– Samekonferansen vedtok endelig veldig sent på kvelden 14. august hvordan det samiske flagget skulle se ut. Til designkonkurransen som var lyst ut kom det 27 bidrag. Vi tre som var i flaggutvalget hadde valgt ut ti kandidater som samekonferansen kunne velge mellom. Den kvelden var jeg fast bestemt på at flagget skulle være ferdig sydd og klar til bruk når konferansen ble avsluttet neste dag, forteller Rose-Marie Huuva.
Kunstneren fra Kiruna i Sverige utgjorde Nordisk sameråds flaggkomitè sammen med Máret Sárá (leder) og Karen Kitti.
Rose-Marie Huuva bak symaskinen på et hotellrom i Åre natt til 15. august 1986.
Foto: Máret Sárá / PrivatSelve oppmålingen av stoff, klipping og sying av flagget ble gjort på et hotellrom i Åre i Jämtland i Sverige.
– Arbeidet gikk veldig bra. Jeg hadde gått til innkjøp av stoff i samiske farger. Så hadde jeg lånt meg en symaskin, og i et hotellrom sydde jeg det samiske flagget. Det var et ganske omfattende arbeid, spesielt var det en utfordring å få til den rundingen som skal være i midten. Det var ikke så lett, men det gikk bra, forteller Huuva.
- Les også:
- Les også:
Forstyrret av et tysk film-team
Som om ikke selve arbeidet var utfordrende nok, så var det i tillegg et uromomemt som gjorde det vanskeligere å konsentrere seg om det som skulle gjøres.
– Vi hadde et tysk film-team som svirret rundt oss hele tiden. De var der for å dokumentere mitt arbeid. De gikk rundt meg hele tiden, men da det ble morgen neste dag så var flagget ferdig, smiler Huuva.
Huuva sier at hun var klar over at dette arbeidet var viktig, men ikke at det var så viktig som det har vist seg i ettertid.
– Jeg visste ikke da at denne nattens arbeid skulle bli historisk.
Mange samer opplevde det som en historisk dag da det samiske flagget vaiet sammen med tre andre nordiske flagg for første gang.
Foto: Máret Sárá / PrivatLederen for Samerådets flaggkomitè, Máret Sárá, forteller til NRK at folk var overrasket da de så det ferdige flagget neste dag.
– Det var ikke særlig mange som hadde forventet at flagget skulle være ferdig. Men mitt mål var at flagget skulle stå klart til bruk. Jeg tror at det som gjorde at flagget fikk en så god mottakelse var at folk kunne se det vaie på flaggstanga, sammen med de andre nordiske flaggene, sier Huuva.
Holdt på å kjøre utfor veien
Rose-Marie Huuva sier at det samiske flagget betyr mye for henne. Hun har gode minner fra natta til 15. august 1986.
– Ofte når jeg ser det samiske flagget så blir jeg varm om hjertet. Jeg husker spesielt første gangen jeg så sameflagget vaie utenfor kommunehuset her i Kiruna. Da ble jeg så forfjamset at jeg nesten kjørte utfor veien. Jeg måtte bare kjøre bort til kommunehuset og spørre om de virkelig ville bruke dette flagget fast. Jeg ble utrolig glad da de svarte ja, minnes Huuva.
NRK Sameradioens reporter Magne Ove Varsi var en av de som rapporterte fra samekonferansen i Åre. Her intervjuer han Máret Sárá.
Foto: Máret Sárá / PrivatMen hun husker også at det noen steder var veldig sterk motstand mot det samiske flagget.
– Blant annet var Jokkmokk kommune sterkt imot enhver bruk sameflagget.
Føler du at sameflagget er del av din historie?
– Jeg var bare den som sydde det første sameflagget designet av Astrid Båhl. Hun vil for alltid stå som designeren av flagget og det er hun som skal ha æren, svarer Rose-Marie Huuva ydmykt.
