NRK Meny
Normal

– Et skritt i riktig retning

President John W. Ashe i FNs generalforsamling snur. Urfolk vil få delta og påvirke under FNs verdenskonferansen om urfolk – om medlemsstatene sier ja.

John Ashe

President John Ashe i FNs generalforsamling er villig til omgjøre sin avgjørelse. Nå er det opp til medlemsstatene.

Foto: Richard Drew / Ap

– Det har vært et krav fra urfolk hele veien at de skal kunne delta og ha påvirkningsmulighet på verdenskonferansen. Det nye forslaget sikrer at urfolk er likeverdig statene i denne prosessen, noe som urfolk nå har akseptert.

Det sier John B. Henriksen, representant for de arktiske urfolksområdene i den globale koordingeringsgruppa for urfolk (GCG) til NRK Sápmi.

Statene skal avgjøre

Bård Glad Pedersen

Statssekretær Bård Glad Pedersen (H) sier at Norge er opptatt av å sikre urfolks deltakelse under FN-toppmøtet.

Foto: Skibstad, Kent / NTB scanpix

Men saken er ennå ikke avgjort. Nå er det opp til medlemsstatene om de vil gå med på urfolks deltakelse i et FN-fora hvor bare stater egentlig har makt. Forslaget er på høring blant medlemsstatene.

Statssekretær Bård Glad Pedersen sier at Norge er opptatt av at forberedelsene gjennomføres etter planen, og at urfolk skal inkluderes som avtalt, noe som også videreformidles til FN.

– Det er selvsagt at urfolk selv skal ha en fremtredende rolle i verdenskonferansen om urfolk. Norges FN-delegasjon i New York fortsetter, sammen med andre land og i nær kontakt med urfolksrepresentanter, dialogen med generalforsamlingens president for å finne en løsning alle kan enes om, sier statssekretæren i en e-post til NRK Sápmi.

To urfolksrepresentanter

Det nye forslaget innebærer at generalforsamlingens president tar på seg det fulle ansvaret med å forhandle om slutterklæringen som verdenskonferansen skal resultere i.

Denne erklæringen vil blant annet gi føringer for hvordan statene skal ivareta, sikre og oppfylle urfolksrettigheter, og er en oppfølging av FNs erklæring av urfolksrettigheter som ble vedtatt i 2007. Forhandlingene skal foregå åpent slik at urfolk kan delta i disse og få si sin mening underveis.

John Bernhard Henriksen, Sametingets internasjonale representant

John B. Henriksen er Sametingets internasjonale representant og har også inntil nylig vært en FN-oppnevnt co-tilrettelegger for verdenskonferansen.

Foto: Berit Nystad / NRK

Som et ledd i at både urfolk og stater skal bli hørt i sluttprosessen, vil Ashe oppnevne to medlemsstater og to urfolksrepresentanter som rådgivere. De totalt fire rådgiverne skal være med i arbeidet med å forme sluttdokumentet.

John B. Henriksen er fornøyd med det nye forslaget.

– Den eneste forskjellen fra det opprinnelige til det nye forslaget er at urfolk ikke har stemmerett til syvende og sist. Men det er den harde realiteten, urfolk er ikke en stat og har derfor ikke stemmerett i FN, men i forhandlingene har urfolk med dette forslaget lik mulighet som statene til å påvirke.

Den globale koordingeringsgruppa for urfolk har mandag denne uken akseptert det nye forslaget, og har også allerede foreslått to urfolksrepresentanter; Mirna Cunningham, fra Miskito-folket i Nicaragua, som også var leder for Permanent Forum for urfolk i 2011, og Les Malezer, fra Butchulla/Gubbi-folket i sørøstlige Australia.

Fra optimisme til opprør

Enkelte urfolksgrupper er kritisk til hvordan verdenskonferansen skal foregå.

Etter mange års forberedelser blant urfolk, med Alta-konferansen sist i fjor sommer, som resulterte i en egen deklarasjon hvor et av hovedpunktene var økt selvbestemmelse for urfolk, var det stor optimisme blant urfolkene.


Generalforsamlingen godtok i 2012 urfolks krav om likeverdig deltakelse i FNs verdenskonferanse om urfolk, og oppnevnte en egen urfolksrepresentant til å forberede konferansen.

John B. Henriksen har siden da fungert som bindeleddet mellom urfolk og medlemsstater, men i tidlig i år kom beskjeden som skapte sterke reaksjoner blant urfolk verden over.

John Ashe ville ikke gjenoppnevne en egen urfolksrepresentant, og til tross for diplomatiske møter hvor urfolksgruppen forsøkte å overtale presidenten, ble avgjørelsen stående. På samme tid bestemte Ashe at urfolk ikke ville være representert ved konferansen på lik linje som medlemsstatene.

