Hopp til innhold

Slik ble sameflagget til i et hotellrom i Åre

På morgenen 15. august 1986 var det første offisielle samiske flagget klart til å heises opp.

Rose-Marie Huuva

Om morgenen 15. august 1986 var det første samiske flagget ferdig etter at Rose-Marie Huuva hadde sydd det i et hotellrom i Åre. Da var det bare å stryke det og gjøre det klart til bruk.

Foto: Máret Sárá / Privat

– Samekonferansen vedtok endelig veldig sent på kvelden 14. august hvordan det samiske flagget skulle se ut. Til designkonkurransen som var lyst ut kom det 27 bidrag. Vi tre som var i flaggutvalget hadde valgt ut ti kandidater som samekonferansen kunne velge mellom. Den kvelden var jeg fast bestemt på at flagget skulle være ferdig sydd og klar til bruk når konferansen ble avsluttet neste dag, forteller Rose-Marie Huuva.

Kunstneren fra Kiruna i Sverige utgjorde Nordisk sameråds flaggkomitè sammen med Máret Sárá (leder) og Karen Kitti.

Rose-Marie Huuva

Rose-Marie Huuva bak symaskinen på et hotellrom i Åre natt til 15. august 1986.

Foto: Máret Sárá / Privat

Selve oppmålingen av stoff, klipping og sying av flagget ble gjort på et hotellrom i Åre i Jämtland i Sverige.

– Arbeidet gikk veldig bra. Jeg hadde gått til innkjøp av stoff i samiske farger. Så hadde jeg lånt meg en symaskin, og i et hotellrom sydde jeg det samiske flagget. Det var et ganske omfattende arbeid, spesielt var det en utfordring å få til den rundingen som skal være i midten. Det var ikke så lett, men det gikk bra, forteller Huuva.

Forstyrret av et tysk film-team

Som om ikke selve arbeidet var utfordrende nok, så var det i tillegg et uromomemt som gjorde det vanskeligere å konsentrere seg om det som skulle gjøres.

– Vi hadde et tysk film-team som svirret rundt oss hele tiden. De var der for å dokumentere mitt arbeid. De gikk rundt meg hele tiden, men da det ble morgen neste dag så var flagget ferdig, smiler Huuva.

Huuva sier at hun var klar over at dette arbeidet var viktig, men ikke at det var så viktig som det har vist seg i ettertid.

– Jeg visste ikke da at denne nattens arbeid skulle bli historisk.

Sameflagget i Åre 15. august 1986

Mange samer opplevde det som en historisk dag da det samiske flagget vaiet sammen med tre andre nordiske flagg for første gang.

Foto: Máret Sárá / Privat

Lederen for Samerådets flaggkomitè, Máret Sárá, forteller til NRK at folk var overrasket da de så det ferdige flagget neste dag.

– Det var ikke særlig mange som hadde forventet at flagget skulle være ferdig. Men mitt mål var at flagget skulle stå klart til bruk. Jeg tror at det som gjorde at flagget fikk en så god mottakelse var at folk kunne se det vaie på flaggstanga, sammen med de andre nordiske flaggene, sier Huuva.

Holdt på å kjøre utfor veien

Rose-Marie Huuva sier at det samiske flagget betyr mye for henne. Hun har gode minner fra natta til 15. august 1986.

– Ofte når jeg ser det samiske flagget så blir jeg varm om hjertet. Jeg husker spesielt første gangen jeg så sameflagget vaie utenfor kommunehuset her i Kiruna. Da ble jeg så forfjamset at jeg nesten kjørte utfor veien. Jeg måtte bare kjøre bort til kommunehuset og spørre om de virkelig ville bruke dette flagget fast. Jeg ble utrolig glad da de svarte ja, minnes Huuva.

Máret Sárá blir intervjuet av Magne Ove Varsi

NRK Sameradioens reporter Magne Ove Varsi var en av de som rapporterte fra samekonferansen i Åre. Her intervjuer han Máret Sárá.

