Hopp til innhold

– Tidenes beste laksesommer

Fiskere både i Tana og Alta gleder seg over eventyrlig laksefiske denne sommeren.

BeskánLuossaRock, laksefiskere

Det er ikke bare deltakerne i sommerens BeskánLuossaRock i Karasjok som har fått laks. Fiskere i Tana og Alta melder om bra fangster.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

– Jeg pleier ikke å opplyse om hvor mange laks jeg har fått. De som har vokst opp med laksefiske langs Tanaelva har lært at man aldri forteller om sin laksefangst til andre, men denne sommeren er eventyrlig, sier laksefiskeren Andreas Njarga i Tana.

Den erfarne stengselsfiskeren har plassen sin nederst i Tanaelva.

– Jeg har personlig aldri opplevd bedre laksesommer enn i år. Jeg har fisket i to fangstuker og i dette tidsrommet har jeg tatt den laksen som jeg trenger. Her er nok både til meg selv, kona mi og hele familien.

Forskerne advarer om lite laks

I løpet av de siste årene har flere forskere kommer med advarsler om at det er lite laks i Tanavassdraget.

Tanalaksen beskrives som en truet art, som står i fare for å forsvinne helt hvis ikke fisket begrenses snarest.

Andreas Njarga på sin side kan melde om gode fangster i sine stengsler de to siste årene. Derfor stiller han spørsmål ved forskernes informasjon.

– Forskerne ser ut til å ha bestemt seg for at det er lite laks i Tanavassdraget. Laksen her er iferd med å forsvinne. Da må jeg spørre om hvor fisken kommer fra. Faller de fra himmelen ned i Tanaelva? Eller hvordan henger dette sammen? spør Njarga.

Det ble i 2012 innført nye reguleringer i fisket, blant annet begrensninger i garnfisket. Likevel økte uttaket til garnfiskerne med 8 prosent i forhold til 2011.

– Har ikke opplevd maken

Skillefjorden er en fjordarm av Altafjorden, og der kan fisker Torbjørn Olsen melde om at han er overlesset av smålaks.

Olsen har fisket siden 1950 og aldri opplevd maken.

– Dette må være en gladmelding av de sjeldne for dem som er bekymret for laksebestanden. Årets fangst så langt har kun bestått av ren havlaks. Ikke en oppdrettslaks så langt, sier en fornøyd Olsen til Altaposten.

Han mener det ikke er grunn til bekymring for laksestammen, skal man dømme etter tilgangen på smålaks så langt i år.

– Jeg har ikke vært borte i noe så vanvittig eventyrlig som i år. Her har man til og med måttet øke frysekapasiteten for i det hele tatt å kunne ta vare på all fisken, opplyser han til avisa.

Korte nyheter

  • Sámemusea Siida evttohassan Jagi eurohpalaš musean

    Sámemusea Siida lea finálaevttohassan Jagi eurohpalaš musean 2024. Vuoiti válljejuvvo Portugala Portimãos miessemánu 4. beaivve European Museum of the Year Award konfereanssas, čállá Siida musea preassadieđahusas.

    – Mii illudat go miehtá Eurohpá leat fuomášan Siidda ođasmuvvama ja min máŋggabealat riikkaviidosaš barggu sápmelaš kulturárbbi ovdii, lohká museahoavda Taina Pieski.

    Mannan jagi gallededje 138 000 olbmo musea, 68 000 dain fitne geahččamin čájáhusaid.

    Jagi eurohpalaš musea tihttelis gilvalit 50 musea 24 riikkas. Dát bálkkašupmi lea juhkkojuvvon juo 47 jagi.

    Siida museum, Finland
    Foto: Ilkka Vayryneninfo / Siida sámi museum
  • Sámi filmmat Oscar bálkkašumi museas

    Dán vahkku leat čájehan árktalaš guovllu muitalusaid The Academy Museum, dahje ge Oscar bálkkašumi museas Los Angelesas čalmmustahttin dihte Eanabeaivvi, čállá Internašunála Sámi Filbmainstituhtta preassadieđáhusas.

    – Midjiide lea stuorra gudni go beassat dáppe čájehit sámi ja árktalaš eamiálbmogiid filmmaid. Lean sihkar dán rahpat olu ođđa uvssaid filbmamáilmmis min filbmadahkkiide, dadjá Internašunála Sámi Filbmainstituhta direktevra Anne Lajla Utsi.

    Earret eará čájehedje Suvi Westta ja Annsi Kömi, Ken Are Bonggo ja Joar Nanggo, Hans Pieskki ja Elle Márjá Eirra dokumentáraid. Dan lassin lágidedje ságastallamiid filbmadahkkiiguin.

    Academy Museum of Motion Pictures lágidii doaluid ovttas Internašunála Sámi Filbmainstituhtain.

    Bird Runningwater (helt til venstre) ledet samtalen som ble holdt etter filmvisningen av arktiske urfolksfilmer på The Academy Museum med filmskaperne Anna Hoover (andre fra venstre), Ken Are Bongo (i midten), Hans Pieski (andre fra høyre) og Elle Márjá Eira (helt til høyre).
    Foto: Michelle Mosqueda / Academy Museum Foundation
  • Biebmobearráigeahčču ii leat šat vuostá bieggaturbiinnaid

    Varanger Kraft Hydrogen fitnodat lea mearridan sirdit plánejuvvon bieggaturbiinnaid mat livčče sáhttán nuoskkidit Bearalvági juhkančázi.

    Diibmá Biebmobearráigeahčču ii miehtan dasa ahte bieggafápmoguovllu viiddidit Rákkočearus, jus datte ribahit golgat kemikálaid de dat golggašedje juhkančáhcái.

    Dál ii leat Biebmobearráigeahčču šat vuostá viiddideami go fitnodat mearridii sirdit njeallje turbiinna, mat livčče sáhttán nuoskkidit juhkančázi.

    Rákkonjárgga orohaga jođiheaddji Johan Magne Andersen fuolastuvvá go gullá NRK:s ahte áigot fas sirdit turbiinnaid.

    – Dát lea ođas midjiide, lohká Andersen.