Hopp til innhold

– Vi sitter ikke på gjerdet

Vibeke Larsen og Arbeiderpartiet har feil fokus, mener Christina Henriksen i NSR, og sier at man må ha tro på eget organ.

Christina Henriksen

Christina Henriksen fra NSR mener det er viktig at man beholder troen på at Sametinget vil få til en endring i mineralloven som sikrer samiske rettigheter, uansett hvem som sitter med regjeringsmakta.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

– Fokuset må være å jobbe fremover og å endre på mineralloven, og ikke minst å ha tro på å klare det, sier sametingsrepresentant Henriksen.

Hun mener Vibeke Larsen henger seg for mye opp i mineralveilederen – veilederen som Sametinget har laget for å sikre samiske rettigheter i de samiske områdene der det er aktuelt med gruvevirksomhet – og sier at det er feil fokus.

Ønsker et samlet Sameting som støtter opp om lokalsamfunnet

– Mineralveilederen har ikke fungert optimalt, derfor bør et samlet Sameting gå inn for å jobbe fremover mot en ny minerallov.

For minstekravet må, ifølge Henriksen, være at de som bor der det planlegges mineralvirksomhet får vite hva som foregår, i tillegg til å sikre langsiktige planer for hvordan en eventuell mineralindustri skal gagne lokalsamfunnene.

– Det er tross alt vi som skal bo der etter at virksomheten avsluttes, sier Henriksen.

Ingen skal forbigås

Sametinget skal ivareta hele det samiske folks interesser, og Henriksen sier det derfor er det viktig at ingen føler seg forbigått. Sametinget har blant annet inngått en intensjonsavtale med gruveselskapet Nussir ASA uten at berørte reinbeitedistrikt er tatt med som part.

– Det kan umulig være hensikten, at rettighetshavere skal forbigås og dermed føle seg presset av Sametinget.

Larsen mener Sametinget setter selv på gangen

Sametingsrådet har kommet med et forslag til plenumsvedtak til neste plenumssamling, med fire punkter når det gjelder mineralsaker:

  1. Sametinget ber regjeringen raskt ta initiativ til konsultasjoner med sikte på endringer av mineralloven slik at den udiskutabelt er innenfor folkeretten.
  2. Sametinget fastslår derfor at det ikke kan gis samtykke til nye tiltak etter mineralloven før loven er endret og fullt ut er i samsvar med folkeretten.
  3. Oppheve mineralveilederen.
  4. Vurdere å si opp avtaler de nå har med gruveindustrien som følge av mineralveilederen.

Vibeke Larsen mener at det med disse vedtaksforslagene kan virke som at Sametinget setter seg selv på gangen, toer sine hender, og håper at alt faller på plass til slutt, med kanskje en liten protest i sluttspurten.

– Vi må ha tro på våres eget organ

Sametinget må forholde seg til sittende regjering, og må derfor konsultere med dem, og derfor mener Christina Henriksen at det er viktig å jobbe fremover og ha tro på å komme igjennom med det man jobber med.

– Vi sitter absolutt ikke på gjerdet, og vi må ha tro på våres eget organ, og dialogen med de statlige myndigheter.

Henriksen sier at sametingsrådet vil det beste for lokalsamfunnene.

– Vi oppfordrer derfor alle til å støtte opp om det vedtaket som er på bordet, oppfordrer Christina Henriksen avslutningsvis.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK