NRK Meny
Normal

Sameflagget har på 30 år gått fra å være kontroversielt til å være samlende

15. august 1986 ble det samiske flagget offisielt godkjent.

Sameflagget på 10m x 7,5m

Illustrasjonsbilde av det samiske flagget. I dag er det 30 år siden flagget offisielt ble godkjent.

Foto: Piera Balto / NRK

Gunvor Guttorm

Rektor Gunvor Guttorm.

Foto: Máren Iŋgá Baer / NRK

– I dagens samiske samfunn er det samiske flagget et viktig symbol for det samiske folket. I 1986 ble det vedtatt at flagget skal brukes av samene både på norsk, finsk, svensk og russisk side av grensen. Derfor er den blitt et symbol for samisk fellesskap, sier rektor Gunvor Guttorm ved Samisk høgskole i Kautokeino.

Rektoren opplyser at flagget brukes spesielt i nordisksamiske eller fellessamiske sammenhenger.

– Flagget føles av mange som samlende for det samiske folket. Vi kan ellers være sterkt knyttet til våre respektive nasjonalstater, men flagget er med på å gi en slags samisk fellesskapsfølelse. Det tror jeg betyr mye i det samiske samfunnet, mener Guttorm.

Offisielt godkjent i Norge

Det samiske flagget ble formgitt av den samiske kunstneren Astrid Båhl fra Skibotn i Troms.

Flagget er basert på et sameflagg som allerede var i bruk siden 1977 på landsbasis, lansert av kunstneren Synnøve Persen og lokalt i Karasjok siden 1962 av Marit Stueng.

Astrid Båhl

Sameflaggets mors, Astrid Båhl.

Foto: Karen Anne Kildedam / NRK

Flagget ble i 2003 i Norge offisielt anerkjent gjennom endringer i Sameloven og Lov om flagging på kommunenes offentlige bygninger.

Rektoren sier hun merker at det samiske flagget står sterkt blant de fleste samer etter kun 30 års eksistens.

– På grunn av at flagget ses på som noe som er et felleseie i det samiske folket, så brukes den også ganske ofte. Jeg tror at sameflagget brukes oftere enn flaggene til nasjonalstatene i forskjellige sammenhenger, sier Guttorm.

– Det samiske folket har æren for flagget

Da sameflagget ble offisielt godkjent for 30 år siden kom det forskjellige konspirasjonsteorier om etablering av en egen samisk stat og samisk separatisme.

For snart tre år siden var det debatt i det samiske samfunnet om hvem som egentlig bør ha æren for at flagget ble slik vi kjenner det i dag.

Máret Sárá

Máret Sárá var med på å godkjenne det samiske flagget i 1986. Her viser hun stolt hvordan flagget ser ut.

Foto: Dragan Čubrilo / NRK

Som ung politiker var Máret Sárá leder for Nordisk sameråds komite, som gjorde grunnarbeidet i prosessen med å godkjenne det offisielle sameflagget i 1986. Det var Samekonferansen som hadde siste ordet i godkjennelsesprossesen.

– I det offisielle samiske flagget er det brukt farger og symbolikk som er kjente og er blitt brukt av samer i mange generasjoner. Derfor tilhører dette flagget hele det samiske folket og det er folket som har æren for den, uttalte Sárá til NRK.

I Nordisk sameråds flaggkomite i 1986 var Máret Sárá (leder), Rose-Marie Huuva og Karen Kitti. De lyste ut en designkonkurranse og fikk inn 27 bidrag. Av disse tok komiteen ut ti forslag, som ble presentert for Nordisk sameråd. Rådet presenterte disse bidragene for Samekonferansen, som på den tiden var samenes høyeste politiske organ.

Forbudt under Eurovision Song Contest

Våren 2016 ble det samiske flagget igjen gjenstand for debatt. Denne gangen var det i forbindelse med Nesseby-jenta Agnete Johnsen sin deltagelse i Eurovision Song Contest.

Agnete Johnsen med sameflagg

Her er Agnete Johnsen med et samisk flagg.

Foto: Kenneth Hætta / Frilans

Før semifinalene i den europeiske sangkonkurransen ble det nemlig kjent at det vil være forbudt å bruke det samiske flagget i forbindelse med ESC.

Musikkonkurransens regler sier at det kun er tillatt med flagg fra de deltakende land, fra land som tidligere har deltatt, eller fra land som er fullverdig medlem av FN.

Etter mye kritikk fra forskjellig hold, valgte ESC å snu i saken og det samiske flagget ble likevel tillatt brukt.

– Det samiske flagget kan fortsatt være gjenstand for debatt, spesielt utenfor det samiske samfunnet. Det så vi klart i vår da det var snakk om at det ikke ville være tillatt å vifte med det samiske flagget under den europeiske sangkonkurransen i Stockholm. Men internt i det samiske samfunnet er flagget et samlende symbol, sier Gunvor Guttorm.

Sameflagget, det samiske flagget

Sameflagget har i hele dag vaiet så vakkert utenfor Diehtosiida, det samiske vitenskapsbygget i Kautokeino.

Foto: Johan Ante Utsi / NRK

Hvordan vil du feire 30-årsdagen for godkjennelsen av det samiske flagget?

– Jeg har ikke tenkt på noen stor feiring, men jeg kommer selvsagt til å tenke litt over denne flaggdagen. Ved høgskolen har vi heller ikke planlagt noe spesielt i anledning dagen, opplyser rektor Gunvor Guttorm.