Hopp til innhold

Festival med scenekunst, akrobatikk og verdensrekordforsøk

Vårscenefest i Tromsø inneholder både det spektakulære, det særegne og det mer dagligdagse. Fellesnevneren er samisk kultur.

Ola Stinnerbom

MYE TRENING: Ola Stinnerbom opplyser at han har brukt 15 år på å trene seg opp til kunne prøve seg på verdensrekorden i håndstående dans.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

– Jeg vil prøve å sette ny verdensrekord i håndstående dans. Det opplyser den samiske multikunstneren Ola Stinnerbom til NRK.

Gjeldende verdensrekord er satt av kanadieren Gordon Lindsay og lyder på 14 minutter og 8 sekunder.

– Det kreves mye trening. Så må du huske at det er farlig å stå opp ned for lenge. Alt blod havner i hodet. Det tar rundt fire-fem års trening å ikke få alt blod i hodet, forklarer Stinnerbom.

Tror du at du klarer verdensrekorden?

– Det vet man aldri. Det er ulikt på ulike dager. Vi får se hvordan det føles når jeg er i gang på fredag, sier multikunstneren bosatt i Västra Ämtervik i Värmland i Sør-Sverige.

– Jeg tror han vil gruse verdensrekorden. Det tror jeg han klarer, tror programrådsmedlem i Vårscenefest, Stein Bjørn.

Ola Stinnerbom

ALLSIDIG: Ola Stinnerbom er danser, koreograf, mimekunstner, akrobat, joiker, musiker, komponist, samisk håndverker, håndverker, trommeslager, maskemaker og forsker.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Mange jern i ilden

Årets Vårscenefest preges av samisk språk, kultur og scenekunst. Festivalen åpnes onsdag formiddag og avsluttes lørdag.

Temaet for i år er samisk scenekunst. Alle forestillinger, alle samtaler, alt under Vårscenefest 2022 har et samisk fokus.

Stein Bjørn

GLEDER SEG: Programrådsmedlem Stein Bjørn ser frem til spennende dager.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

– Det er et veldig artig stunt. Scenekunst rommer nemlig så mye. Et verdensrekordforsøk på å danse på hendene er også scenekunst, fastslår Stein Bjørn.

Stinnerbom er samisk tradisjonsbærer, multikunstner og utøvende kunstner.

61-åringen har jobbet med scenekunst i over 30 år. Han har produsert over 100 scenekunstoppsetninger og danseforestillinger.

– I gamle dager var det slik kraftmåling, idrett og utfordringer var en del av den samiske kulturen. Flere kilder viser at samene holdt på med akrobatikk. Det man i dag kaller for nysirkus, er ikke noe nysirkus. Det er ursirkus, forklarer Stinnerbom.

Ola Stinnerbom SGP 2018

Ola Stinnerbom vant sangdelen i Sámi Grand Prix 2007 med sangen «Snowflow». 

Foto: Berit Solveig Gaup / NRK

Stinnerbom har deltatt to ganger i Sámi Grand Prix i Kautokeino. I 2007 ble han nummer to med sangen «The godness of the bear».

I 2008 vant han hele greia med sangen «Snowflow».

Allsidig program

Den offisielle åpningen av Vårscenefest 2022 er onsdag formiddag.

Det er satt opp en stor lavvo midt i torget. Her holdes både åpningen og flere andre arrangementer.

– Temaet i år er samisk scenekunst. Festivalen ligger i Tromsø og her bor det mange samer. Alle forestillingene har enten et samisk tema eller samiske scenekunstnere. Vi kommer til å ha mange samtaler hvor vi diskuterer samisk scenekunst, opplyser Bjørn.

Et av temaene er samiske scenekunstneres situasjon i Russland nå i forbindelse med krigen i Ukraina.

Rådstua

Mange av forestillingene vises på Rådstua, som ligger et kort steinkast fra rådhuset i Tromsø.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Stinnerbom sier at Vårscenefest betyr mye for samiske scenekunstnere.

– Vårscenefest er en fantastisk mulighet etter to år med pandemi. Dette er en kraftsamling for samisk scenekunst. Festivalen varer i flere dager og det kommer folk fra store deler av verden, sier Stinnerbom og smiler bredt.

Ulv & Ugle av Camilla Therese Karlsen

Ulv & Ugle av Camilla Therese Karlsen.

Foto: Christiane Meyer / Christiane Meyer

Korte nyheter

  • Samisk høgskole: Mange søkere, men lærere mangler

    På Samisk høgskole merker det stor interesse for å lære seg samisk.

    Mange har søkt til samisk for nybegynnere, som kalles SÁL1 og SÁL2.

    Til sammen er det 70 søkere.

    – Vårt problem er at vi ikke har nok fagfolk som kan undervise i samisk, opplyser rektor Liv Inger Somby ved Samisk høgskole.

    Hun forteller at skolen nå jobber knallhardt strategisk for å finne folk som kan jobbe hos dem og undervise nybegynnere i samisk.

    – Hvis vi lykkes å få en eller to lærere, kan vi fordoble antallet studenter. Da har vi ikke bare 15, men 30 studenter, forklarer Somby.

    Utfordringen til Samisk høgskole er at det er mange som starter på masterutdanning i samisk, men mange blir ikke ferdige med utdanningen.

    – De bruker så lang tid. Derfor får vi ikke mange nok som har nok kompetanse til å undervise i høgskolen, forklarer Somby.

    Loga sámegillii

    Liv Inger Somby
    Foto: Privat
  • Sámi allaskuvla: Olu ohcit, muhto oahpaheaddjit váilot

    Sámi allaskuvllas oidnet, ahte dál lea stuorra beroštupmi oahppat sámegiela.

    Ollugat leat ohcan sámegiela easkkaálgi kursii, man gohčodit SÁL1 ja SÁL2.

    Buohkanassii leat 70 ohcci.

    – Min váttisvuohta lea, ahte mis eai leat doarvái fágaolbmot geat sáhttet oahpahit sámegiela, muitala Sámi allaskuvlla rektor Liv Inger Somby.

    Son lohká allaskuvlla dál bátnegáskki bargat strategalaččat gávdnat olbmuid geat sin lusa sáhtášedje boahtit bargui ja oahpahit sámegiela easkkaálgiide.

    – Jus oažžut vel ovtta dahje guokte oahpaheaddji, de sáhttit duppalastit studeantalogu. Dalle eai leat dušše 15 studeantta, muhto 30, čilge Somby.

    Sámi allaskuvlla hástalus lea, ahte máŋggas álget sámegiela masterohppui, muhto máŋggas eai geargga oahpuin.

    – Dat ádjánit hui guhká. Danne eat oaččo doarvái olbmuid geain lea gelbbolašvuohta oahpahit allaskuvllas, čilge Somby.

    Les på norsk

    Liv Inger Somby
    Foto: Ođđasat / NRK
  • I dag feires kvenenes språkdag

    I dag feires kvenenes språkdag, kväänin kielipäivä, i hele landet.

    Dagen markeres til minne om offisiell anerkjennelse av det kvenske språket den 26. april i 2005.

    Loga sámegillii

    Kvenflagget
    Foto: Arne Ivar Johnsen / NRK