Hopp til innhold

Slagkraftig dokument mangler styrke

Grunndokumentet som skulle gitt slagkraft i FNs urfolkskonferanse, mangler den styrken som behøves, mener urfolksrepresentanter.

Aili Keskitalo

Sametingspresident Aili Keskitalo mener at førsteutkastet til grunndokumentet for FNs Verdenskonferanse om urfolk har forbedringspotensial. (Hun er nå på urfolksfestivalen Riddu Riđđu i Manndalen, der bildet er tatt.)

Foto: Vaino Rensberg / NRK

– Vi må nok meddele at vi ikke er helt fornøyde med dokumentet slik det nå foreligger, men på samme tid så er dette bare det første skrittet videre, sier sametingspresident Aili Keskitalo.

Det var på onsdag at president i FNs generalforsamling, John W. Ashe, offentliggjorde grunndokumentet som skal gi grunnlaget for videre forhandlinger opp mot FNs Verdenskonferanse om urfolk.

Konferansen kan være med på å gi urfolk en historisk status, siden de endelig selv skal være med på å forhandle med nasjonalstatene i FN.

Vil påvirke utfallet

Nasjonalstatene vil på bakgrunn av dokumentet beslutte hvilke rettigheter urfolk skal ha i de respektive landene.
Dokumentet er bare et førsteutkast. Nå kan urfolksledere påpeke hvilke mangler det er ved dokumentet.

Per Klemetsen Hætta

NRK Sápmis politiske kommentator Per Klemetsen Hætta forteller at grunndokumentet er svært viktig for urfolk. (Bildet er fra en annen anledning.)


– Vårt formål er å påvirke det endelige dokumentet, slik at det blir bedre, mer konkret, og mer bindende for de statene som til syvende og sist skal stemme over det, forteller Keskitalo.

– Viktig for urfolk

NRK Sápmi politiske kommentator, Per Klemetsen Hætta, er nå i Genève, der generalforsamlingen til FN foregår. Han forteller at urfolksrepresentantene har forskjellige reaksjoner til dokumentet.

– Noen mener at dokumentet er altfor svakt, mens andre igjen sier at det er et såpass grundig dokument, som det er verdt å jobbe videre med, forteller Hætta.

Urfolk verden over har hatt store forventninger til dokumentet.

– Grunnen til at dette dokumentet blir ansett som så viktig er at det gir grunnlaget for de videre forhandlingene, som skal sluttføres under konferansen i september. Dette dokumentet blir selve symbolet og sluttdokumentet for urfolkskonferansen, og da er det klart at urfolk ønsker at det skal være et solid og godt sluttdokument, sier NRKs politiske kommentator.

Arktiske områder med

Aili Keskitalo ser positive ting å ta med fra dokumentet.

– Vi ser at til dels er de arktiske områdenes forslag tatt med i dokumentet, men vi mener at det er et klart forbedringspotensial i teksten og det skal vi jobbe med å få implementert, sier sametingspresidenten avslutningsvis.

Korte nyheter

  • Samisk høgskole: Mange søkere, men lærere mangler

    På Samisk høgskole merker det stor interesse for å lære seg samisk.

    Mange har søkt til samisk for nybegynnere, som kalles SÁL1 og SÁL2.

    Til sammen er det 70 søkere.

    – Vårt problem er at vi ikke har nok fagfolk som kan undervise i samisk, opplyser rektor Liv Inger Somby ved Samisk høgskole.

    Hun forteller at skolen nå jobber knallhardt strategisk for å finne folk som kan jobbe hos dem og undervise nybegynnere i samisk.

    – Hvis vi lykkes å få en eller to lærere, kan vi fordoble antallet studenter. Da har vi ikke bare 15, men 30 studenter, forklarer Somby.

    Utfordringen til Samisk høgskole er at det er mange som starter på masterutdanning i samisk, men mange blir ikke ferdige med utdanningen.

    – De bruker så lang tid. Derfor får vi ikke mange nok som har nok kompetanse til å undervise i høgskolen, forklarer Somby.

    Loga sámegillii

    Liv Inger Somby
    Foto: Privat
  • Sámi allaskuvla: Olu ohcit, muhto oahpaheaddjit váilot

    Sámi allaskuvllas oidnet, ahte dál lea stuorra beroštupmi oahppat sámegiela.

    Ollugat leat ohcan sámegiela easkkaálgi kursii, man gohčodit SÁL1 ja SÁL2.

    Buohkanassii leat 70 ohcci.

    – Min váttisvuohta lea, ahte mis eai leat doarvái fágaolbmot geat sáhttet oahpahit sámegiela, muitala Sámi allaskuvlla rektor Liv Inger Somby.

    Son lohká allaskuvlla dál bátnegáskki bargat strategalaččat gávdnat olbmuid geat sin lusa sáhtášedje boahtit bargui ja oahpahit sámegiela easkkaálgiide.

    – Jus oažžut vel ovtta dahje guokte oahpaheaddji, de sáhttit duppalastit studeantalogu. Dalle eai leat dušše 15 studeantta, muhto 30, čilge Somby.

    Sámi allaskuvlla hástalus lea, ahte máŋggas álget sámegiela masterohppui, muhto máŋggas eai geargga oahpuin.

    – Dat ádjánit hui guhká. Danne eat oaččo doarvái olbmuid geain lea gelbbolašvuohta oahpahit allaskuvllas, čilge Somby.

    Les på norsk

    Liv Inger Somby
    Foto: Ođđasat / NRK
  • I dag feires kvenenes språkdag

    I dag feires kvenenes språkdag, kväänin kielipäivä, i hele landet.

    Dagen markeres til minne om offisiell anerkjennelse av det kvenske språket den 26. april i 2005.

    Loga sámegillii

    Kvenflagget
    Foto: Arne Ivar Johnsen / NRK