrige vassdrag i Finnmark.

– Starten av sesongen er viktigst for gytebestandene i sideelvene. Nøkkelen for å berge disse elvene ligger der, forklarte Falkegård som fungerer som rådgiver for delegasjonen.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

Oppbygningen vil ta opptil 35 år

Rådgiver ved DN, Kjell-Magne Johnsen, viste hvordan laksestammene tar seg opp ved å halvere det totale fisketrykket på stammene. Dersom et barn fødes nå vil det være godt opp i 30 årene før målet er nådd.

Den nederste sidelven Máskejohka vil kunne bygge seg opp i løpet av åtte år. Kárášjohka som en av de øverste sideelvene ca 25 år. Mens Lákšjohka som renner ut nedenfor Sirma vil bruke 35 år.

Det viser seg at sideelvene med storlaks vil bygge seg opp fortere, siden rognproduksjonen til storlaks er mye større enn til smålaks.

Men et varsko er at dersom overlevelsen i havet er dårlig i alle disse årene, vil ikke stammene bygge seg opp i det hele tatt.

– Dersom man etter seks år ikke ser at stammene bygger seg opp, så må man vurdere ytterligere begrensninger i fisket, mener Johnsen, som i likhet med Falkegård, også er fra Tana.

Mer laks enn hele resten av Norge

De siste ti årene har de store toppene i fangsten i vassdraget forsvunnet. Den totale fangsten på norsk- og finskside har variert mellom 63 - 110 tonn. Noe som regnes for lavt i det svære vassdraget. Under sjølaksefisket tas omtrent samme mengde.

Potensialet for Tanavassdraget er enormt. Tilsammen med sjølaksefiske kan man med de rette tiltakene ha årlige fangster på opptil 600 tonn. Mer enn den totale fangsten for alle de resterende lakseelvene i hele Norge tilsammen.