Hopp til innhold

– Kongens ord betyr mye for samene

Kongen åpnet i 1997 Sametinget med ord som skulle få stor betydning. Om dette ser du i programmet ”De Første Skritt” på NRK1 torsdag kl 20.15.

Kongen åpnet i 1997 Sametinget med ord som skulle få stor betydning.

Kong Haralds tale under sametingsåpningen i 1997 var betydningsfull.

Ole Henrik Magga blir intervjuet.

– Sametinget representerer et folk, sier tidligere sametingspresident Ole Henrik Magga.

Foto: Lasse Østmo / NRK

– Den norske stat er grunnlagt på territoriet til to folk – nordmenn og samer. Samisk historie er tett flettet sammen med norsk historie. I dag må vi beklage den urett den norske stat tidligere har påført det samiske folk gjennom en hard fornorskningspolitikk, sa Kong Harald V under sametingsåpningen i 1997.

Viktige ord

Sametingspresident Aili Keskitalo blir intervjuet.

– Vi skal få være med å styre riket. Slik forstår Aili Keskitalo Kongens ord.

Foto: Lasse Østmo / NRK

Den da avtroppende sametingspresidenten Ole Henrik Magga sier Kongens ord var svært viktige.

– Tydeligere enn det kan man ikke si det, for det forteller at Sametinget er noe annet enn byråkratiske organer – den representerer et folk. Selv om kongemakten i dag er begrenset, har Kongens ord hatt stor innvirkning, sier Magga.

Tillit til Kongen

Dagens sametingspresident Aili Keskitalo beskriver ordene som sterke, og sender gode signaler fra den norske regjeringen til samene og Sametinget.

–Gjennom de ordene fortalte myndighetene at de anerkjente oss som folk, og at de erkjente at vi var i våre områder før Norge ble til. Med det sa de at det også er vårt rike, og at vi skal få være med å styre det.

– For samene betydde det veldig mye at det var Kongen selv som sa dette, fordi samene har tillit til ham. Det som Kongen sier har stor verdi i vårt samfunn. I tillegg at hans ord også er den norske stats syn, sier Keskitalo.

Korte nyheter

  • Bođii 65:in turn EM:as

    Les på norsk.

    Peder Funderud Skogvang bođii 65:in dán jagi turn Eurohpá-meašttirgilvvuin Riminis Itálias.

    Dan čállet Norges Gymnastikk- og Turnforbund iežaset neahttasiidduin.

    Pederis ledje moadde boasttuvuođa, mat dagahedje ahte ii šaddan dat buoremus gilvu dán vuoro, čállá searvi. Almmáiolbmuid junior ja senior gilvvut leat miessemánu 24. beaivvi rájes gitta 28. beaivái.

  • Háliidit priváhta dearvvašvuođafálaldaga Áltái

    Álttá Bargiidbellodat, Guovddášbellodat ja Gurutbellodat lea bargagoahtán oččodit priváhta dearvvašvuođafálaldaga, Aleris bokte.

    Dát ii soabat ráđđehusa strategiijain. Ráđđehus áiggošii uhcit priváhta dearvvašvuođabálvalusaid.

    – Buot buoremus livčče dieđusge jos mis livčče almmolaš dearvvašvuođafálaldat mii nagoda buohkaid dikšut, muhto nu ii leat. Álbmoga bálvalusat leat buot deháleamos, ja mun sávan dat duohtandahkko, dadjá Álttá Bargiidbellodaga Ole Steinar Østlyngen, ja čujuha priváhta dearvvašvuođafálaldahkii.

    Altaposten muitalii áššis vuosttažin.

    Ráđđehusas eai ge doarjjo dán barggu.

    – Geavahit resurssaid hukset priváhta fálaldaga, ii atte buoret dikšofálaldaga álbmogii. Dušše sidjiide geain lea ráđđi máksit iežas lupmas, čállá Dearvvašvuođa- ja fuolahusdepartemeantta stáhtačálli Karl Kristian Bekeng e-poasttas NRK:i.

    Kantar iskos čájeha ahte gávccis logi olbmos háliidit priváhta ja almmolaš buohcciviesuide eanet ovttasbarggu, čoavdin dihtii dearvvašvuođabálvalusa hástalusaid, muitala Anita Tunold, Aleris hálddašeaddji direktevra.

    Ii ge leat vuos mearriduvvon ahte Aleris ásahuvvo Álttá gildii.

    – Jus mii áigot ásahit fálaldaga ođđa báikái, de fertet mii ásahit fálaldaga mas lea buorre dássi, ja ahte dat lea ekonomalaččat gánnáhahtti. Dat leat min prinsihpat, beroškeahttá gosa mii galgat, dadjá Tunold.