Hopp til innhold

Sliter med å komme til enighet om gruver

De tre sametingene er nå samlet i Umeå – de har det vanskelig med å komme til en felles gruveerklæring.

Parlamentariker konferanse

SAMISK TOPPMØTE: På parlamentariker konferansen i Umeå prøver nå de tre sametingene om å enes om en felles uttalelse om utnyttelse av naturressurser.

Foto: Thomas Sarri / Sameradion

I dag skal det finske, det norske, og det svenske Sameting vedta en felles erklæring om utnyttelse av naturressurser.

Så langt har det vært vanskelig å komme til en enstemmig mening, skriver oddasat.se.

Sametingene samlet i Umeå

Sametingene på både norsk og finsk side er kritiske til utkastet som nå foreligger.

De er nå samlet i Umeå på en felles parlamentariker konferanse, som arrangeres hvert tredje år.

Vanskelig å støtte erklæringen

Isak Mathis O. Hætta fra listen fastboende i Norge er en av dem som synes det er vanskelig å gi sin tilslutning til forslaget lagt frem.

– Det spiller ganger ikke det samiske samholdet. Mange samer lever av gruvene, og jeg kan ikke godta forslaget slik det står nå, sier Hætta til oddasat.se.

Veikko Guttorm

Veikko Guttorm fra det finske Sametinget er kritisk til uttalelsen som nå ligger på bordet.

Foto: Nils-Josef Labba / SVT Sápmi

Et stort flertall av medlemmene i dag ser ut til å være bak erklæringen – men foruten Isak Mathis O. Hætta er også Veikko Guttorm fra Finland kritisk.

– Sametinget kan ikke si at visse næringer ikke er velkomne, det finnes gruver som ikke etterlater seg store spor, sa Guttorm fra talerstolen i Umeå.

Ønsker at alle samler seg om en felles erklæring

Jakt- och fiskesamernas Josefina Lundgren Skerk er leder av arbeidsgruppa som jobber med å utforme deklarasjonen. Hun forteller at den nåværende deklarasjonen er en kraftig kritikk av gruveindustrien.

Lundgren Skerk håper konferansen kan samle seg om erklæringen.

– Konsensus er det generelle prinsippet, og det er klart at vi bør være så forenet som mulig. Jeg tror vi vil ha et overveldende flertall for et sterkt dokument, sier hun.

Korte nyheter

  • Čiekčá vuosttas geardde Sámi ovddas

    Guhtta joavkku servet dán gease Conifa nissončiekčamiidda Bodåddjos.

    Sámi nissonriikkajoavku lea okta favorihtain vuoitit dán gease CONIFA čiekčamiid. Sii oainnat vuite 2022 CONIFA nissončiekčamiid Indias mat ledje vuosttaš stuorát gilvvut.

    Jenny Marie Mannsverk lea okta dan 18 čiekčis váldon mielde ovddastit sámi nissonriikkajoavkku dán gease.

    Son ii leat ovdal čiekčan Sámi ovddas, ja lohká šaddat hui somá ja illuda dasa. – Mun lean maid hui giitevaš go dán vejolašvuođa dál oažžu, lohká Mannsverk.

    Jenny Marie Mannsverk, FA Sápmi
    Foto: Privat
  • Buljo joatká Juoigiid Searvvi jođiheaddjin

    Karen Anne Buljo vuolgá ođđasit jođihit Juoigiid Searvvi. Dát searvi lea ásahuvvon 1988;is ja lea árbevirolaš juigiid várás. Sin doaibma lea ovddidit ja seailluhit árbevirolaš juoigama juoigama.

    Buljo lohká leamaš miellagiddevaš jođihit searvvi ja son lea bidjan olu návccaid dasa. Kontinuitehta lei okta sivva manin son válljii joatkit.

    – Álggus mun ledjen jurddašan ahte in mun joatkke, muhto fuomášedjen ahte gal mun veajan. Ulla Pirttijärvi lei nubbijođiheaddji, ja moai smiehtaime ahte moai jotke.

    Ulla Pirttijärvi Länsman maiddái válljii joatkit doaimmas ja lea searvvi nubbijođiheaddji.

    Karen Anne Buljo
    Foto: Marie Louise Somby
  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK