NRK Meny
Normal

Hva er langtidsvirkningene av fornorskningspolitikken?

Manglende skolegang og frafall i videregående skole og dårlig næringsutvikling, er dette resultater av fornorskningen?

Solhov

Solhov folkehøgskole i Lyngen er karakterisert som en høyborg for forskningspolitikken som gikk ut over både samer og kvener.

Foto: Privat

Det er noen av spørsmålene som Norske Kveners Forbund – Ruijan Kveeniliito og Sametinget ønsker svar på i forbindelse med Sannhetskommisjonen for fornorskningen av samer og kvener.

Både NKF og Sametinget gjennomfører nå åpne møter der de ber om innspill fra folk som er berørt av fornorskningspolitikken. Søndag var første møte som NKF inviterte til. Sametinget hadde sitt første møte i Troms på Senter for Nordlige folk i Kåfjord torsdag i forrige uke.

Mange innspill

Oppmøtet har variert noe, i Nordreisa i går kveld var det 17 oppmøtte, mens det i Skibotn mandag var mer labert. Men leder i Norske Kveners Forbund Hilja Huru syns det kommer mye spennende fram på møtene.

Fra møtet på Tromsø museum

Søndag arrangerte Norske Kveners Forbund møte i Tromsø der folk var invitert for å si hva de tenker om arbeidet til sannhetskommisjonen

Foto: Laila Lanes / NRK

– Det jeg syns er mest spennende er langtidsvirkningene som fornorskningen har hatt. For eksempel det at man ikke fikk jord hvis man ikke kunne snakke norsk. Det kan ha konsekvenser som man ser i dag når det gjelder økonomisk utvikling og næringsutvikling i de kvenske områdene, sier hun.

Også det at folk har fått manglende skolegang og konsekvensene av det er et tema som kommer opp.

– Mange har gått på skolen og ikke forstått norsk før langt opp i ungdomsskolen og de har kanskje ikke kunnet studere videre.

Eskild Johansen, som deltok på møtet i Tromsø søndag, er opptatt av at de eldste får fortelle sin historie før de går bort.

– Det gjelder alle de som vokste opp på internat, de familier som mistet jord og fikk ødelagt sine eiendommer, de som opplevde urettferdighet i klasserommet eller i samfunnet ellers, sier han.

Også han mener at fornorskningen kan ha satt sitt preg på den økonomisk utviklingen i flere bygder i Nord-Troms. I og med at folk mistet eiendomsretten til jorda si, mistet de også mulighet til å reinvestere i sine eiendommer.

– Kanskje kan mye av historien til Nord-Troms, som jo har hatt en svak økonomisk utvikling, forklares av deler av fornorskningsprosessen, sier han.

Han tror også det kan forklare noe av frafallet i videregående skole, som jo er størst i Nord-Troms og Finnmark.

Samisk fortsatt ikke helt akseptert

På Sametingets møte torsdag kom tilsvarende temaer opp, forteller Henrik Olsen, daglig leder for Senter for nordlige folk.

– Det har vært ganske mangfoldig tematikk, språksituasjonen i skolen i dag og tidligere, rettigheter, muligheter til næringsutøvelse og hvordan man mener at fornorskningen har påvirket den.

Det kom også fram at det fortsatt ikke er helt akseptert å snakke samisk og at det påvirker ungene i dag, sier han.

Oddvar Ørnebakk, som er med i Norske Kveners Forbund, er fra Skibotn. Der var kvenene mistenkeliggjort lenge etter krigen på grunn av den såkalte «finske fare», de norske myndighetene fryktet kontakten til Finland på grunn av Finlands nære historiske forbindelse til Russland. Det påvirket Skibotnsværingene, forteller Ørnebakk.

Hilja Huru, Oddvar Ørnebakk og Ivar Johnsen

Hilja Huru, Oddvar Ørnebakk og Ivar Johnsen fra Norske Kveners Forbund har store forventninger til sannhetskommisjonen og hva den vil bringe fram av kunnskap om konsekvensene av fornorskningspolitikken.

Foto: Laila Lanes / NRK

– Folkemoralen fikk en voldsom knekk med mistenkeliggjøring. Folk ble forsiktige og likeglade og stilte ikke opp.

Huru har store forventninger til kommisjonen.

– Det er en stor sak, det er omfattende og det er langt tidsrom det er snakk om så jeg forventer at det blir grundig. Og det som er viktig er at alle stemmer blir hørt, det er viktig for den forsoningen man tenker som skal komme ut av dette, sier hun.

Hun håper dette vil gi en oppreisning for kvenene.

– Jeg håper det vil gi mer kunnskap om den situasjonen vi er i og det som har skjedd og det må jo kunne gi noen konsekvenser og noen positive tiltak for oss, sier hun.

Norske Kveners forbund ber folk om å komme med innspill, blant annet kan de sendes til forbundet. Stortinget skal før sommeren avgjøre navn, mandat og sammensetning for kommisjonen.