– Samekonferansen godkjente da bidraget som Astrid Båhl sendte inn. Det betyr da at Astrid Båhl er sameflaggets «mor» fordi hun har designet det offisielle samiske flagget. De flaggene som har vært i bruk før dette, som jeg blant annet var med på å bruke som Alta-aktivist, ble bare brukt midlertidig for å vise de samiske fargene og hvem vi er, forklarer Máret Sárá.
Som ung politiker var hun leder for Nordisk sameråds komite, som gjorde grunnarbeidet i prosessen med å godkjenne det offisielle sameflagget i 1986. Det var Samekonferansen som hadde siste ordet i godkjennelsesprossen.
– I det offisielle samiske flagget er det brukt farger og symbolikk som har er kjente og er blitt brukt av samer i mange generasjoner. Derfor tilhører dette flagget hele det samiske folket og det er folket som har æren for den, mener Sárá.
I Nordisk sameråds flaggkomite i 1986 var Máret Sárá (leder), Rose-Marie Huuva og Karen Kitti. De lyste ut en designkonkurranse og fikk inn 27 bidrag. Av disse tok komiteen ut ti forslag, som ble presentert for Nordisk sameråd. Rådet presenterte disse bidragene for Samekonferansen, som på den tiden var samenes høyeste politiske organ.
Komiteen hadde innstilt Astrid Båhls bidrag som vinner av designkonkurransen.
– Flere burde ha æren for flagget
Mandag gikk kunstnereen Rannveig Persen i Karasjok ut med at det var hennes søster Synnøve som
. Flagget hadde fargene rødt, gult og blått.– Jeg vet ikke om ting er så nøye er i Sameland. Jeg har flere ganger opplevd at noen lager et uktast. Deretter er det noen andre som flikker litt på dette arbeidet og deretter tar de æren for det hele. Jeg vet ikke om dette er en tradisjon her, sier Rannveig Persen.
Mindre enn to timer etter at NRK hadde et oppslag om dette ble informasjon om Synnøve Persen sameflagg
om det samiske flagget.– Jeg har etter dette oppslaget blitt oppmerksom på at den opprinnelige artikkelen om sameflagget var noe kortfattet, og har nå redigert den så artikkelen gjenspeiler det faktum at flagget som ble vedtatt i 1986 hadde en forhistorie, opplyser fagredaktør Mikkel Berg-Nordlie.
Synnøve Persen er
nå har tatt med flaggets historie i sin artikkel.– Her er det snakk om vår samtidshistorie. Folk må få vite hva som skjedde og hvordan det skjedde. Vi som var med på dette lever fremdeles og vi er fortsatt ved våre fulle fem. Derfor kan folk komme direkte til de som var i sentrum av hendelsene i denne saken, påpeker Synnøve Persen.
– Ikke mitt personlige flagg
Astrid Båhl bor i Skibotn i Nord-Troms og hun tar hele flaggdebatten med knusende ro. Selv har hun aldri vært i tvil om at flagget som har vært brukt offisielt blant samene i snart 30 år, er hennes verk.
– Jeg ser ikke på dette som mitt personlige flagg, men et flagg for hele det samiske folk i fire land. For meg er det viktig å vite at det er jeg som har designet det, sier Båhl.
Synnøve Persen sier at for henne har det aldri vært viktig å ta æren for det samiske flagget vi kjenner i dag som det offisielle samiske flagget.
– Jeg vet ikke om jeg skal kalle mitt flagg fra 1970-tallet som en skisse eller hva man skal kalle det. På den tiden var jeg en aktivist som ikke brydde meg om å be noen slags utvalg om å godkjenne det. En aktivist lager det en aktivist har bruk for, og så begynner man å bruke det, forklarer Persen.
Bare som en kuriositet kan det nevnes at de samiske fargene rødt, gult og blått ble brukt som et omslag i boken «Kátalåga 1971», som ble gitt ut i 1971. Her var det kunstneren Nils Viktor Aslaksen som designet omslaget, i følge informasjon samlet inn av kunstneren Hans Ragnar Mathisen.
Boka er gitt ut av Spesialtrykk A/S i Oslo og laget av trykkeriet Karasjok Produkter.
– Min inspirasjon til det flagget jeg laget i 1977 er hentet fra samiske kofter, samisk håndverk og lignende. Det kan hende at denne boka også er min inspirasjonskilde, sier Synnøve Persen.