Hopp til innhold

– Kongens ord betyr mye for samene

Kongen åpnet i 1997 Sametinget med ord som skulle få stor betydning. Om dette ser du i programmet ”De Første Skritt” på NRK1 torsdag kl 20.15.

Kongen åpnet i 1997 Sametinget med ord som skulle få stor betydning.

Kong Haralds tale under sametingsåpningen i 1997 var betydningsfull.

Ole Henrik Magga blir intervjuet.

– Sametinget representerer et folk, sier tidligere sametingspresident Ole Henrik Magga.

Foto: Lasse Østmo / NRK

– Den norske stat er grunnlagt på territoriet til to folk – nordmenn og samer. Samisk historie er tett flettet sammen med norsk historie. I dag må vi beklage den urett den norske stat tidligere har påført det samiske folk gjennom en hard fornorskningspolitikk, sa Kong Harald V under sametingsåpningen i 1997.

Viktige ord

Sametingspresident Aili Keskitalo blir intervjuet.

– Vi skal få være med å styre riket. Slik forstår Aili Keskitalo Kongens ord.

Foto: Lasse Østmo / NRK

Den da avtroppende sametingspresidenten Ole Henrik Magga sier Kongens ord var svært viktige.

– Tydeligere enn det kan man ikke si det, for det forteller at Sametinget er noe annet enn byråkratiske organer – den representerer et folk. Selv om kongemakten i dag er begrenset, har Kongens ord hatt stor innvirkning, sier Magga.

Tillit til Kongen

Dagens sametingspresident Aili Keskitalo beskriver ordene som sterke, og sender gode signaler fra den norske regjeringen til samene og Sametinget.

–Gjennom de ordene fortalte myndighetene at de anerkjente oss som folk, og at de erkjente at vi var i våre områder før Norge ble til. Med det sa de at det også er vårt rike, og at vi skal få være med å styre det.

– For samene betydde det veldig mye at det var Kongen selv som sa dette, fordi samene har tillit til ham. Det som Kongen sier har stor verdi i vårt samfunn. I tillegg at hans ord også er den norske stats syn, sier Keskitalo.

Korte nyheter

  • Vuoruhit sámevaši eastadeami

    Ráđđehus lea bargagoahtán sierra doaibmaplánain sámevaši eastadeami hárrái. Plána galgá leat gárvvis boahtte jagi.

    Dan logai kultur- ja dásseárvoministtar Lubna Jaffery (Bb) sáhkavuorustis Sámedikki dievasčoahkkimii otne.

    Ráđđehus lea aitto ovddidan sierra doaibmaplána rasismma ja vealaheami eastadeapmái ja das namuhuvvui sámevašši. Máŋggas sámedikkis oaivvildedje ahte ráđđehus ferte bargat eanet dáinna ja ministtar dajaige daninassii álggahan dán barggu.

  • Nye «Frost»-filmer

    Disney skal utvikle to nye «Frost»-oppfølgere. Og i den anledningen ønsker Disneys «Frozen»-team å reise tilbake til Norge på inspirasjonstur. De to foregående filmene var sterkt inspirert av norsk natur og samisk kultur.

    Disney-produsent Peter Del Vecho sier til Aftenposten at han vil gjenta suksessoppskriften.

    – Jeg elsket å være på besøk i Norge, og skulle vi få sjansen til å reise tilbake, så gjør vi selvfølgelig det, forteller Del Vecho.

    Noen flere detaljer om filmene, inkludert handling eller hvem som skal regissere dem, er ikke kjent.

    «Frost 3» får ikke premiere før i 2025.

    Ifølge bransjenettstedet The Numbers har selskapet tjent nesten 14 milliarder dollar på franchisen om prinsesse-søstrene Elsa og Anna som lever i et nordlig eventyrland.

    Da «Frost» hadde premiere for ti år siden, ga filmen norsk turistnæring et kjempeløft. Tre måneder etter premieren, var besøkstallene på den engelske versjonen av Visit Norways nettsider tredoblet. Innovasjon Norge anslo at den amerikanske mediedekningen av Norge i forbindelse med filmen hadde en annonseverdi på rundt 188 millioner kroner.

    Pressetur med Visit Norway og Disney produsent Peter Del Vecho
    Foto: Raymond Limstrand Jakobsen / Visit Bodø
  • Sámediggi lea váidán Stáhta luoddadoaimmahaga

    Čakčat álggii Stáhta luoddadoaimmahat buoridit johtolatsihkkarvuođa Várjjatvuon´ davábeale gátti. Veašenjárgga buohta Unjárggas, cuvkejedje smávva bávtti.

    Go Sámediggi dán fuomášii, de gáibidedje ahte geaidnobargu bissehuvvo. Sivva leigo dološ sieidi lei cuvkejuvvon.

    Várjjagis gohčodit sieiddi «noaidek».

    Go gulai mii lei dáhpáhuvvan, de son suhtai.

    – Mu mielas lei váivi. Sámi kultuvrras lea bassi báikkiin ja siiddiin stuorra mearkkašupmi, ja olusat atnet dáid árvvus. Eat sáhte dohkkehit ahte dát biliduvvojit, dadjá sámediggeráđđi Runar Myrnes Balto.

    Danin váiddii Sámediggi Stáhta luoddadoaimmahusa Finnmárkku politiijaide. Politiijat leat dál dutkamin sieidecuvkema.

    Stáhta luoddadoaimmahaga ossodatjođiheaddji, Knut Øvervoll, šálloša dán dáhpáhusa.

    – Jus sii livččii diehtán ahte bávttáš lei sieidi, de eat livččii cuvken dan. Muhto vaikko vel sii iske ja dárkkistedje eará eiseválddiiguin, de eat ožžon áddejumi ahte dáppe ledje kulturmuittut, dadjá Øvervoll.