Dette har ført til at en av de syv regionale urfolksgruppene, den nordamerikanske gruppa, nå nylig har trukket seg fra forberedelsesarbeidet. I tillegg har de krevd at FN skal avlyse konferansen, og at andre urfolk i verden skal støtte opp under kravet.

Ikke enighet i Nord-Amerika

Urfolk samlet i Alta

Sist sommer samlet det seg mer enn 600 urfolksdelegater fra hele verden i Alta for å forberede seg til verdenskonferansen. Nå har en av de regionale gruppene trukket seg fra arbeidet.

Foto: Åse Pulk

NRK kjenner til at den Nord-Amerikanske urfolksgruppa (NAIPC) fortsatt fastholder sin beslutning, men at det heller ikke der er enstemmighet i avgjørelsen om å fratre prosessen. Det bekrefter Henriksen overfor NRK Sápmi.

– Det er en del urfolksorganisasjoner, grupperinger og andre i denne regionen som formelt har uttrykt overfor FN at de ikke er enige i den Nord-Amerikanske urfolksgruppas håndtering og avgjørelse i saken. Det er med andre ord på langt nær en enstemmig avgjørelse fra Nord-Amerikas urfolk, og noen av dem har signalisert at de fortsatt vil delta i prosessen videre.

NRK Sápmi har forsøkt å få representanter fra NAIPC i tale for en kommentar i saken, og for å høre om de vil vurdere saken annerledes med det nye forslaget, men vi har ikke lyktes med det.

– Et skritt fremover

De seks gjenværende urfolksgruppene som nå utgjør den globale koordineringsgruppa, bestående av urfolksområdene i Afrika, Arktis, Asia, Latin-Amerika og Karibia, Stillehavet og Russland, i tillegg til urfolksungdom- og urfolkskvinner, har valgt en annen strategi.

Heller ikke de anså det opprinnelige forslaget for å være akseptabelt, noe de også sa ifra om, men de ville ikke trekke seg fra forberedelsene umiddelbart.

– Vi må i alle fall prøve ut alle de mulighetene vi har for å få til en endring, og det nye forslaget er et resultat av det arbeidet som er gjort den siste måneden, faktisk de siste ukene. Vi er forpliktet til å forsøke alt, men om det ikke lykkes så vil urfolksgruppene måtte ta stilling til hva vi skal gjøre videre, sier Henriksen.

– Så du ser ikke så mørkt på hvordan utfallet kan bli?

– Ikke ennå, men det er for tidlig å si hva som faktisk blir utfallet her. Men det at generalforsamlingens president formelt har kommet med et nytt forslag betyr at dette er et skritt fremover i riktig retning. Det diplomatiske arbeidet som er lagt ned de siste ukene har resultert i at presidenten er villig til å omgjøre sin avgjørelse om medlemslandene er enige.

– Hvilke stater kan tenkes å gå imot forslaget?

– Vi er fortsatt i uformelle forhandlinger med statene, og jeg vil ikke peke ut enkeltstater nå. Det er klart at det er utfordrende med slike saker, særskilt i FN-systemet, men om man er redd for utfordringer bør man ikke søke seg til slike verv, sier John B. Henriksen, representant for de arktiske urfolksområdene i den globale koordingeringsgruppa for urfolk (GCG).

Årets forumsmøte blir viktig

Om halvannen måned går den 13. sesjonen av FNs Permanente forum for urfolk (UNPFII) av stabelen. Selv om forumet bare vier en dag til å diskutere den kommende verdenskonferansen, er det sannsynlig at nettopp det vil være et av de store temaene som diskuteres i gangene, under lunsjen og i de uformelle møtene mellom urfolk og stater.

John B. Henriksen vil ikke spekulere i om dette også blir en arena der man vil forsøke å få den syvende urfolksgruppa, Nord-Amerika, med på det videre arbeidet. Han medgir imidlertid at felles front vil være styrkende.

– Det beste hadde selvsagt vært om alle urfolksregionene er med i arbeidet, men det er opp til hver enkel gruppe å fatte egne beslutninger. Det er deres avgjørelse, og andre urfolk kan ikke gjøre stort med det uansett.

– Kan det være skadelig for det videre urfolksarbeidet i FN om det ikke er enighet innad, at enkelte stater kan bruke det som en argumentasjon i forhandlingene?

– Det kan tenkes at noen stater vil forsøke seg på en slik argumentasjon, men også medlemsstatene vet at urfolkssamfunnet er stort, og at det er vanskelig å være enig i alle saker. Jeg anser ikke det som et stort problem.