Foto: Máret Sárá / Privat

Men hun husker også at det noen steder var veldig sterk motstand mot det samiske flagget.

– Blant annet var Jokkmokk kommune sterkt imot enhver bruk sameflagget.

Føler du at sameflagget er del av din historie?

– Jeg var bare den som sydde det første sameflagget designet av Astrid Båhl. Hun vil for alltid stå som designeren av flagget og det er hun som skal ha æren, svarer Rose-Marie Huuva ydmykt.

Korte nyheter

  • Ođđa sámediggeválggaid ferte lágidit maŋimustá geassit

    Sámedikki ságadoalli Pirita Näkkäläjärvi ii sáhte vel dadjat, maid ođđa válggaid lágideapmi johtilis áigetávvaliin mearkkaša, dieđiha Yle Sápmi.

    Alimus hálddahusriekti (AHR) dagai historjjálaš mearrádusa, go mearridii vuosttaš geardde, ahte Suoma sámediggeválggaid galgá lágidit ođđasit.

    Ođđa válggaid galggašii sámediggelága mielde lágidit guovtte olles mánu geažes das, go válggaid gomiheames lea mearriduvvon.

    AHR presideanta Kari Kuusiniemi dulkojumi mielde ođđa válggaid galgá lágidit geassemánu loahpa rádjai.

    Pirita Näkkäläjärvi
    Foto: Ođđasat / Yle Sápmi
  • Eai beasa gieldda gohčodit Pajalan kunta

    Ruoŧa ráđđehus hilgu Pajala gieldda ohcamuša geavahit meänkieli nama «Pajalan kunta» gieldda bálddalas namman, čállá Fria Tider áviisa.

    Ráđđehus mieđiha, ahte lea vuogas čalmmustahttit veahádagaid ja nannet veahádatgielaid.

    Almmatge deattuha ráđđehus, ahte ii ovttage gielddas Ruoŧas leat eambbogo okta almmolaš namma. Sii livčče spiehkastan dás jus livčče dohkkehan ohcamuša.

    Fertešii lágaid rievdadit jus galggašii sáhttit gielddaide dohkkehit eambbogo ovtta nama.

    Meänkieli
    Foto: Svenske Tornedalingers Riksforbund – Tornionlaaksolaiset
  • Gielddaluohti bohciidahttá digáštallama

    Gáivuona gielddastivra evttoha dohkkehit sierra luođi gielddaluohtin. Dát ii oro buohkaid mielas nu buorre jurdda, go sin oaivila mielde ii leat Gáivuonas iežas juoiganárbevierru.

    – Mun in leat luođi vuostá. Luohti lea juoga mii gulai ja ain gullá boazodoalliide ja sámiide geain dát lea oassi iežaset kultuvrras, čilge gáivuotnalaš Levin Mikkelsen.

    Guovddášbellodaga gielddastivrraáirras Svein Oddvar Leiros dat evttohii, ahte Gáivuonas galggašii leat gielddaluohti. Son ii leat ovttaoaivilis Levin Mikkelsen čilgehusain.

    Guovddášbellodaga gielddastivrraáirras Svein Oddvar Leiros dat evttohii, ahte Gáivuonas galggašii leat gielddaluohti. Son ii leat ovttaoaivilis Levin Mikkelsen čilgehusain.

    – Min gielddas lei dáruiduhttin dievaslaš. Dákkár oaivilat gullet dan áigái. Su suokkardallan čájeha, ahte Gáivuonas juigojuvvui. Nu ahte ii leat duohta ahte Gáivuonas ii leat juigojuvvon, lohká Leiros.

    Herman Rundberg ja su joavku Manne dat leat ráhkadan dán luođi.

    – Luođi mihttomearri ii lean suhttadit olbmuid, muhto digáštallan lea bures boahtin, árvala Rundberg.

    Gáivuona gielddastivra ávžžuha sidjiide ovddidit máhcahemiid gielddaluođi birra. Áigemearri lea dán mánu maŋimuš beaivve.